Sanger, musiker og komponist. Foreldre: Lærer Åge H. Jensen (1925–) og Carly L. Lillegård (1926–). Gift med Mai Britt Basgård.

Jonas Fjeld er pseudonym for Terje Lillegård Jensen fra Drammen. Som Jonas Fjeld har han siden tidlig i 1970-årene markert seg som en av Norges ledende artister innenfor rock med sterk inspirasjon fra country og visesang. Gjennom medvirkning i diverse grupper, og som soloartist, har han vært med på å prege utviklingen av norsk populærmusikk gjennom hele denne perioden. Han har også virket som komponist og produsent for andre artister.

Terje Lillegård Jensen er født i Bodø, men vokste opp i Drammen, som også har vært hans hovedbase gjennom hele artistkarrieren. Han ble først kjent tidlig i 1970-årene med Jonas Fjeld Rock'n Rolf Band. Denne gruppen var noe så uvanlig for datidens norske musikkliv som et humoristisk rockeband som opptrådte kraftig sminket og i outrerte kostymer. Alle medlemmene i bandet brukte pseudonym, for eksempel Eple Skrott, Herodes Falsk, Steve Cooling, og altså Jonas Fjeld. Navnet Jonas Fjeld var hentet fra bøkene til den norske forfatteren Øvre Richter Frich, der hovedpersonen bar navnet dr. Jonas Fjeld.

Jonas Fjeld Rock'n Rolf Band gav ut en LP 1973, og året etter kom en ny plate fra Jonas Fjeld og hans band, denne gangen under navnet Jonas Fjeld Bing Bang Band. Terje Lillegård Jensen begynte nå å orientere seg mot en mer seriøs stil, og 1975 kom solodebuten med LPen Take Two Aspirins And Call Me In The Morning, men det var først med The Tennessee Tapes (1977) at den nye retningen i musikken fra Jonas Fjeld virkelig manifesterte seg. På denne og flere påfølgende plater de neste årene startet og utviklet han en egen musikkstil basert på rock og country-elementer. Han oppnådde stor popularitet og anerkjennelse for sine komposisjoner og innspillinger, noe som kulminerte med Spellemannpriser både 1985 og 1986 for platene Neck'n Neck og Time and Motion.

1987 laget han sammen med Ingrid Bjoner et album med tittelen Neonlys på Henrik Wergeland, og 1988 kom Etterlatte sanger i samarbeid med Sidsel Endresen, en plate som gikk mer i jazz-retning. Dette året ble også Jonas Fjeld Band, som foruten Jonas Fjeld bestod av Pål Reinertsen og Bent Bredesen, oppløst, og Jonas Fjeld flyttet til Nashville i USA. Her tilbrakte han ett år og skrev musikk både til seg selv og andre, bl.a. Anne Murray, som han forsynte med sangen Perfect Strangers, som hun gav ut både på et album og på single.

Jonas Fjeld vendte tilbake til Norge 1989 og la de neste årene grunnlaget for flere samarbeidsprosjekter som skulle gi stor uttelling både kunstnerisk og når det gjaldt popularitet og platesalg. Først laget han platen Svært nok for meg, der sangskriver-samarbeidet med Ole Paus ble etablert. 1991 startet også et annet viktig samarbeidsprosjekt: en trio der Jonas Fjeld opptrådte sammen med amerikanerne Rick Danko, fra den kjente gruppen The Band, og Eric Andersen, visesanger med utspring i samme miljø som blant andre Bob Dylan, Joni Mitchell m.fl. Denne trioen gav ut to plater med musikk i grenselandet mellom rock, country og folk. Den første av trioens to plater ble belønnet med den amerikanske NAIRD-prisen for “best contemporary folk album of the year” (1991) og med Spellemannpris i Norge.

De siste årene har Jonas Fjeld viet mye av sin tid til samarbeidet med Ole Paus i duoen To Rustne Herrer. De har skrevet et stort antall sanger sammen, som er spilt inn av duoen på platene To Rustne Herrer og Damebesøk, og som har dannet grunnlaget for forestillinger og turneer som har blitt store publikumssuksesser. Jonas Fjeld har samtidig aktivt fulgt opp sin egen karriere. Som soloartist har han ofte fokusert på et enkelt, akustisk uttrykk, noe som er dokumentert på konsertplaten Nerven i min sang.

    Plateinnspillinger (et utvalg)

  • Take Two Aspirins And Call Me In The Morning, 1975
  • The Tennessee Tapes, 1977
  • Neck'n Neck, 1985
  • Time and Motion, 1986
  • Svært nok for meg (sm.m. Ole Paus, Lynni Treekrem og Knut Reiersrud), 1989
  • Rick Danko, Jonas Fjeld, Eric Andersen, 1991
  • Nerven i min sang, 1994
  • To Rustne Herrer (sm.m. Ole Paus), 1996
  • Voice on the Water, 1999
  • Tidevann, 2001
  • Eget intervju med artisten