“Snowshoe Thompson” ble i løpet av sine 20 år som postbærer over de snødekte Sierra Nevada-fjellene en legendarisk amerikansk eventyrer og skipioner. Han ble et viktig kulturelt symbol for en ung nasjon som ønsket å vektlegge hvordan enkeltindividet med sparsomme midler kunne klare seg på egen hånd i møtet med steile og uberegnelige naturkrefter.
Det er ikke så mye vi vet om Rues liv i Norge. Han vokste opp på gården Rue i Luraasgrende i Tinn. Som ellers i Telemark var bønder og husmenn vant til å bruke ski i arbeid, konkurranse og lek. Allerede som guttunge var han en særdeles dyktig skiløper og kjent for sine dristige utforkjøringer. Faren døde da Jon var to år gammel, og Jon og søsknene hans måtte tidlig hjelpe til å brødfø familien.
I første halvdel av 1800-tallet var levekårene for bønder og husmenn vanskelige også i Tinn, og mange emigrerte til Amerika. Jon og hans mor Gro var med i et følge på 56 tinndøler som i mai 1837 seilte med briggen Njord til New York. Derfra gikk ferden vestover til Albany, til Buffalo og så til bosetningen Fox River sørvest for Chicago. Mange reiste året etter til Shelbyville i Missouri, men der var allerede den beste jorden fordelt, og store deler av følget, deriblant Jon og Gro, reiste videre til Sugar Creek i Iowa. 1846 drog Jon og broren Torstein til Blue Mond i det sørlige Wisconsin, og en tid livnærte de seg som løsarbeidere i storbyen Chicago i Illinois.
Sammen med halvbroren Tore reiste Rue vinteren 1848/49 i retning California med håp om å finne gull. Underveis satset de på kvegdrift og tømmerhugst. 1851 drev Jon en flokk melkekyr til California og slo seg ned i Placerville. Han forsøkte seg også som gullgraver, men endte med å kjøpe seg en liten gård i Putha Creek i Sacramento Valley. Senhøstes 1855 skrev Sacramento Daily Union om problemene med å frakte post over Sierra Nevada-fjellene vinterstid. John A. Thompson, som han nå kalte seg, tok jobben og forvaltet den i 20 år.
3. januar 1856 la Thompson ut fra Placerville på sin første offisielle tur. Mange var møtt frem for å se ham av gårde, og en eller annen ropte: “Lykke til, Snowshoe Thompson!” Tilnavnet ble hengende ved ham, for ski – eller “snowshoes” – var den gang ikke noe vanlig syn i California. Skiene veide 11 kilo og var 2,70 meter lange med innsving. Han hadde videreutviklet de tradisjonelle tåbindingene, og han brukte én lang stav. Postsekken veide rundt 25 kilo. Drøye tre dager brukte han på den 15 mil lange turen over fjellet. Målet var mormon-stasjonen i Utah (fra 1861, da Nevada ble skilt fra Utah, kalt Genoa). Etter at Carson City ble grunlagt 1858, gikk turen dit.
To ganger i måneden fikk nybyggerne på begge sider av Sierra Nevada-fjellene kontakt med omverdenen i de lange vintermånedene. Thompson kom frem – uansett hvor dyp snøen var, hvor lunefulle og voldsomme snøstormene kunne være og hvilke rovdyr han møtte underveis. For å ha minst mulig å bære på hadde han med verken tepper eller gevær, og han brukte tørket kjøtt og kjeks som proviant. Et år krysset han ifølge avisene fjellene 31 ganger. Han gikk seg aldri vill. Selv hevdet han at han holdt kursen ved å lese tegnene som lå i naturen samt ved å bruke en god porsjon sunn telemarksfornuft.
Posten inneholdt ikke bare brev og aviser, og børen kunne bli tung. Thompson fraktet medisin og nødproviant, synåler og lampeglass, og strenger til den lokale felespilleren. Det hendte også at han på turen traff på forkomne gullgravere eller fangstmenn, som han måtte hjelpe tilbake til sivilisasjonen. Thompson skal aldri ha fått noen betaling for sin innsats som postbærer, på tross av flere henvendelser til myndighetene i Washington, D.C.
I begynnelsen av 1860-årene skaffet Thompson seg en gård i Diamond Valley, tett opp mot grensen til Nevada. 1866 giftet han seg med Agnes Singleton, og året etter fikk de sitt eneste barn. De hadde bl.a. 30 kyr, 10 hester og 370 sauer. John A. Thompson døde bare 49 år gammel, sannsynligvis av blindtarmbetennelse, og ble gravlagt på kirkegården i Genoa.
Selv om Snowshoe Thompsons strabasiøse turer over fjellet var reelle nok, ble det etter hvert skapt mange myter om ham, og han deltok gjennom avisintervjuer, brev og samtaler selv svært aktivt til å konstruere og holde liv i disse mytene.