Pressemann. Foreldre: Redaktør Ingvald Seland (1876–1954) og Bertha Helene Haugland (1884–1916). Gift 1937 med Solveig Abrahamsen (17.12.1910–24.6.2002), datter av skipsfører Nicolay Abrahamsen (1880–1959) og Sophie Andersen (1885–1957). Brorsønn av Hans Seland (1867–1949).

Johannes Seland var journalist og redaktør for Fædrelandsvennen i Kristiansand fra 1946 til 1979. Under den annen verdenskrig var han med i etterretningsarbeid og måtte flykte til London 1942. Der var han bl.a. redaktør av Det frie Norge.

Seland sa selv at han var predestinert til å bli journalist, siden faren var kjent pressemann og redaktør av avisen Agder i Flekkefjord i mer enn 50 år. Han fikk sin første artikkel på trykk i farens avis 15 år gammel. Der fikk han også opplæring som typograf og arbeidet som journalist 1931–33, før han tok examen artium ved privat gymnas i Flekkefjord 1933. Året etter tok han studentkurset ved Treider Handelsskole i Oslo. Også hans bror Gudmund ble en kjent pressemann som redaktør og eier av Agder.

Johannes Seland vokste opp i et sterkt religiøst hjem og fikk avholdssaken og målsaken inn med morsmelken. Han var politisk engasjert i Venstre og var vararepresentant til Stortinget 1954–57 og ordfører i Kristiansand i flere perioder.

Bare 22 år gammel ble Seland redaktør for den nystartede avisen Vest-Agder i Farsund 1934. Han fortsatt frem til juni 1940, da han nektet å la seg innordne i den tyske okkupantmaktens presseregime. Han spilte en sentral rolle i etterretningsgruppen Cheese og fôret den britiske etterretningstjenesten med viktig materiale i perioden 1941–42. 1942 måtte han flykte til Storbritannia via Sverige etter at to av gruppens medlemmer var skutt av tyskerne.

Seland var sekretær ved Regjeringens informasjonskontor i London 1942–45 og holdt flere hundre foredrag om Norge og Norges sak. Han var også redaktør av Det frie Norge 1943–45 og formann for eksilorganisasjonen Norsk Journalistlag 1944–45. Ved krigens avslutning var Seland innrullert i den norske hær med kapteins grad og stilt til disposisjon som informasjonsoffiser for Distriktskommando Sør. Han var NTB-korrespondent i London 1945–46.

1946 vendte Seland tilbake til Norge for å overta som redaktør av Fædrelandsvennen, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1979. 1972 opplevde han sin mest dramatiske periode som redaktør, da avishuset til Fædrelandsvennen ble ødelagt ved en sprengningsaksjon og brann, utført av en ung typograflærling i bedriften. Huset ble siden gjenoppbygd. I Selands redaktørperiode ble Fædrelandsvennen Sørlandets dominerende avis med en opplagsøkning fra rundt 10 000 til 30–40 000.

Seland var kjent for sitt internasjonale engasjement og var aktiv i flere organisasjoner som kristiansandsavdelingene av Norges Forsvarsforening 1948–51, Foreningen Norden 1954–59 og FN-sambandet 1961–65. Han var norsk utsending til FNs generalforsamling 1957. Seland var varamedlem til styret i Norsk Presseforbund 1947 og 1952 og medlem av styret i Norsk Redaktørforening 1955–70.

Seland var forfatter av flere bøker om lokalhistorie og næringsliv, inkludert 100-årsberetningen til Fædrelandsvennen 1975. Hans mest kjente bok er en biografi over historikeren Macody Lund, som kom ut 1971. Han fortsatte å skrive i Fædrelandsvennen etter at han ble pensjonist, og hans artikler om mennesker og forhold i landsdelen var svært populære.

  • En by og en bank. Farsunds historie og Farsunds sparebanks 100 års historie, 3 bd., Farsund 1947
  • Martin Mosvold. Mannen og verket. 1876 – 17. oktober – 1956, Kristiansand 1956
  • Rederen og skipet. Kristiansand og Mandal fra seil til damp og diesel. 1909 – Christanssands Rederforening – 1959, Kristiansand 1959
  • Hunsfoss fabrikker gjennom 75 år. 1886 – 17. mars – 1961, Kristiansand 1961
  • O. P. Moe & søn. Jubileumsskrift. 1815–1965, Kristiansand 1965
  • Macody Lund. Et hjerte i en kruttønne, 1971
  • Med Fædrelandsvennen i hundre år. 3. juli 1875–1975, Kristiansand 1975
  • Nes sparebank 1876–1976. Bygda, byen og banken gjennom hundre år, Flekkefjord 1976
  • Et handelshus i Kristiansand, Kristiansand 1982
  • Mennesker jeg møtte, Kristiansand 1990
  • Stud. 1933, 1958
  • R. W. Erichsen (red.): For ytringsfrihet, 1960
  • Pressefolk, 1967
  • Norsk redaktørforening 1950–1970, 1970
  • J. Seland: Med Fædrelandsvennen i hundre år, Kristiansand 1975
  • R. Ottosen: Fra fjærpenn til Internett, 1996
  • M. Eide: Den redigerende makt, 2000
  • E. R. Jensen: nekrolog i Aftenp. 7.1.2000
  • E. R. Jensen: De satte det på trykk, Kristiansand 2003
  • HEH, flere utg