Lege. Foreldre: Overlærer Nikolai Torgersen (1866–1955) og Johanne Oline Hagberg (1871–1945). Gift 1934 med Ragnhild Münster Berg (13.8.1911–), datter av overlærer Erik Bjarne Berg (f. 1881) og Ragnhild Münster (f. 1888). Brorsønn av Johan Theodor Torgersen (1874–1923).

Johan Torgersen underviste legestudenter i anatomi ved Universitetet i Oslo gjennom nesten 30 år. Ved siden av sin forskning innenfor bl.a. fysisk antropologi hadde han vide interesser, spesielt når det gjaldt utviklingsmessige sammenhenger hos dyr og mennesker. Hans forfatterskap utenfor medisinen, i grenseland mellom filosofi og biologi, dreide seg gjerne også om sammenhenger og utviklingslinjer.

Torgersen vokste opp i Kristiania. Etter examen artium 1924 og medisinsk embetseksamen 1931 drog han til Østfold som assistent hos distriktslegen i Rakkestad 1932. Deretter hadde han sykehustjeneste i Halden i fire år før han igjen kom til Rakkestad, nå som konstituert distriktslege 1936–38.

Tilbake i Oslo arbeidet han 1938–39 et halvt år som kandidat ved Radiumhospitalet, før han begynte som assistentlege ved røntgenavdelingen på Lovisenberg sykehus, der han var 1939–40. 1941–46 arbeidet han ved Rikshospitalets røntgen-radium-avdeling, derav fire år som reservelege. Han ble godkjent spesialist i røntgenologi 1941.

Torgersen ble ansatt ved Anatomisk Institutt, Universitetet i Oslo 1947. De første årene var han prosektor, men han ble utnevnt til professor i anatomi 1952 og arbeidet ved instituttet resten av sin yrkesaktive periode.

Torgersens doktorgrad fra 1942 handlet om muskulær oppbygning og bevegelser i magesekken, spesielt sett i lys av komparativ anatomi og embryologi. Denne interessen for sammenhengene i naturen preget også hans videre vitenskapelige arbeid. Han bestyrte i mange år De Schreinerske samlinger av middelalderskjeletter ved instituttet og publiserte flere viktige arbeider innenfor den fysiske antropologi. Fordi studier av raser og forskning på fysiske forskjeller mellom mennesketyper hadde fått dårlig ry på grunn av misbruk og politisering under nasjonalsosialismen, lå forskningsfeltet nede i etterkrigstiden. Torgersen videreførte imidlertid instituttets gamle forskningstradisjoner på området og kunne publisere et større arbeid om rasehistorien i Skandinavia 1976.

Hans interesse for de store sammenhengene i livet førte til en omfattende litterær produksjon, der biologi, filosofi og samfunn gled over i hverandre. Boken Fra Hippokrates til Darwin er et eksempel på arbeidene i denne sjangeren; senere fulgte bl.a. Naturforskning og katedral, Filosofi og forbrytelse og Det fins en kunst .... Hans bok Revolusjonære idealer og demokratisk virkelighet om statsråd Hans Christian Petersen må imidlertid regnes som ren politisk historie.

Enkelte av Torgersens bøker kan være tunge å lese. Sannsynligvis henger dette sammen med hans umåtelige assosiasjonsbredde, som for øvrig også preget hans forelesninger. Å lære anatomi består i mye pugg av detaljer om hvor og hvordan strukturene i kroppen er og forholder seg til hverandre. Studentene i studiets begynnelse kunne være på fortvilelsens rand når forelesningene som skulle bringe orden, snarere gjorde det motsatte. Men når studentene kom tilbake i eksamenssemesteret og behersket stoffet ganske bra før de fulgte Torgersens forelesningsserie, ble timene ofte rene festforestillinger. Nå skjønte de hvorfor strukturene er som de er, gjennom en fremstilling krydret med assosiasjoner fra utviklingslære og dyrenes anatomi.

    Et utvalg

  • The muscular build and movements of the stomach and duodenal bulb. Especially with regard to the problem of the segmental divisions of the stomach in the light of comparative anatomy and embryology, Acta radiologica. Supplementum 45, dr.avh. UiO, 1942
  • Kroppsasymmetriene og lateraliseringen av hjernefunksjonene, DNVA Avh. I 1945 nr. 2, 1945
  • Mennesket. Vidunder- og problembarn i livets historie, 1956
  • Fra Hippokrates til Darwin. Tradisjoner og strømninger, 1958
  • Naturforskning og katedral, 1960
  • Filosofi og forbrytelse, 1962
  • Revolusjonære idealer og demokratisk virkelighet. Statsråd Hans Christian Petersen og det nordiske demokratiets gjennombrudd, 1971
  • Rassengeschichte von Skandinavien, i Rassengeschichte der Menschheit, bd. 4, München 1976, s. 103–145
  • Det fins en kunst ..., 1978
  • Stud. 1924, 1949
  • HEH 1973
  • NL, bd. 5, 1996
  • Maleri (brystbilde) av Malvina Døderlein Okolow, 1964; Det Norske Medicinske Selskab, Oslo; gjengitt i Norske Portretter. Videnskapmenn, s. 307