Pressemann og politiker. Foreldre: Fabrikkarbeider Anton Rambek Johansen (1871–1948) og Ellen Johanne Strand (1875–1955). Gift 1) med Helene Sterlina (19.4.1903–1.5.1942), russisk, datter av I. Sterlin; 2) 1945 med Elna Irene Nygaard f. Jensen (9.11.1913–27.4.2000), datter av jernarbeider Thorvald Martin Jensen (1890–1980) og hustru Anna Marie (1889–1984).

Johan Strand Johansen var en markant skikkelse i Norges Kommunistiske Parti fra tidlig i 1930-årene av, og han ble en av NKPs to første og eneste statsråder og stortingsrepresentant etter krigen. Han var også den som utløste den dramatiske åpne partistriden i NKP i oktober 1949.

Strand Johansen ble etter examen artium 1923 journalist i Ny Tid, Trondheim. Han var samtidig aktiv i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, som fra 1921 het Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU), og var bl.a. leder av laget i Trondheim. Ved sprengningen av Arbeiderpartiet 1923 fulgte han det nystiftede NKP og ble sekretær i Trøndelags distrikt av NKU, der flertallet på landsbasis fulgte NKP. Etter et opphold i Sovjetunionen i midten av 1920-årene arbeidet han i NKPs presse. Han ble redaktør av Hardanger Arbeiderblad 1930 og året etter medarbeider i partiets hovedorgan Arbeideren. Samtidig var han aktiv i partiet, ble arrestert for sin ledende rolle i det såkalte Menstad-slaget 1931 og ble valgt inn i NKPs sentralstyre 1932. Noe senere drog han til Sovjetunionen på et flerårig opphold. Han var lærer ved Leninskolen og oversatte skrifter av Lenin og Stalin til norsk. Mot slutten av tiåret vendte han tilbake til Norge, men han hadde ingen formelle lederverv i partiet da krigen kom.

Etter at den tyske okkupasjonsmakten hadde forbudt NKP 16. august 1940, var Strand Johansen blant de mange som ble arrestert, forhørt og deretter satt fri igjen. På grunn av sitt lange opphold i Sovjetunionen var han en av dem som satt arrestert lengst, og ved det tyske angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941 ble han arrestert på ny sammen med sin russisk-jødiske hustru Helene. Han ble sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, mens hans hustru døde i Auschwitz 1942.

Da Einar Gerhardsen dannet sin kortvarige samlingsregjering i juni 1945, valgte han sin tidligere fangekamerat fra Sachsenhausen som en av NKPs to statsråder. Strand Johansen ble arbeidsminister. Ved stortingsvalget samme år ble han den første representant fra hovedstaden som noensinne var valgt inn på NKPs liste. Valget 1949 medførte stor tilbakegang for NKP, og Strand Johansen falt ut, riktignok mye på grunn av en ugunstig valgordning.

Johan Strand Johansen var en kunnskapsrik og velskolert kommunist som nøt respekt også hos meningsmotstandere i og utenfor partiet. I den indre partistriden som utviklet seg etter krigen, hadde han etter hvert tatt klar stilling mot generalsekretær og krigsleder Peder Furubotn og støttet partiformann Emil Løvlien. Etter valgnederlaget holdt han en “oppgjørstale” på et partimøte, som senere ble utgitt som brosjyre. Dette tente gnisten til en dramatisk indre strid, som endte med at Furubotn og 170 av hans tilhengere ble ekskludert. Strand Johansen hadde slitt med både fysiske og psykiske ettervirkninger av krigsopplevelsene. Under “oppgjøret” fikk han et nervesammenbrudd som kom til å sette sitt preg på striden, idet han fremsatte drastiske personlige beskyldninger mot flere av motstanderne.

Strand Johansen ble på ny valgt inn på Stortinget 1953, etter endret valgordning, og ble samme år valgt til nestformann i partiet. Sykdom satte imidlertid en stopper for hans videre politiske karriere. 1955 drog han til Sovjetunionen for rekreasjon og behandling, men vendte aldri mer tilbake til Norge.

  • Valgets lærdommer og kommunistenes oppgaver. Et opgjør med det partifiendelige sentrum(brosjyre), 1949
  • J. Lippe (red.): Norges kommunistiske partis historie,bd. 1, 1963
  • P. O. Johansen: Menstadkonflikten 1931,1977
  • A. Nilsen: NKPs rolle på Stortinget 1945–49,h.oppg. 1980
  • L. Vetlesen: Oktober-eksplosjonen i NKP. Årsaker og omstendigheter i forbindelse med sprengningen av Norges kommunistiske parti i oktober 1949,1980
  • T. Halvorsen: NKP i krise. Om “oppgjøret med det annet sentrum” 1949–50,1981
  • T. Pryser: Klassen og nasjonen,bd. 4 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge,1988
  • H. I. Kleven: Parti i flammer. Dokumentasjon og betraktninger omkring “oppgjøret” i Norges Kommunistiske Parti 1949–50,bd. 1 og 2, 1990
  • T. Titlestad: I Stalins skygge. Om korleis ein politisk leiar byggjer og taper makt. Peder Furubotn, NKP og SUKP 1945–49,Bergen 1997
  • A. Pettersen: Hva var galt med NKP? Om de historiske røtter til Furubotnoppgjøret i NKP 1949–50,1999
  • L. Borgersrud: Fiendebilde Wollweber. Svart propaganda i kald krig,2001