Faktaboks

Frederik Moltke Bugge
Født
23. september 1806, Trondheim
Død
9. juli 1853, Bergen
Virke
Filolog og skolemann
Familie
Foreldre: Biskop Peter Olivarius Bugge (1764–1849) og Cathrine Magdalene Koch (1771–1869). Gift 14.9.1831 i Christiania med Anne Marie Magelssen (5.1.1811–1.3.1874), datter av fargermester Christian Magelssen og Anne Marie Gullichsen. Far til biskop Frederik Wilhelm Klumpp Bugge (1839–96); morbror til Johannes Christian Piene (1832–1912); morfars far til Leif Vetlesen (1921–2003).
Frederik Moltke Bugge

Litografi etter Knud Bergsliens maleri, 1853

Frederik Moltke Bugge
Av /※.

Frederik Moltke Bugge var rektor ved katedralskolen i Trondheim 1833–51. Han var kjent som en ivrig forkjemper for den klassiske dannelse; han var også en av foregangsmennene for enhetsskolen i Norge og medlem av den store skolekommisjonen av 1839.

Bugge var elev av Trondheim katedralskole 1815–23, og 1829 tok han filologisk embetseksamen med innstilling. 1831 ble han utnevnt til styrer og overlærer ved den lærde skolen i Stavanger. Av det akademiske kollegium ved universitetet i Christiania ble han bedt om å søke stilling der som lærer i latin, men han foretrakk, etter farens ønske, å søke embetet som rektor ved katedralskolen i Trondheim, et embete han innehadde i 18 år, inntil han fikk avskjed med pensjon 1851.

Bugge var en meget flink lærer og en god skoleleder. I hans tid ble Trondheim katedralskole forvandlet fra en ille beryktet institusjon til en mønsterskole. Han innførte streng disiplin, elevbibliotek, månedlige lærermøter, klassestyrerfunksjon og “arbeidsskole”. Bugge hevdet at “lærerne skal rekke disiplene det fornødne fyrtøy, men disiplene skal selv slå ild, tenne lyset og lyse med det”. De to andre store skolestrategene på 1800-tallet, Ole Vig og Hartvig Nissen, var både direkte og indirekte elever av Bugge.

1836 fikk Bugge ved kongelig resolusjon i oppdrag å reise til Bayern, Sachsen, Württemberg og Frankrike for å studere skolevesenet der. Kirkedepartementet arbeidet på denne tiden med nye skolelover for allmueskolen i byene og på landsbygda. Han foretok sine reiser 1836–37, og i løpet av 1838 ordnet og vurderte han det stoffet han hadde samlet, og leverte på grunnlag av det en betenkning om fremtidig norsk skolestruktur, som både gjaldt allmueskolen og den høyere skolen. Departementet gav 1839 ut Bugges omfangsrike reisemanuskript, tre bind på til sammen ca.1000 sider. Trebindsverket ble spredt gratis til skolene i landet og til alle prostene i Den norske kirke, som på den tid hadde et spesialansvar for allmueskolestellet. Verket vakte oppsikt både i Sverige, Tyskland og Danmark, og Fredrik August 2 av Sachsen tildelte Bugge en gullmedalje for det han hadde skrevet om skolestellet i hans rike.

1839 oppnevnte Kirkedepartementet en skolekommisjon, hvor Bugge naturlig nok ble medlem. Skolekommisjonen la grunnlaget for den første nasjonale lov for allmueskolen i byene, vedtatt 1848. Det viktigste ved denne loven er den doble formålsparagrafen som skolen nå fikk. Byskolen skulle fra og med 1848 gi både en kristen og en borgerlig oppdragelse. Samme doble formålsparagraf kom inn i loven for allmueskolen på landsbygda i 1860. Bugge bygde sitt forslag om en “enhetlig” skoleordning på behovet for en skole tilpasset det standssamfunnet han var en del av. Allmuestanden, middelstanden, borgerstanden og embetsstanden trengte atskilte skoleløp vinklet mot henholdsvis primærnæringer, sekundærnæringer, høyere handelsborgerskap og embetsstand. Hans forslag åpnet imidlertid for et enhetsskoleløp de tre første år hvor elevene kunne gå over fra ett skoleslag til et annet. Denne enhetsskoletanken ble styrket ved skolelovene av 1860 og 1869.

1850 ble den første stiftssamling av allmueskolelærere i Norge holdt. Møtet fant sted i Katedralskolens aula i Trondheim og var dominert av lærere som var uteksaminert fra Klæbu seminar. Det var imidlertid et åpent møte, hvor også “embetslærere” fra den lærde skolen og realskolelærere kunne delta. Denne muligheten for et samarbeid mellom de ulike lærerkategorier var det først og fremst Bugge som stod for, og han ble da også bedt om å lede møtet, men sa nei av prinsipielle årsaker: Et møte for allmueskolelærere måtte ledes av allmueskolelærere. På oppfordring ble det likevel rektor Bugge som avsluttet møtet. Samarbeidsånden fra Trondheim skulle, gjennom Ole Vig og Hartvig Nissen, prege utviklingen av norsk skole i lang tid.

