Faktaboks

Johan Hjort
Johan Storm Aubert Hjort
Født
10. april 1835, Christiania
Død
6. mars 1905, Kristiania
Virke
Lege og medisinsk forsker
Familie
Foreldre: Brigadelege Jens Johan Hjort (1798–1873; se NBL1, bd. 6) og Lovisa Augusta Petersen (1798–1837). Gift 21.3.1868 med Johanne Elisabeth (“Betty”) Falsen (28.10.1849–13.8.1922), datter av premierløytnant Christian Balthazar Falsen (1819–54) og Johanne Elisabeth Møller (1822–69). Far til Johan Hjort (1869–1948).

Johan Hjort var kirurg og professor i øyesykdommer ved Rikshospitalet. Han var en foregangsmann på flere felter, bl.a. øyekirurgi og operasjoner av spiserørsforsnevringer.

Hjort vokste opp i Christiania og tok examen artium 1853. I den første tiden etter at han hadde avlagt sin medisinske embetseksamen 1861, hadde han kortere ansettelsesforhold i forskjellige legestillinger. Men da den dansk-tyske krig brøt ut, meldte han seg frivillig og ble mars 1864 konstituert som underlege ved 3. divisjons ambulanse i Fredericia. Kort etter ble han forflyttet til Sønderborg på Als. Etter Dybbøls fall ble han overført til Fyn, senere til Jylland, der han dels var underlege ved et regiment og dels lasarettlege. Etter at den aktive tjenesten var over juni 1864, fulgte han behandlingen av de sårede i København som volontør.

Tilbake i Norge slo Hjort inn på kirurgien, først som reservelege ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling 1867–70. Samtidig var han militærlege, først fra 1867 kompanikirurg ved den Christianssandske Brigade, fra 1868 ved armeens hovedstasjon i Christiania og fra 1872 som nasjonal korpslege ved Bergenske brigade.

1873 skulle det besettes et professorat ved universitetet i øyesykdommer og akiurgi, dvs. læren om kirurgiske operasjoner. Hjort var en av søkerne. Det ble en knivskarp konkurranse med den 8 år yngre og meget velkvalifiserte Jacob Munch Heiberg (1843–88), men valget falt på Hjort.

Johan Hjort hadde omfattende utenlandsreiser bak seg, bl.a. reiste han 1865–66 til Wien, Venezia, Dresden, Berlin, Paris og London for å studere kirurgi og øyesykdommer. Sommeren 1872 var han i København i samme ærend. Studiereiser til utlandet ble tillagt stor vekt for begge kandidatene, men til Hjorts fordel ble det anført at han hadde oppholdt seg i lengre tid hos den berømte øyelegen Albrecht von Graefe i Berlin.

Også senere reiste Hjort til utlandet, blant annet til USA 1876. Han var internasjonalt orientert og ivrig deltaker i de nordiske naturforskermøtene, den gang et viktig kontaktforum.

Som overlege ved Rikshospitalets kirurgiske avdeling B behandlet han pasienter med mange slags kirurgiske sykdommer. Han nevnes gjerne spesielt i forbindelse med operasjoner for spiserørsforsnevringer. Han regnes som vår første hjernekirurg, fordi han 1889 åpnet en hjerneabscess som gikk ut fra øret. Hjorts hovedfelt var imidlertid øyesykdommer og øyekirurgi. Her var han en tilhenger av såkalt “åpen sårbehandling” etter øyekirurgi, der man lot såret tilhele uten bandasje.

Blindhet på grunn av grå stær var et stort problem på Hjorts tid, samtidig som grå stær var en av de få øyesykdommer som kunne behandles effektivt med operasjon. Hjort ble formann i den såkalte Blindekomiteen av 1872. Denne kartla forekomsten av blindhet i landet og konkluderte at det var et udekket behov for stæroperasjoner. Som et resultat bevilget bl.a. Stortinget to friplasser for stærpasienter på Rikshospitalet.

Johan Hjort omtales som en meget avholdt lege i sin samtid. Han var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1878 og formann i Det norske medicinske Selskab 1883–84, og han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1891. Fra midten av 1890-årene bevirket en tiltakende skjelving på hendene at han måtte gi opp sin operative virksomhet.

Verker

  • Bibliografi i NL, bd. 2, 1996, s. 679–680

Kilder og litteratur

  • J. Nicolaysen: Kirurgien i Norge i det 19de århundre, 1933
  • F. G. Gade: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
  • O. Johansen: Øyelegekunstens historie i Norge, 1988
  • biografi i NL, bd. 2, 1996

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (knestykke) av Erik Werenskiold, 1898; Øyeavdelingen, Rikshospitalet, Oslo
  • Maleri (brystbilde) av Hans Heyerdahl, u.å.; p.e
  • Maleri (brystbilde etter fotografi) av Wilhelm Holter, 1908; oppr. i Det norske medicinske Selskab, Oslo