Kjøpmann, reder og dampskipsekspeditør. Kjøpmann Jørgen Anderssen (1790–1866) og Dorthea Rybdahl (1804–tidligst 1875). Gift 29.9.1859 med Charlotte Amalie Bull (23.5.1840–6.11.1906), datter av tollkasserer Jens Lemvig Bull (1796–1884) og Palline Sofie Mürer (1802–48).

Joakim Anderssen er i ettertid mest kjent for sine mange og iherdige forsøk på å modernisere norsk fiske, bl.a. var det han som brakte snurpenota til Norge.

Anderssens far kom fra Romsdalen som hestehandler til Ålesund, og ble handelsborger der 1826. Gjennom sitt ekteskap med enken Birgitte Christine Sahl (f. Wiingaard) kom han i besittelse av det gamle handelsstedet Grimmergård og store landområder i det som i dag er sentrum av Ålesund. Konen ble sinnssyk kort tid etter giftermålet, og Dorthea Rybdahl kom til Grimmergård som husholderske. 1829 fødte hun sønnen Joakim, som vokste opp i huset og ble anerkjent som husbondens sønn og arving. (Historikeren Bjørn Jonson Dale mener imidlertid at barnefaren var en styrmann fra Molde, John Dahl, og at Jørgen Anderssen er satt inn som barnefar i kirkeboken på et senere tidspunkt.)

Joakim Anderssen ble student 1848 og cand.jur. 1854. Året etter ble han opptatt i farens firma, som skiftet navn til J. Anderssen & Sønner. Fra 1858 praktiserte han en kort tid som sakfører, og omkring 1860 var han en tid i Brasil som befrakter. 1869 gikk han ut av familiebedriften og etablerte eget personlig firma, hvor han bl.a. var agent for flere forsikringsselskaper, rederier og industribedrifter. I 1880- og 1890-årene gjorde han et par forsøk på å etablere hermetikkindustri i byen, men med dårlig resultat. Fra 1861 var han dansk visekonsul i Ålesund, et verv han overtok etter svigerfaren.

1856 deltok Anderssen i stiftelsen av Det Søndmør-Romsdalske Dampskibsselskab, og var ekspeditør for dette selskapet og dets etterfølger, Det Nye Søndmør-Romsdalske Dampskibsselskab, til det gikk konkurs 1879. Han overtok to av selskapets båter, og drev egen rutedrift på fjorden fra 1880. Båtene fraktet bl.a. post og hadde derfor statstilskudd. Fra 1886 fikk virksomheten sterk konkurranse fra det nystartede Søndmøre Dampskibsselskab, og etter en ødeleggende priskrig måtte Anderssen gi opp rutebåtdriften 1890. En stor del av hans formue gikk tapt.

Joakim Anderssen var sterkt engasjert politisk, og det var knapt den virksomhet i Ålesund hvor han ikke før eller senere deltok. Bare 28 år gammel ble han 1857 varaordfører i byen, og han satt som ordfører 1858–60 og 1882. Han var også forlikskommissær og kommunerevisor og i en årrekke adm. direktør i Aalesunds Sparebank.

Hans viktigste innsats skjedde innen fiskerinæringen. Allerede i slutten av 1860-årene fikk han bygd det første dampdrevne fiskefartøy, Erknø, til fiske på bankene utenfor Møre. Men etter noen mislykkede forsøk, trolig av mangel på øvede folk, ble båten solgt til Det nye Søndmørsk-Romsdalske Dampskipsselskap som ruteskip. Nærmere ti år senere gjorde han forsøk under torskefisket med et innleid dampskip, også denne gang med dårlig resultat.

Men Anderssen gav ikke opp tanken om å utnytte dampdrevne dekksfartøy i fisket. Et besøk på verdensutstillingen i Philadelphia 1876, hvor han var jurymedlem i fiskeriseksjonen, var trolig avgjørende for hans videre forsøk. I en meget detaljert og velskreven rapport fra utstillingen beskriver han redskap, fartøy og produktutvikling i Amerikas fiskerier. Spesielt viktig er hans beskrivelse og senere forsøk med snurpenot (“purse seine”). Snurpenot hadde allerede vært i bruk i Amerika nærmere 20 år, men var ennå ikke kjent i Norge og trolig ikke i andre europeiske land.

