Industribygger og politiker. Foreldre: Kjøpmann Johan Martinus Brodtkorb Holst (1829–1913) og Josefa Gørvell (1835–1913). Gift 1.10.1894 med Hanna Richter Jenssen (21.7.1873–1952), datter av rittmester, konsul Hans Peter Jenssen (1848–1902; se NBL1, bd. 7) og Signe Klingenberg (1852–1925). Dattersønns sønn av Matthias Bonsach Krogh (1754–1828); far til Henning Throne-Holst (1895–1980) og Harald Throne-Holst (1905–96); morfar til Harriet Holter (1922–97); bror av Peter Fredrik Holst (1861–1935); farbror til Johan Martin Holst (1892–1953; se NBL1, bd. 6).

Johan Throne Holst var en av de mest markante industriledere Norge har hatt. Han gjorde Freia Chocolade Fabrik til en mye omtalt mønsterbedrift, grunnla Marabou AB i Sverige og var mellomkrigstidens fremste politiske pådriver for moderne samfunnsforskning og bedriftenes medansvar for kunst og vitenskap.

Med sitt omfattende og vektige forfatterskap fra 1895 til 1945 fremstår han som periodens mest utpreget intellektuelle industrialist. Sensitiv og sensibel var Throne Holst et stemningsmenneske med en fabulerende sosial fantasi og fremsynthet, og samtidig tilbøyelig til pessimistiske overreaksjoner. Han var seg bevisst sin patrisierbakgrunn av jurister, storgodseiere og kjøpmenn. Selv sluttet han imidlertid skolen allerede i 1. gymnasklasse og begynte som ekspeditør i farens forretning hjemme i Trondheim.

1887–88 hadde Throne Holst et avgjørende utenlandsopphold på handelsskole og siden som bokholder i Tysklands dynamiske emigrasjons- og eksporthovedstad Hamburg. Mottoet over inngangsporten til Hamburg-Amerika-linjen brente seg fast i ham som en ambisjon: “Mein Feld ist die Welt” ('Mitt virkeområde er hele verden').

1892 kjøpte Throne Holst en nystartet sjokoladefabrikk – Freia – med 7 ansatte i en rønne på Rodeløkka i Kristiania. Allerede 1899 hadde fabrikken 28 % av det norske markedet, 1913 hele 52 %. På jubileumsutstillingen på Frogner 1914 ble Freia kronet som landets mønsterbedrift med æresprisen for “teknisk, socialt, merkantilt banebrytende virksomhet”.

Til samme utstilling lanserte Throne Holst sitt industrielle program i den fortsatt leseverdige og tankevekkende boken Industri og industrielle problemer. Han hadde da forlatt sin tidlige ungdoms sosialistiske sympatier, men ikke tanken om en “maalbevisst praktisk idealisme”. I boken utmaler han “industriens farer”, hvordan den forbruker menneskelig sannhet og styrke og “hevner seg på efterslegten”. Ifølge Throne Holst hadde de nye storbedriftene en særlig plikt til å motvirke disse farer ved å sikre at “arbeidernes miljø og utviklingsvilkaar blir gunstigere”. Han trekker opp et detaljert program for dette, bl.a. i form av en rekke tiltak som Freia hadde gjennomført eller stod i ferd med å gjennomføre – så som hygieniske og sanitære reformer, helsekontroll, landets første hageby for arbeidere osv. Freia opprettet et eget kjemisk laboratorium 1907 og hadde landets første bedriftslege fra 1916 – den senere professor Carl Schiøtz.

Det andre hovedpunktet i Throne Holsts program gjaldt det han senere kaller “borgerliggjørelse av arbeiderklassen” ved å gi de ansatte lettere adgang til eiendom og kulturgoder. Spesielt har han festet seg ved systemer for utbyttedeling, andelsordninger og aksjeselskaper som tar “direkte sigte paa arbeidernes indtræden som medeiere”. Throne Holst ble i Norden den som først og fremst ivret for denne europeiske industritradisjon, både gjennom forskjellige forsøk på Freia og gjennom en rekke foredrag og artikler, for eksempel Industrikapitalens demokratisering (1928). LO torpederte forsøkene på Freia og aksepterte først i 1990-årene tanken om de ansatte som medeiere eller aksjonærer i bedriftene.

Ved samtaler og egne studier bygde Throne Holst opp en betydelig viten om samtidens industrielle og sosiale utvikling i Europa og USA. Ikke norske, men utenlandske selskaper som Carlsberg, Unilever, Menier og Cadbury, med deres uvanlig kulturelt interesserte eiere, stod for Throne Holst som inspirerende forbilder.

