Forretningsmann, konsularagent og filantrop. Foreldre: Skipperborger og kjøpmann Herman Friele (1763–1843) og Birgithe Oline Morup (1766–1826). Ugift. Farbror til Christian Frederik Gotfried Friele (1821–99) og Herman B. S. Friele (1838–1921).

Joachim Friele var en typisk representant for 1800-tallets bergenske storkjøpmenn, som kombinerte vellykket forretningsdrift med en levende interesse for byens ve og vel med betydelige donasjoner til vitenskap og utdannelse så vel som til sosiale formål.

Friele fikk sin forretningsutdannelse i farens importforretning før han 1813 løste borgerskap som kjøpmann og startet sitt eget firma. Han ble raskt en fremgangsrik eksportør av rogn fra Nord-Norge til sardinfiskeriene i Frankrike og importør av viner derfra. Fra 1840 til 1850 var han fransk konsularagent i Bergen.

Deler av hans betydelige inntekter gikk til kjøp av Kronstad hovedgård 1840 og Lungegården 1844. Samme år lot han bygge om hovedhuset på Kronstad etter modell av det franske vinslottet Château Margaux i Médoc, som var avbildet på etikettene til vinflaskene han innførte derfra. Kronstad ble nå en av byens største privatboliger, og er blitt betegnet som ett av hovedverkene innen senempirens arkitektur i Bergen.

1849 sa Friele opp sitt kjøpmannsborgerskap. Da hadde han allerede året i forveien slått seg ned for godt i Quimper i Bretagne, som var sentrum for de franske sardinfiskeriene. Herfra dirigerte han sine forretningsaktiviteter, som fortsatte å blomstre.

Utflytteren glemte likevel ikke fødebyen. 1867 og 1868 tilgodeså han Bergens Museum med to legater på henholdsvis 7000 og 10 000 spesidaler. Rentene av disse skulle gå til utdeling av en gullmedalje hvert tredje år som prisbelønning for et vitenskapelig arbeid om Norges hav- og landfauna, til reisestipend til naturhistoriske undersøkelser innen det samme forskningsområdet og til utgivelse av originale naturvitenskapelige arbeider.

Det var vel mer enn en tilfeldighet at legatene gikk nettopp til denne sektoren av Museets forskningsvirksomhet. Brorsønnen, kjøpmann Herman Friele, var på denne tid blitt en ivrig ornitolog, og skaffet seg etter hvert internasjonalt ry som naturforsker.

Andre donasjoner og legater omfattet støtte til Bergen Katedralskole og Bergens Barneasyl, midler til drift av Bergens Søndagsskole for “at bibringe unge Haandverkere Kundskaber”, til Tegneskolen for Haandverkerstanden til anskaffelse av modeller og annet undervisningsmateriale, til Bergens Haandverkerforenings bibliotek og til Understøttelseskassen for trengende håndverkere. Det største legatet – på 10 000 spesidaler – skulle imidlertid deles ut med årlige porsjoner til trengende ugifte menn og til trengende familier og enker “efter Trang og Stilling”.

Friele ble 1828 medlem av Det nyttige Selskab, der han virket i industrikomiteen, og han var blant de første medlemmene i bergensavdelingen av Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Fra 1839 var han medlem av Bergens representantskap (bystyre) i noen år.

1868 ble Friele utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for “nidkjær Opofrelse for alment Vel”. Da han døde 1881, ble hans legeme ført tilbake til hjembyen og begravd der. 1897 fikk Friele en gate oppkalt etter seg i hjembyen, en gatestump på Sydneshaugen, der man i dag finner flere av Universitetet i Bergens institutter.

  • N. Nicolaysen: Norske stiftelser, bd. 5, 1894
  • V. Lie: “Bergens kommunale styrelses historie og utvikling siden 1837”, i Bergen 1814–1914, bd. 1, Bergen 1914
  • H. Shetelig: “Videnskap og kunst”, ibid.
  • P. R. Sollied: “Haandverk og industri”, i Bergen 1814–1914, bd. 3, Bergen 1919
  • Fortegnelse over Legater og Stiftelser i Bergen. Samlet og utgitt ved tredje borgermesters kontor, Bergen 1924
  • J. A. Grieg: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • A. M. Wiesener: Stamtavle over slekten Friele, Bergen 1934
  • K. L. Espelid: Til Medborgernes sande Vel. Det Nyttige Selskab 1774–1974, Bergen 1975
  • B. Trumpy: Bergens Lyststeder, Bergen 1977
  • A. Forland og A. Haaland: Universitetet i Bergens historie, bd. 1, 1996
  • T. Grønlie (red.): Friele 200 år. 1799–1999, Bergen 1999