Fiskeskipper, fiskebåtreder og politiker. Foreldre: Fisker og handelsmann Ole Lars Johansen (kalt Ola Ryggefjord) (1872–1947) og Beret Marie Larsdatter (1869–1944). Gift 1921 med Hildur Elisif Gregersen (2.12.1897–30.6.1977), datter av fisker og handelsmann Gerhard Gregersen (1857–1930) og Hanna Sivertsen (1861–1908).

Johs. Olsen drev fiske utenfor Nord-Norge og i Barentshavet i over 30 år. Samtidig var han en drivende kraft i en rekke fiskeriorganisasjoner. Han var stortingsrepresentant for Finnmark 1945–65, de siste 8 årene formann i Sjøfarts- og fiskerikomiteen.

Johs. Olsen tilbrakte en stor del av sin barndom hos bestefaren i Nordreisa, men senere ble Ryggefjord og deretter Havøysund hans faste bosted. Etter fire år på grunnskolen drog han på fiske, og allerede som 18-åring hadde han egen båt. Senere tok han handelsskole i Bodø. Han var en av Nord-Norges mest aktive fiskere og engasjert i teknisk utvikling av båt, bruk og foredling av fiskeprodukter. Han var den første i Finnmark som anskaffet elektriske bøyelykter til linedrift i mørke og installerte lys i båten. Hans innsats vakte stor oppmerksomhet, og 1929 fikk han diplom og medalje fra Selskapet for de Norske Fiskeriers Fremme.

Det var ikke bare på sjøen Johs. Olsen var dyktig. Tidlig ble han trukket inn i politiske og næringsmessige organisasjoner. Han var ordfører for Arbeiderpartiet i Måsøy fra 1928 til 1940, da han ble avsatt av tyskerne. 1934–40 var han formann i fylkestinget og fylkesskolestyret. Men mest kjent er han for sitt arbeid i fiskeriorganisasjonene. Da Norges Råfisklag ble opprettet 1938, var Johs. Olsen selvskreven formann. Råfisklaget fikk enerett på førstehåndsomsetning og fastsettelse av minstepris for fisk fra Nordmøre til Finnmark. Krigen 1940–45 stilte store krav til fiskerne og til dem som ledet Råfisklaget. Da Sovjetunionen kom med i krigen 1941, tok tyskerne 100 gisselfanger i Troms og Finnmark, deriblant Olsen. Men fisk var viktig, og at Råfisklagets formann satt på Grini, skapte problemer for tyskerne. Olsen ble derfor løslatt etter ca. fire måneder.

Under den tyske evakueringen av Finnmark og Nord-Troms 1944/45 ble Havøysund totalt utbrent. Johs. Olsen med familie måtte evakuere, men da freden kom, var de snart i gang med gjenoppbygging i Havøysund. Johs. Olsen tok opp igjen sine mange tillitsverv, først som ordfører. Ved stortingsvalget 1945 ble han valgt som representant for Finnmark og gjenvalgt helt til han 1965 trakk seg på grunn av helseproblemer. Han fortsatte som styreformann i Norges Råfisklag til 1951, da han ble formann i Norges Fiskarlag, 1951–55.

Johs. Olsen var en aktiv debattant både i Stortinget og i fiskeriorganisasjonene. Helt til kort før sin død deltok han i debatten om Norges medlemskap i EF. Hans engasjement førte til at han gjerne var møteleder eller hovedtaler. Han innledet ofte med en velskreven prolog; de ble senere samlet og trykt av Norges Fiskarlag (Fiskartankar, 1968).

Johs. Olsen viste tidlig stor interesse for fiskeriforskning, og to av hans sønner ble ledende fiskeriforskere. De to andre sønnene fulgte i farens fotspor: Trygve Olsen var fiskeriminister i Korvalds regjering 1972/73, og Birger Olsen var nestformann i Norges Fiskarlag.

Blant de mange som har hedret Johs. Olsen med diplomer, utmerkelser og æresmedlemskap, er Norges Fiskarlag, Finnmark Fiskarlag, Troms Fiskarfylking, Nordland Fylkesfiskarlag, Norges Råfisklag og Norges Sjømannsforbund. 1965 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

  • Lottfordelingsreglene, i Me'a nr. 11/1951
  • Fiskerinæringen og Fellesmarkedet, ibid. nr. 2/1962, s. 7–8
  • Fiskerigrensen, ibid. nr. 19/1969, s. 5
  • Fiskarsamvirke, ibid. nr. 7/1963, s. 5
  • Fiskartankar, 10 prologer, Norges Fiskarlag 1968
  • Fra Havforskningens barndom, i Naturens Verden, 1967, s. 33–40
  • “Johs. Olsen 75 år”, i Me'a nr. 9/1970, s. 12–13
  • “Gubben fra Havøysund”, i Fiskeriaktuelt nr. 6/1960, s. 25–26
  • Nordby, bd. 1, 1985
  • intervju med Olsens sønn, Steinar Olsen, nov. 2002