Faktaboks

John Herstad
Født
10. juli 1936, Bergen
Virke
Historiker og riksarkivar
Familie
Foreldre: Vannverkskontrollør Johan Emil Herstad (1896–1967) og Astrid Johannessen Lundberg (1906–96). Gift 20.7.1963 med Kari Elbjørg Lange (17.3.1942–), datter av støperiarbeider Reidar H. E. Lange (1909–82) og Ingeborg Kristine Haraldsen (1906–94).

Som riksarkivar i perioden 1982–2006 ledet John Herstad omdanningen av det norske arkivverket til å kunne møte kravene i informasjonsteknologiens tid. Han var drivkraften bak arkivloven som ble vedtatt 1992, og han styrket arkivbevaringsarbeidets rammevilkår og muligheter for gjennomslag både nasjonalt og lokalt.

Herstad vokste opp i Bergen, Tysnes og Laksevåg og tok examen artium i Bergen 1956. Etter ettårig befalsskole begynte han å studere filologi ved Universitetet i Bergen (UiB) og ble cand.philol. med historie hovedfag 1963. Han var vitenskapelig assistent ved Historisk institutt ved UiB 1963–67, amanuensis samme sted 1967–71 (avbrutt av et halvt år ved University College i London 1970) og 1971–74 førsteamanuensis. 1974 ble han utnevnt til dosent i historie ved Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) ved Universitetet i Tromsø og var professor i historie samme sted 1980–82.

I universitetstiden hadde Herstad verv av faglig, forskningspolitisk og administrativ art. Som instituttformann (dekanus) ved ISV 1976–79 var han engasjert i oppbygging av det samfunnsvitenskapelige fagområdet ved det nye universitetet. Herstad var medlem av Rådet for humanistisk forskning i Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) 1976–81 (ordfører fra 1979). I denne tiden stod han bak programmet for kvensk og samisk historie og språk. Han var formann i styret for NAVF 1988–91, ordfører for Nordisk samarbeidsnemnd for humanistisk forskning 1979–81 og norsk medlem av styret for the European Science Foundation i Strasbourg.

Herstads eget forskningsfelt har ligget innen norsk historie 1660–1850. Hovedverket er avhandlingen I helstatens grep. Kornmonopolet 1735–88, som også er en studie av forvaltning og beslutningsprosesser på 1700-tallet. Historikeren Ståle Dyrvik har karakterisert den som et arbeid som “har løfta norsk og dansk 1700-talsforsking eit langt steg framover”.

Da Herstad ble utnevnt til riksarkivar 1982, stod Arkivverket overfor nødvendige og gjennomgripende endringer både administrativt og faglig. Herstad greide gjennom et nært samarbeid med Kulturdepartementet å få opprettet to nye statsarkiv (Tromsø og Kongsberg), og alle Arkivverkets institusjoner fikk nye eller utvidede lokaler i hans funksjonstid. Både magasinkapasiteten og mengden bevart arkiv i Arkivverket er blitt fordoblet. Herstad var også en viktig drivkraft bak opprettelsen av interkommunale arkivordninger i de fleste av landets fylker, og han bidrog til å styrke arbeidet med bevaring av privatarkiv. Herstad var opptatt av å bedre arkivenes tilgjengelighet for brukerne ved katalogisering samt presentasjon av samkataloger og arkivkilder via Internett. Arkivloven (i kraft fra 1999) betydde en viktig styrking av arbeidet, men var også en del av en prosess for å samordne og utvikle faglig metode og regelverk. Her må en særlig nevne håndtering av arkivmateriale på elektroniske medier, hvor Norge står i fremste rekke internasjonalt.

Herstad stod bak opprettelsen av arkivfagstudiet ved Universitetet i Oslo (fra 1992). Sammen med Norsk Arkivråd stiftet han Norsk Arkivakademi, som tilbyr kompetanseoppbygging til arkivfolk i forvaltningen. Han initierte arkivfaglig forskning, utarbeidelse av håndbøker for forskere og lærebøker for arkivfagstudenter, og han grunnla skriftserier for arkivfaglig litteratur.

Som riksarkivar var Herstad bl.a. medlem av Rådet for Taushetsplikt og forskning (fra 1982), Riksbibliotekrådet (1984–95), interimsstyret/styret for Rikspolitisk Senter Eidsvoll 1814 (1996–99) og Den norske nasjonalkommisjon for UNESCO (1996–99). Han var engasjert i nordisk og internasjonalt faglig samarbeid og satt i flere ledende posisjoner i International Council on Archives. Sammen med den danske riksarkivar sluttførte Herstad den dansk-norske arkivsak gjennom den dansk-norske arkivavtale av 1991. Saken har røtter tilbake til 1814 og gjelder overføring av arkiver fra foreningstiden fra Danmark til Norge.

John Herstad ble utnevnt til ridder av den islandske Falkeorden 1998, og 2005 fikk han kommandørkorset av St. Olavs Orden. Han gikk av som riksarkivar ved nådd aldersgrense 2006.

Verker

    Et utvalg

  • Foreningsliv i Bergen 1814–1850, i BHFS 65, Bergen 1965, s. 7–122
  • Folkemengdens bevegelser i Bergen stift 1735–1820. Tall og fakta, i BHFS 69/70, Bergen 1970, s. 122–143
  • Bispelistene som kilde til eldre norsk befolkningsstatistikk, trykt i Heimen bd. 16, 1975, s. 609–628 og s. 689–704
  • Folkevekst, åkerbruk og kornimport i Norge tidlig på 1800-tallet, i HT, bd. 59, 1980, s. 355–388
  • 1982–2001: Tallrike artikler i arkivfaglige tidsskrifter
  • Brennevinspolitikk i Norge 1735–1757, i K. Bäck m.fl.: Skog och brännvin. Studier i näringspolitiskt beslutsfattande i Norden på 1700-talet, 1984, s. 101–127
  • I helstatens grep. Kornmonopolet 1735–88, 2000
  • De 43 spørsmål, en arkivnær introduksjon til politiske og administrative prosesser, i K. M. Røgeberg (red.): Norge i 1743. Innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske kanselli, bd. 1, 2003, s. 9–40

Kilder og litteratur

  • HEH 1994
  • K. J. Bråstad m.fl. (red.): Med Clio til Kringsjå. Festskrift til riksarkivar John Herstad, 2002
  • årsmeldinger fra Universitetet i Tromsø og Arkivverket
  • avis- og tidsskriftartikler
  • muntlige kilder