Veterinær. Foreldre: Skipsfører Johan Theodor Torgersen (1832–73) og Salia Marie Nielsen (1846–1923). Gift 20.5.1905 i Kristiansand med Elisabeth Stray (8.10.1884–2.11.1951), datter av skipsreder Eduard Stray (1854–1921) og Josefine Elisabeth Gerrard (1855–1934). Farbror til Johan Torgersen (1906–78).

Johan Theodor Torgersen huskes særlig for sin innsats i reorganiseringen av det norske veterinærvesenet tidlig på 1900-tallet. Gjennom fagforeningsarbeid bidrog han til å bedre veterinærenes arbeids- og lønnsforhold vesentlig, noe som styrket tilbudet av veterinære tjenester til husdyrbrukerne.

Torgersen tok examen artium ved Kristiansand katedralskole 1893. 1894 fullførte han Krigsskolens nederste avdeling, og året etter begynte han å studere medisin. Han avbrøt imidlertid studiene samme år og lot seg immatrikulere ved Den Kongelige Veterinær- og Landbohøiskole i København (KVL), hvor han tok veterinæreksamen 1900. Allerede tidlig i studietiden viste Torgersen organisatoriske talenter ved at han etablerte og ledet en forening for norske veterinærstudenter ved KVL.

Da Torgersen kom tilbake til Norge, bosatte han seg i Kristiania. I en kort periode var han assistent hos en privatpraktiserende veterinær, men etablerte snart sin egen praksis. I tillegg hadde han deltidsarbeid ved den offentlige kjøttkontrollen samt stillinger i det militære, fra 1901 som veterinæroffiser og fra 1915 som veterinærkaptein. 1909 kjøpte han sammen med to kollegaer dyrehospitalet “Cheval”, som han var medeier i til sin død.

Torgersens hovedgjerning falt innenfor yrkesorganisasjonen. Fra 1904 hadde han sentrale verv i Den norske Veterinærforening, og 1911–20 var han foreningens formann. Tidlig på 1900-tallet fantes det kun omkring 150 autoriserte veterinærer i landet. Disse var spredt bosatt og hadde begrenset innflytelse på sine ansettelses- og arbeidsvilkår. Ansettelsesmyndigheten, som lå hos amtmannen, ble ofte tilfeldig håndhevet, og avlønningen var gjennomgående dårlig. Torgersens mål var å få etablert en ordning med distriktsveterinærer hvor ansettelsesmyndigheten lå hos Landbruksdepartementet. Videre mente han at lønnen burde heves vesentlig og beregnes etter distriktenes husdyrtall og geografiske beliggenhet. Etter en rekke behandlinger i Stortinget lyktes det endelig å oppnå flertall for et fremlegg 1920/21. Det ble da vedtatt et lønnsregulativ for distriktsveterinærer, og disse ble gjort til statstjenestemenn under Landbruksdepartementet. Denne reorganiseringen medførte en vesentlig forbedring i veterinærenes ansettelses- og arbeidsvilkår og bidrog til å styrke tilbudet på veterinære tjenester.

Torgersen var også en profilert talsmann for å etablere en egen veterinærutdanning i Norge. Siden sogneprest Abel hadde reist spørsmålet om nasjonal veterinærutdannelse i Stortinget 1818, hadde lite konkret skjedd. Torgersen gjenopptok saken i en tid da rekrutteringen til det veterinærmedisinske studium var avtakende, og hans fagforeningsbaserte arbeid bidrog sterkt til at Landbruksdepartementet 1916 vedtok en første bevilgning med sikte på å opprette en veterinærhøyskole. Torgersen forble en pådriver også i denne saken og satt i både plan- og byggekomiteen for høyskolen. Han fikk imidlertid kun anledning til å se byggearbeidene påbegynt før han brått døde av hjertesvikt.

Plaketten på Torgersens portrettmaleri som henger på Norges veterinærhøgskole, bærer innskriften: “Administrativ, Klog, Dygtig”. Når han i tillegg omtales som “elskværdig og besindig”, kan man forstå at han nøt stor respekt hos myndighetene, noe som var vesentlig for å nå de mål han hadde satt seg.

  • HEH 1912
  • Stud. 1893, 1918
  • P. Grundt: “Personalia”, i Medlemsblad for Den Danske Dyrlægeforening 1923, s. 354–356
  • H. Holth: “Dyrlæge Theodor Johan Torgersen”, i Norsk Veterinær-Tidsskrift 1923, s. 273–277
  • H. Horne: Træk av Veterinærvæsenets Historie i Norge, 1925
  • H. F. Wirstad: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • opplysninger fra professor emeritus A. Frøslie, 2004
  • Maleri av Mauritz Drougge, 1923; Norges veterinærhøgskole, Oslo