Anderssen var overbevist om at snurpenota ville få stor betydning i norsk fiske, særlig sildefiske. Han brakte med seg en not fra Amerika og gjennomførte flere forsøk utenfor Møre, men med dårlig resultat, og folk sa: “Konsul Anderssen burde helst brukt den hjemme som eggkoker; til å ta fisk duger den ikke.” Senere ble en noe endret modell brukt på Skagerrakkysten med godt resultat, og Anderssen arbeidet for at den også skulle bli brukt på Møre under sildefisket. Snurpenota fikk etter hvert mange etterfølgere, og dagens ringnot med kraftblokk er blitt det viktigste redskap for fangst av pelagisk fisk også på det åpne hav.

Anderssen brakte med seg fra Amerika en dory (hjelpebåt for utsetting av snurpenot) og en modell av et dampdrevet fiskefartøy. Han fikk bygd en jernbåt på 70 fot etter modellen, og 1885 var båten Activ klar for banklinefiske. Driften ble relativt vellykket og førte bl.a. til oppdagelsen av gode forekomster av kveite utenfor Sunnmørsbankene; kveitebanken Activegga er oppkalt etter båten.

Men verdensutstillingen i Philadelphia handlet ikke bare om fisk. Anderssen fikk kontakt med Alexander Graham Bell, som på utstillingen presenterte telefonen for første gang. Han fikk med seg et par hjem, og det er nå allment akseptert at den første telefonsamtalen i Europa foregikk i Ålesund. Som en kuriositet kan nevnes at Anderssen brakte med seg 144 par gummistøvler i alle størrelser og fasonger og patentårer med todelt utveksling; når en rodde bakover, gikk båten fremover.

Etter den økonomiske miseren med ruteskipsdrift og hermetikkproduksjon, avviklet han sin forretning og fikk i stedet stillinger som bankrevisor og (fra 1905) Ålesunds første børskommissær. Han flyttet ut av sin store villa til en leid landeiendom; i folketellingen 1900 står han oppført som “landmandsbonde”. 1904 utgav han Aalesund og Omegns Næringsliv i ældre og nyere Tid.

Joakim Anderssen ble selv ikke rik på alle sine forsøk, men han hadde en sterk tro på havfiskets fremtid og gledet seg når andre lyktes i å realisere hans ideer. Omgivelsenes vurdering av ham kunne ofte være krass; ungdomsvennen Ludvig Daae på Solnør omtaler ham i sine dagbøker som “Consul Anderssen fattig i Aanden”, og var kritisk til hans utnevnelse som jurymedlem på verdensutstillingen i Philadelphia, “[jeg] har ikke kunnet skjule, at det er et daarlig Hoved. [...] der er forliden Drift i ham”. Det er ikke underlig at det på folkemunne gikk utallige historier om Anderssen og hans mange prosjekter og ideer. Blant de mer kuriøse var den han selv brakte til torvs i en artikkel i Aalesunds Blad 1878, der han påstod at han under en rotur på fjorden sammen med sin sønn og en betjent hadde sett en sjøorm; de prøvde til og med å skyte den! Historien nådde også hovedstaden, og vakte allmenn munterhet, men Anderssen stod på sitt.

Joakim Anderssens sønn Joakim Amaliel Anderssen (1863–1943) var stadsingeniør i Bodø 1890–1906, adm. direktør i Saltens Dampskibsselskab 1906–20 og overdirektør i Møre fylkes ruteselskap 1920–30.

  • Beretning om Fiskeriafdelingen ved Verdensudstillingen i Philadelphia i 1876 tilligemed en kort, sammenlignende Fremstilling af Fiskerierne og Fiskeriforholdene i Nordamerika, Nova Scotia og New Foundland, Ålesund 1877
  • Aalesund og Omegns Næringsliv i ældre og nyere Tid, 1904 (ny utg. Aalesund og Omegns Historie i ældre og nyere Tid, Ålesund 1977)
  • div. artikler i lokalpressen, bl.a. om fiskeriforhold, og i Aalesunds Blad 1878 og Dagbl. 1879 om sjøormen
  • Anderssens egne bøker (se ovenfor)
  • biografi i NFL, bd. 1, 1885
  • O. Nordgaard: biografi i NBL1, bd. 1, 1923
  • biografiske opplysninger i notat fra Tore Anda, Skodje 1998
  • H. Grytten: Søskenbarna og andre lykkelige tilstander i Ålesund, Ålesund 1993