Industripioner. Foreldre: Kjøpmann og fabrikkeier Caspar Christian Piene (1805–85) og Lucie Benedicte Bugge (1794–1873). Gift 1859 med Henriette Jacobine Aubert (26.9.1838–21.1.1912), datter av ingeniørkaptein Frans Henrik Aubert (1797–1842) og Else Sophie Heyerdahl (1806–81). Dattersønn av Peter Olivarius Bugge (1764–1849); søstersønn av Frederik Moltke Bugge (1806–53).

Johannes Christian Piene var en industripioner og en aktiv kraft i Trondheims næringsliv. Han grunnla et firma som i lang tid var det ledende innenfor melhandelen nordafjells. Piene var også politiker.

Piene var født inn i en kjøpmannsfamilie med sterke bånd til embetsstanden. Han valgte å bli kjøpmann og skaffet seg derfor handelsutdannelse i Norge og utenlands. Faren hadde grunnlagt en båndfabrikk 1853. Denne produserte bånd, lisser og snorer, som i hovedsak ble solgt i Sverige. J. C. Piene ble medeier i fabrikken, som lenge var byens eneste bedrift i tekstilbransjen. Fabrikken ble nedlagt 1906, da det ikke var noe å tjene på den etter at mellomriksloven var opphevet.

1867 tok Piene borgerskap i Trondheim, men han hadde allerede året før grunnlagt firmaet I. C. Piene & Søn. Han spesialiserte seg på korn- og melhandel og kjøpte 1866 det tradisjonsrike møllebruket i Ila ved Trondheim. Møllebruket ble totalskadet av brann 1888, men ble gjenoppført. Virksomheten i Ila ble avviklet i 1890-årene og nedlagt 1897, da virksomheten ble konsentrert i Buvika sørvest for Trondheim, hvor Piene 1878 grunnla Hammerstrand Mølle.

Når det gjaldt teknisk modernisering av møllebruket var Piene en pioner, og han var en av de første som solgte finmalt og sammalt mel i Norge. Bedriften ble hurtig den førende handelsmølle nordafjells. Virksomheten omfattet også omfattende import av korn og formalingsprodukter. Firmaet ble aksjeselskap 1916 og eksisterte til 1991, da det gikk inn i Stormøllen.

Piene hadde omfattende næringsinteresser også utenfor sin egen bedrift. I årene 1885–1903 var han direksjonsmedlem og formann i direksjonen for Trondheims viktigste industribedrift, Trondhjems mekaniske Verksted. I hans formannstid ble bedriften sterkt skadet av brann, og Piene grep da sjansen og flyttet anlegget fra Bakklandet til en langt gunstigere beliggenhet på Bakkestranda ved utløpet av Nidelva. Her kunne bedriften bygge langt større skip enn det som tidligere hadde vært mulig.

Som største aksjonær var Piene også formann i direksjonen for Ranheim Cellulosefabrik. Denne bedriften fikk mye å si for trøndersk næringsliv, og den eksisterer fortsatt. Piene var dessuten interessert i bankdrift og aktivt med i ledelsen av flere banker. Fra 1882 var han medlem av direksjonen for Nordenfjeldske Kreditbank og fra 1891 ordfører i forstanderskapet i Trondhjems Sparebank. Også her gjorde hans store virketrang seg gjeldende.

J. C. Piene var en av lederne i den konservative Grundlovsforeningen i Trondhjem. Han var medlem av bystyret og formannskapet, hvor han representerte Høyre, og 1892–94 satt han for Trondheim og Levanger på Stortinget. Piene var 1894–1905 tilsynsmann ved byggingen av Meråkerbanen, som var viktig for eksporten til Sverige. Han hadde også andre verv som angikk næringslivet, som medlem av den kongelige tollkommisjon 1879–80 og medlem av børskommisjonen 1882–98.

Johannes Christian Piene ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1891. Han var dessuten æresmedlem av Trondhjems Handelstands Forening. Piene var høyt respektert i samtiden og er omtalt som “…maaske Trondhjems dyktigste og skarpeste forretningsmand”.

  • Løchens kredittopplysninger 29.8.1887, i Gunnerusbiblioteket, UBT
  • HEH 1912
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • Delphin Amundsen, 1947
  • R. Danielsen: Det nye bysamfunn 1880–1914, bd. 4 av Trondheim bys historie, Trondheim 1958
  • T. Bratberg: Trondheim byleksikon, 1996