Maler. Foreldre: Skipsfører, senere kjøpmann Martin Görbitz (1738–96) og Lucia Margaretha Müller (1762–1825; se Lucia Pytter). Ugift.

Johan Gørbitz var den første norske maleren som, etter lengre opphold i utlandet, vendte hjem til Norge og bosatte seg for godt. Med bakgrunn både i dansk gullalder og fransk dannelse og kultur ble han en populær portrettmaler i Christiania, og blir således først og fremst husket som skildrer av 1830- og 1840-årenes norske borgerskap. Han var dessuten en mesterlig miniatyrmaler.

Gørbitz' far kom til Bergen som skipsfører og nedsatte seg som kjøpmann med en etter tiden lønnsom manufaktur- og motehandel i Sandvigen. Man vet lite om Johans oppvekst, men han må tidlig ha vist et betydelig talent. Allerede som 16-åring ble han 1798 sendt til København for å gå på akademiet, som den gang ble ledet av de to betydeligste malere i dansk gullalder, Jens Juels og Nikolai Abildgaard. Gørbitz fikk imidlertid et avbrudd i studiene 1802–05, da han måtte reise hjem til Bergen og prøve å livnære seg som portrettmaler. Han laget tegninger, pasteller, miniatyrer og landskapsbilder og gav dessuten gratis undervisning på Søndagsskolens Tegneskole for Haandværkere. 1805 kunne han gjenoppta studiene i København, for siden å dra videre til Dresden 1807, hvor han bl.a. tegnet C. D. Friedrichs portrett, og til Wien 1808, hvor han malte portrettet av den dansk-norske gesandt G. V. Nissen.

Fra Wien reiste Gørbitz 1809 til Paris og begynte å arbeide ved A.-J. Gros' atelier. Han ble boende i Paris, fikk god kontakt med franske kunstnere og vant berømmelse som portrett- og landskapsmaler. Det var i Paris han tegnet det eneste originalportrett som finnes av den unge Niels Henrik Abel, under dennes besøk i byen 1825–26. I 1822 foretok han en kort reise til Sveits og hadde et lengre opphold i Italia 1833–34, før han vendte tilbake til Norge 1836. Det lange oppholdet i Paris hadde naturlig nok utviklet hans kunst i utpreget fransk retning, samtidig som han hadde sterke impulser fra den danske gullalders blanding av senrokokko, romantikk og realisme.

Johan Gørbitz slo seg 1836 ned i Christiania, hvor man samme år hadde opprettet Den norske Tegneskole. Han tok imidlertid liten del i byens kunstnerliv, men kom til å leve stille og tilbaketrukket, på tross av at han tilhørte en tallrik familiekrets. Han hadde noen få elever, bl.a. den unge Aasta Hansteen i 1843.

Hans enkle, nøkterne og sirlige portrettkunst vakte snart interesse hos hovedstadens borgerskap, som forsøkte å etterleve mønsteret fra de mer sofistikerte borgere i København, hvor portrettkunsten var høyt verdsatt. Christiania hadde den gang få kvalifiserte portrettmalere, og Gørbitz var meget produktiv. Han malte nesten alle de av byens betydelige menn og kvinner som ønsket å foreviges, deriblant stortingspresident W. F. K. Christie (1837), biskop Jacob Neumann (ca. 1837), Lyder Sagen (1838), Camilla Collett (1839), professor Michael Skjelderup (1846) og grevinne Karen Wedel Jarlsberg. Flere av portrettene ble litografert.

Best resultat oppnådde Gørbitz likevel med sine miniatyrmalerier, som han hadde utviklet til sin spesialitet. I København var han i sin tid i kontakt med europeiske mestere i sjangeren, som Cornelius Høyer og Christian Hornemann, og i Paris var han kommet under innflytelse av akvarell- og miniatyrmaleren J.-B.-J. Augustin. Gørbitz' miniatyrer, portretter og landskaper er preget av den samme gjennomarbeidede og nitide teknikk, som for portrettenes vedkommende ikke gav rom for den dyptpløyende karakteristikk.

Gørbitz' landskaps- og sjangerbilder viser nok også påvirkninger og impulser fra vennen J. C. Dahl, selv om de små bildene hans virker tamme og matte i forhold til mesterens. Nasjonalgalleriet eier 8 av Gørbitz' landskapsbilder, med motiver fra Norge, Paris og Italia, dessuten fem figurbilder og portretter, foruten 16 miniatyrmalerier. Miniatyrene, malt med tempera på elfenbensplater, viser manns-, kvinne- og barneportretter, deriblant et portrett av Karl 10 av Frankrike, og kopier av Evangelisten Johannes og Den botferdige Magdalena. Han malte også en altertavle, Jesus velsigner de små barn, til Evenes kirke.

Gørbitz stilte ut på Salonen i Paris 1836 og senere, i 1850-årene, på utstillinger i København og Christiania. Han er, foruten i Nasjonalgalleriet og alle større kunstsamlinger i Norge, også representert i Det Nasjonalhistoriske Museum på Frederiksborg i Hillerød og Statens Museum for kunst, København.

Johan Gørbitz ble begravd på Vår Frelsers gravlund i Oslo, men graven er forlengst slettet.

  • H. Grevenor: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • H. Holager: biografi i NKL, bd. 1, 1982 (med bibliografi)
  • B. N. Lein: Furier er også kvinner. Aasta Hansteen 1824–1908, 1984, s. 16–17
  • Ph. Weilbach: Dansk kunstnerleksikon, bd. 3, København 1995
  • Selvportrett (olje på papir), 1838; BKM