Skuespiller. Foreldre: Handelsmann Johannes Eikemo (1901–77) og Malmfrid Breistein (1908–73). Gift 1) 1969 med Mimmi Nordby (1934–), datter av ingeniør Sverre Nordby og hustru Magnhild, ekteskapet oppløst 1980; 2) 1986 med Helene Sofie Rasmussen (16.8.1968–), datter av cand.mag. Odd Rasmussen (1920–90) og Haldis Jakobsen (1939–), ekteskapet oppløst 1999.

Jon Eikemo er en av de mest markante skuespillerne etter 1960. Han er en allsidig karakterkunstner som har gitt liv til så vel klassiske roller som folkelige kabaretskikkelser, men har kanskje nådd sitt største publikum med opplesninger av Jakob Sandes dikt, ikke minst fremføringen av “Etter ein rangel”.

Eikemo har sine slektsrøtter i Eksingedalen i Nordhordland. Som nummer tre i en søskenflokk på fem vokste han opp i et fargerikt miljø på Breistein i Åsane utenfor Bergen. Faren drev landhandel, og på et lite sted etter krigen var det mer enn en handlebu. Butikken var også en sosial institusjon der praten, sladderen og de gode historiene satt løst. Oppveksten skapte sansen for typer og karakteristiske trekk hos folk fra ulike klasser og miljøer. Eikemo møtte også mennesker som var sterkt preget av krigen, og farens behandling av de svake skapte et ekte samfunnsengasjement. Han lærte også å lese dikt av sin far.

Etter realskoleeksamen 1957 drog Eikemo til Oslo for å begynne i Postverket, men gjøglertrangen tok overhånd, og 1958 kom han inn på Statens Teaterskole ved første forsøk. Han studerte også to semestere ved Royal Academy of Dramatic Art i London.

Jon Eikemo debuterte 1961 som Paul i Medmenneske på Riksteatret, der han var ansatt til 1963. Senere har han vært engasjert ved Fjernsynsteatret 1963–65, Det Norske Teatret 1965–67, Nationaltheatret 1968–69 og 1970–72, Den Nationale Scene 1969–70 og 1972–75 og Oslo Nye Teater 1975–78. Fra 1978 har han vært fast knyttet til Det Norske Teatret, som han både språklig og slektsmessig føler en naturlig tilknytning til. På morssiden er Jon Eikemo i slekt med skuespillerne Rasmus og Olai Breistein, som begge var engasjert ved nynorskscenen fra starten 1913.

Eikemo er en karakterskuespiller med et sterkt personlig uttrykk – både språklig og fysisk. Det viste han i tittelrollene i Peer Gynt (1969) og Georg Büchners Woyzeck (1975) på Den Nationale Scene. Ellers har Bertolt Brecht stått sentralt i karrieren. Hans tvisynte verfremdungsteknikk og politiske opprør forløste nye sider hos eksingedølen. Det begynte med tittelrollen i Schweyk i annen verdenskrig på Den Nationale Scene 1972, med Wolfgang Pintzka fra Berliner Ensemble som instruktør. Dette samarbeidet fortsatte på Det Norske Teatret 1987 med drukkenbolten Puntila i Herr Puntila og drengen hans Matti. Året før spilte Eikemo Feltkokken i Mor Courage, satt i scene av Brecht-eleven Peter Palitzsch. 1978 hadde han den finske Brechteksperten Ralf Långbacka som instruktør da han tolket Pierpont Mauler i Heilage Johanna frå slaktehusa. Seks år senere spilte han Pave Urban VIII i Galileis liv i Stein Winges regi.

På Det Norske Teatret har Jon Eikemo fremstilt en rekke sentrale klassiske roller: Hjalmar Ekdal i Ibsens Vildanden (1981), Narren i Shakespeares Kong Lear (1983), tittelrollen i Goethes Faust (1985), Oronte i Misantropen (1997) og Arnolphe i Hustruskolen (1998) av Molière og Holbergs Jeppe (1999).

Den folkelige gjøgleren markerte seg frodig i Prøysen-kabaretene Når groværet kjæm (1980) og Nå seile vi på Mjøsa (1989), som Roy i musikkspillversjonen av Trost i taklampa (1984), Nils i Brørne Østermanns huskors (1992) og i monologen Absalon Holmarøy og kvinnene hans av Ingvar Moe (1994). Eikemo har samarbeidet med vestlandsdramatikeren Norvald Tveit i flere sammenhenger: 1983 regisserte han komedien Vi som elskar mor på Det Norske Teatret, og han har spilt småbrukeren Lars Bøvik både i musikkspillversjonen av Splint og i folkekomedien på flere scener.

Den lekne og infame satirikeren Eikemo har utfoldet seg sprelsk på ABC-teatret, Chat Noir og i sommerrevyer over hele landet.

Eikemo har hatt egne underholdningsprogrammer i fjernsynet, og en rekke enmannsopptredener over hele landet, der han i monologer, viser, dikt og direkte prat med publikum har vist sitt samfunnsengasjement. 1985 gav han ut en samling frodige vitser og historier fra teaterlivet, For open scene.

Eikemo er en fremragende formidler av småkårsfolkets dikter Jakob Sande. 1979 fikk han Spellemannprisen for en plate med Sande-dikt, og 1992 Kritikerprisen for enmannsforestillingen Jakob Sande & Jon Eikemo, trur eg…, en av de største suksessene i Det Norske Teatrets historie.

Eikemo har spilt i en rekke filmer, bl.a. hovedrollen i Sverre Udnæs' Øyeblikket (1977), røveren Jonatan i Folk og røvere i Kardemomme by (1988) og narkospaneren i Karachi (1989). Også på TV har han skapt markante karakterer: Hagelin i Quisling-serien, Wilhelm Frimann Koren Christie i 1814 og tittelrollen i Kong Sverre.

Jon Eikemo har vist sitt sterke engasjement for fred, miljø og rettferdighet i mange sammenhenger, og under EU-striden 1994 markerte han seg sterkt på Nei-siden.

Ved siden av arbeidet som skuespiller driver han slektsgården i Eksingedalen som fritidsbonde. Han er æresmedlem i World Wild Life, og har sittet i Norsk Språkråd.

Eikemo har mottatt en rekke priser og stipend.

  • Jakob Sande, LP, 1979
  • For open scene, 1985
  • Jakob Sande og Jon Eikemo, trur eg ..., Det Norske Teatret 1991
  • Det Norske Teatret 75 år,1988
  • TFL,1991
  • A. Olden: Jon Eikemo ... trur eg,1992
  • HEH 1994
  • Det Norske Teatrets arkiv
  • samtale med Jon Eikemo