Med førsteklasses produkter og avansert Freia-reklame over hele Norge mente Throne Holst at selskapet endelig stod klar til å gå ut på verdensmarkedet. Fra 1914 vokste Freias internasjonale ambisjoner med datterselskaper i Danmark og Sverige, elegant utsalg i Paris, prosjekter for fabrikk i London, kakaoplantasjer i Ecuador osv. Da etterkrigskonjunkturene stupte, måtte disse ærgjerrige fremstøt begraves – med unntak av Marabou, som skulle bli det mest vellykkede norske industriprosjekt i Sverige noensinne. Freias kurs ble lagt om, fra eksportstrategi til større satsning på bredden i hjemmemarkedet, med nye produkter som gelé, bakepulver og andre næringsmidler.

1923 ble Throne Holst satt inn som styreformann i den kriserammede Handelsbanken. Her opplevde han på nært hold den finansielle katastrofen i norsk næringsliv, og han ble senere et sentralt vitne i riksrettssaken mot Abraham Berge 1927. 1920-årenes kriser og bitre arbeidskonflikter satte Throne Holst i politisk alarmberedskap. Han sluttet seg til den anti-bolsjevikiske foreningen Vort Land.

Da verdenskrisen for alvor nådde Norge 1930, var Throne Holst president i Norges Industriforbund. Mens krisen forverret seg, fortsatte han på denne nøkkelposten til 1933. Det han særlig fryktet, var et akutt økonomisk sammenbrudd, og at dette ville kunne bli utnyttet av den revolusjonære minoriteten i arbeiderbevegelsen. På hans egen fabrikk hardnet motsetningene dramatisk da fagforeningen gjennom en streik i oktober 1930 prøvde å tvinge ledelsen til utelukkende å ansette fagorganiserte arbeidere.

I den tilspissede situasjonen etter at Arbeiderpartiet på sitt landsmøte 1930 opphevet programformuleringen om å søke makten “på folkeflertallets grunn”, var Throne Holst en av de første på borgerlig side som søkte kontakt med nye politiske elementer som Vidkun Quisling, Frederik Prytz og dr.juris Herman Harris Aall. Han introduserte disse for sin sosiale krets, og deltok i de såkalte “herremiddager” 1930–32. Han spilte, sammen med Prytz, en aktiv rolle i utformingen av organisasjonen Nordisk Folkereisning i Norge, men meldte seg ikke inn i dens etterfølger Nasjonal Samling. Etter nærmere bekjentskap brøt han med Quisling i oktober 1932 og tok offentlig avstand i en artikkel i Tidens Tegn 21. september 1933.

Årene 1930–32 innebar for Throne Holst en personlig krise og en politisk erkjennelsesprosess med et konstruktivt resultat: Han ble den fremste politiske pådriver og finansielle tilrettelegger for den nye økonomiske vitenskap (Ragnar Frisch) og for planene om en norsk samfunnsforskning. I tråd med Sigurd Ibsen gikk han inn for en tredje vei mellom liberalisme og statssosialisme – en opplyst, reformert kapitalisme, et program han drøftet med unge intellektuelle som Arvid Brodersen, H. O. Christophersen og Johan Vogt.

Han trakk også inn Universitetet i Oslo som medeier i Freia ved å avstå en betydelig del av sine egne aksjer til fordel for ernæringsforskning.

Den nye Freiasalen (1934) med Munch-maleriene og skulpturparken vakte sensasjon som “Østkantens Aula”, og den står den dag i dag – også i europeisk sammenheng – som et monument over en visjonær kulturpolitikk i fabrikkmiljø.

Johan Throne Holsts siste politiske handling var å slutte seg til det mindretall i Industriforbundet som 1941 protesterte mot forbundets unnfallenhet overfor okkupasjonsstyret. Samme år utgav han sine Erindringer og refleksjoner. Han satt i Kristiania formannskap 1904–10 og på Stortinget 1909–12 (Frisinnede Venstre). Throne Holst var æresmedlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og kommandør av St. Olavs Orden.

  • Industri og industrielle problemer, 1914
  • Industrikapitalens demokratisering, 1928
  • Erindringer og refleksjoner, 1941
  • Biografi i Lindstøl,1914
  • A. Holmsen: biografi i NBL1,bd. 6, 1934
  • HEH 1938
  • B. F. Halvorsen (red.kom., m.fl.): Industri og forskning. Tilegnet J. Throne Holst på hans syttiårsdag, 1938
  • K. Haukaas: Johan Throne Holst. 7. febr. 1868–13. febr. 1946. J. Throne Holsts forfatterskap, 1947
  • E. Rudeng: Sjokoladekongen. Johan Throne Holst – en biografi, 1989
  • Hilde Ibsen: Et lite stykke Norge. Freia 100 år, 1998