Johan Michaelsen var en produktiv og allsidig interiørkunstner i perioden ca. 1770–1800. Han malte bl.a. tapeter og portretter, og som landets fremste stukkatør på 1700-tallet etterlot han seg dekorative brannmurer og tak. Den betydeligste delen av Michaelsens arbeid tilhører Trondheims historie, men han virket også langs kysten sørover til Bergen.
Michaelsen fikk trolig sin utdannelse i Danmark eller Tyskland. Til Trondheim må han ha kommet ca 1770; det året stod stiftamtmann Mølmanns gård (Harmonien) ferdig. Frem til 1773 stod Michaelsen for alt maler- og stukkatørbeid i Mølmanns palé. Den såkalte Københavnersalen hadde veggene helt dekket av arkitekturmalerier. I Børssalen, som maleren Domenico Erdmann kalte “et norsk stykke Europa fra Trondheims storhetstid i det attende århundre”, stod han bak en fargeprakt som er særpreget i rokokkotiden. Dørene og de blå panelene med speilglass hadde overflod av forgylling. Veggtrekket var sinoberrødt, mønstret med gull og purpurfarget velur. De brede listene hadde forgylte rosengrener og vindrueklaser på dypblå bunn. Stukkdekorasjonene på brannmurer og tak var hvite mot rosa bunn, en frodig rokokkokunst preget av teknisk virtuositet. Harmonien ble ødelagt av brann 1942, og alle interiørene gikk tapt.
September 1773 skrev Michaelsen i en annonse at han påtok seg “fint eller groft Maler- samt Gibs-Arbeide”. Han må ha fått atskillige oppdrag i de mange rikmannshusene som reiste seg i Trondheim på den tiden. Arbeidene i geheimrådinne Schøllers gård (Stiftsgården) fra 1774–76 står i fremste rekke av det som er bevart. Mest iøynefallende blant maleriene er de klassiske ruinene og gateprospektene fra Venezia og London som fyller veggene fra brystpanel til tak i spisesalen. Michaelsens dekorative følelse for flatene stiller ham i det beste selskap blant malerne i Norge i rokokkotiden. Også i Schøllers palé har han etterlatt seg fine stukkarbeider, bl.a. på brannmurer i en rekke rom og det rikt dekorerte taket i Kursalen.
Omkring 1780 må Michaelsen ha forlatt Trondheim. På Ranes gård i Surnadal stod han 1781 for omfattende arbeider som delvis er bevart på Norsk Folkemuseum. Her kan vi se motiver fra Det gamle testamente og paneler med ornamenter skåret i tre med stukkbelegg, forgylt på mørkerød bunn. På reisen sørover malte han bl.a. portretter på Moldegård og i Stryn, før vi 1783 møter ham i Bergen.
I Bergen fikk Michaelsen avslag på opptak i malerlauget. 1784 ble han dømt til å betale 1 riksdaler til laugskassen fordi han hadde reparert et lakkert kinesisk bord. Først 1788 fikk han borgerskap som “Skildrer”. Et par år før supplerte og restaurerte han på Milde i Fana bl.a. eldre malte tapeter og dekorerte naborommets vegger med landskap og taket med spillende engler. Ellers kjenner vi i hovedsak portretter av ham fra bergensperioden. Michaelsens portretter er av blandet kvalitet. Blant signerte portretter fra Bergen kan nevnes bildet av generalkrigskommissær J. C. G. Gyldenkrantz (1784).
Vi vet ikke nøyaktig når Johan Michaelsen ble født, og heller ikke når han døde. Ved folketellingen 1801 var han 52 år. Da befant han seg hos landhandler og gjestgiver Peder Tonning på Måløy, og samme år laget han altertavle til Nedstryn kirke. Siste spor etter ham skriver seg fra 1802; det året signerte han et portrett av sogneprest Andreas Heide i Alstadhaug kirke i Skogn.