Maler. Foreldre: Snekker Hans Jørgen Møller (f. 1747) og Anne Halvorsdatter. Gift 5.12.1793 med Marie Dorothea Armauer (4.4.1774–11.11.1838), datter av snekker og byggmester Johann Conrad Armauer (1733–1805) og Helena Kramer (1736–1806).

Johan Georg Müller var virksom som dekorasjonsmaler og tegnelærer i Bergen i tiårene rundt 1800 og hadde bl.a. J. C. Dahl som elev. Flere av hans utsmykninger i bergenske byhus og lystgårder er bevart.

Müller kom fra en håndverkerfamilie og skulle opprinnelig bli urmaker, men reiste isteden til København 1790. Her gikk han på kunstakademiet og hadde blant andre Nicolai Abildgaard som lærer. Han kom tilbake til Bergen 1791 eller 1792 og ble laugsmester 1793. I Kroken ved Mariakirken drev han fargehandel og verksted med flere svenner og læregutter. Fra 1793 drev han også en populær tegneskole, hvor det ble undervist i figurtegning og senere også arkitektur- og perspektivtegning.

Med sin gode utdannelse ble Müller raskt en ledende laugsmester og en mye brukt dekorasjonsmaler. Han fikk en rekke utsmykkingsoppdrag i de mange byhusene og lystgårdene som ble oppført i og rundt Bergen på hans tid. Blant bevarte utsmykninger kan nevnes den i storstuen på Brødretomten i Sandviken (ca. 1802), som fremstiller slaget på Københavns red 1801. Han utførte også dekorasjoner i Frydenlund og Elsesro.

1794 ble Müller ansatt som maskinmester og teatermaler ved Det dramatiske Selskab, med ansvar for dekorasjoner og kulisser. Mest kjent av disse arbeidene var et sceneteppe som fremstilte en søylehall, hvor perspektivvirkningen skal ha vært særlig vellykket, men dette er dessverre ikke bevart.

Müller malte en rekke akvareller, prospekter og portretter i miniatyr. Mye er usignert, men tilskrives Müller på grunnlag av stil og tradisjon. Han er representert i blant annet Bergens Kunstmuseum, med en Figurgruppe i landskap fra 1811, en scene hentet fra romanen Paul et Virginie av Bernardin de Saint-Pierre. Dette bildet er for øvrig signert, og motivvalget viser at han var oppdatert på samtidens europeiske smak.

Müller var en profilert mann i Bergen. Han var oldermann i malerlauget 1809–15, og mot slutten av livet ble han beæret med stillingen som offentlig bygningsinspektør. Dette var et ulønnet tillitsverv som gav heder, men som medførte mye arbeid.

Müllers liv og virke er ganske karakteristisk for det norske kunstliv i tiden rundt 1814. Han hadde røtter i den gamle håndverkstradisjonen og virket i tillegg som dekorasjons-, portrett- og prospektmaler. Hans allsidighet, kunnskaper og store arbeidskapasitet gjorde ham til en viktig person for utviklingen av kulturlivet i samtidens Bergen. Som kunstner var han på tross av sin akademiutdannelse relativt begrenset, han malte i tidens klassisistiske stil, ofte etter forlegg og bundet til sine forbilder. Mest kjent er han kanskje som J. C. Dahls lærer (1802–09), og en periode hadde han også Lyder Sagen som elev.

    Et utvalg

  • Slaget på Københavns red 2. april 1801 og Den engelske flåte på vei gjennom Øresund, ca. 1802, i storstuen, Brødretomten, Amalie Skrams vei 45, Bergen
  • Bergen fra sjøsiden, 1804, Den gode Hensigt, Bergen
  • Figurgruppe i landskap, 1811, Gamle Bergen museum
  • J. Bøgh: “Johan Georg Müller, professor Dahls saakaldte 'første Lærer'”, i Kunst og Kultur. Festskrift til prof. Lorentz Dietrichson, 1908, s. 177–196
  • A. M. Wiesener: “Malermestrene Müller i Bergen”, i BHFS 20, Bergen 1914, s. 105–114
  • R. Kloster: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • M. Malmanger: Norsk malerkunst fra klassisisme til tidlig realisme, 1982
  • S. C. Evjenth: biografi i NKL, bd. 2, 1983
  • K. Berg (red.): Norges malerkunst, bd. 1, 1993, s. 135–137 og 140–142