Frederik Bugge var klassisist i sin grunnholdning, noe som kom frem allerede i hans første skoleprogram, trykt som et eget skrift 1835. Dette skoleprogrammet skulle komme til å bli begynnelsen på en hel skriftserie med skoleprogrammer og etterretninger for Trondheim katedralskole, utgitt 1835–48. I 1835 beskriver Bugge de hindringer de klassiske fag møtte i den lærde skole og korrigerte utsagn fra kaptein Herman Foss på Stortinget. Dette førte til en omfangsrik og langvarig polemikk om klassisk dannelse kontra realfag, som den gang også omfattet moderne språk. 1836 gav Foss ut sitt “Gjenmæle” mot Bugge, som samme år svarte med boken Blik i vor Tid med særdeles Hensyn til vort lærde Skolevæsen. Striden fortsatte i avisene, hvor særlig professor A. M. Schweigaard støttet Foss og hans meningsfeller, som ville gi de lærde skoler en fagkrets bestemt av det virkelige eller reale liv, slik de borgerlige realskolene hadde.

Det er imidlertid galt å beskrive Bugge som bare klassisist. Som tenker var han også påvirket av herrnhuterne og av Grundtvig. Bugge la stor vekt på Grundtvigs tanker om en folkets skole, som skulle oppdra allmuen i nasjonal sammenheng. Bugges klassiske holdning er først og fremst knyttet til den lærde skolen, som primært var for embetsstandens sønner.

Språklig sett stod Bugge for en fornorskning av det danske språket helt fra han 1838 var med på å stifte Klæbu seminar sammen med Hans Jørgen Darre. Allerede 1841 uttrykte Bugge i et brev at han hadde håp om at Ivar Aasen med tiden kunne bli til nytte for “vort stakkels forsømte og forqvaklede Modersmaals videnskabelige behandling”.

Bugge ble innvalgt som medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1833 og var preses i perioden 1838–51. Han fornyet selskapet og gjorde det på en måte til Norges første forskningsråd, for eksempel fikk Ivar Aasen fra 1842 økonomisk støtte til sin forskning om norske dialekter. Forarbeidene til Aasens ordbok og grammatikk ble også trykt i selskapets skriftserie.

Bugges viktigste personlige bidrag til en språklig fornorskning er hans oversettelse av Homers Iliade (1852). Det er en kraft og en folkelig tone over denne teksten, som bugner av norvagismer og dialektpregede ord. Avisene var fulle av spott og hån over språket, og en anonym parodi ble spredt over hele landet. Parodien er skrevet på hovedstadens østkantdialekt og ført i pennen av A. Vibe. En slik akademisk hån kunne man bare tillate seg fordi det var kjent at Bugge på den tiden hadde et alkoholproblem.

Det var først mot slutten av 1840-årene at alkoholismen ble et problem for hans arbeid på skolen. Bugge var politisk aktiv i Trondheim i 1840-årene, han var medlem av formannskapet fra 1843 og ordfører fra 1845. Da bergensbiskopen Jacob Neumann 1846 kom for å studere Bugges mønsterskole, ønsket han elevene til lykke med at de hadde landets fremste pedagog til rektor og lærer.

Det skulle imidlertid ikke ta lang tid etter besøket før elevene merket endringer hos sin avholdte lærer. Allerede 1849 klaget en del elever på sin rektor, som de hevdet forsømte timer, glemte å rette latinske stiler og manglet motivasjon for å undervise. Til slutt fikk rektor Bugge en alvorlig reprimande fra Kirkedepartementet. Han ble tvunget til å søke avskjed fra 30. juli 1851, men fikk beholde 2/3 av sin rektorlønn som emerituspensjon.

Det er lett å skjønne at Bugge hadde behov for å skifte miljø, og han flyttet til Bergen, der han fortsatte å gi noe privatundervisning mens han arbeidet med klassisk filologi. Professor Lorentz Dietrichsen har i erindringsboken Svundne Tider gitt ham en meget fin attest som lærer også fra denne perioden. Helsemessig var han imidlertid svekket, og han døde 1853, bare 47 år gammel.

Verker

  • Om de Hindringer der i vore Dage fornemmelig møde de lærde Skolers Virksomhed, Trondheim 1835
  • Blik i vor Tid med særdeles Hensyn til vort lærde Skolevæsen, Trondheim 1836
  • Det offentlige Skolevæsens Forfatning i adskillige tydske Stater, tilligemed Ideer til en Reorganisation af det offentlige Skolevæsen i Kongeriget Norge, 3 bd., 1839
  • Characteristiske Træk af Biskop Dr. P. O. Bugges Liv og Virksomhed, Trondheim 1851
  • Iliades tre første Bøger; oversatte og i kortfattede Anmærkinger oplyste af Frederik Moltke Bugge, Bergen 1852

Kilder og litteratur

  • E. Smith: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • A. Øverås: Frederik Molkte Bugge. Kulturarbeid og kulturstrid i 1830–40-åra, bd. 1–2, 1949
  • A. Øverås, A. E. Erichsen og J. Due: Trondheim katedralskoles historie 1152–1952, Trondheim 1952
  • T. Lysaker: Fra embetskirke til folkekirke 1804–1953 i Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, 1986
  • K. Mykland: Fra Søgaden til Strandgaten 1807–1880 i J. Sandnes, R. Grankvist og A. Kirkhusmo: Trondheims historie 997–1997, bd. 3, Trondheim 1997
  • R. Grankvist: Utsyn over norsk skole, 1999

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (halvfigur) av Knud Bergslien, 1852; gjengitt i Trondheim katedralskoles historie, s. 306
  • Maleri av ukjent kunstner, u.å.; Trondheim katedralskole