Lege. Foreldre: Kjøpmann Fridthjof Moe og Tonje Espeland. Gift med sykepleier Aud Weiby (2.5.1943–), datter av maskinarbeider Arne Weiby og hustru Solveig.

Jens Moe brente sitt lys i begge ender og døde 56 år gammel. Han tok initiativet til private helsetilbud i Norge og stiftet bl.a. Norsk Luftambulanse 1977. Han var en av idémakerne bak den legebemannede ambulansetjenesten i Oslo og tok også initiativet til Ringsenteret (nå Volvat Medisinske Senter) og ledet dette som sjeflege i flere år.

Etter examen artium i Oslo 1963 studerte Moe medisin i Göttingen i Tyskland og ble cand.med. 1969 med norsk tilleggsprøve 1970. Etter turnus ved Sentralsykehuset i Akershus drev han privat legepraksis i Drøbak 1972–74 og var hovedlærer i Forsvarets Sanitet 1974–77. I denne perioden startet han også kurs for opplæring av medisinske studenter i akuttmedisin (1976). 1978–85 var Moe daglig leder av Norsk Luftambulanse, 1985–88 daglig leder og sjeflege ved Ringsenteret, 1988–92 var han tilbake i Drøbak som privatpraktiserende lege og 1992–97 sjeflege ved Ringklinikken, for så atter en gang å vende tilbake til Drøbak som allmennpraktiserende lege.

Fra slutten av 1960-årene var Jens Moe aktiv i den offentlige debatt. Han mente mye om mange ting og var spesielt kritisk til den daværende ambulansetjenesten. Bedre utdanning av ambulansepersonell og bruk av spesialleger og/eller spesialsykepleiere i en ambulansetjeneste som kommer raskest mulig frem til skadestedet, var hans sentrale budskap. En drukningsulykke sommeren 1975 hvor en ung mann døde, fikk Jens Moe til å hevde at dødsfallet kunne ha vært unngått med bedre ambulansetjeneste. Den tragiske ulykken gav det direkte støtet til opprettelsen av Bård Østgaards Stiftelse, som senere fikk navnet Norsk Luftambulanse. Den har vist seg å være en livskraftig organisasjon som i dag (2002) har ca. 900 000 medlemmer.

Ideen til opprettelsen av Norsk Luftambulanse 1977, under mottoet “Sykehuset ut til pasienten”, hentet Moe fra ambulansehelikoptervirksomheten i Tyskland og Sveits. 2. juli 1978 var det første sivile ambulansehelikopteret på vingene over Norge. Virksomheten inkluderer også undervisning, flytransport og ordinær ambulansetransport med bil. Ca. 3000 mennesker transporteres med ambulansehelikopter årlig.

Jens Moe var en mann som stod på for det han trodde på – et bedre helsetilbud for alle. På sett og vis var han en rebell i et land hvor det i det meste av etterkrigstiden har vært bred politisk enighet om å la staten styre og ta seg av helsetjenestene. Den ofte opplevde sendrektigheten i dette kunne ikke Jens Moe med sin humanitære og sosiale samvittighet se på. Han opplevde at folk døde mens de ventet på hjelp. Dette pirret hans utålmodighet og lå også til grunn for opprettelsen av Ring Medisinske Senter 1985, et privat medisinsk tilbud hvor publikum kan få utført de samme tjenester som ved et statlig eller kommunalt sykehus, men hvor man selv betaler kostnadene. Hovedargumentet var de lange pasientkøene i norsk helsevesen.

Noe av den samme filosofien lå bak de legebemannede ambulansene som kommer fort til stedet og som gir akuttmedisinsk hjelp i startfasen. I ettertid har dette vist seg å være livreddende for mange. Saken ble omtalt av legevaktsjef Arnt Jakobsen allerede 1961 i et intervju i Legeforeningens tidsskrift, men Jens Moe var mannen som satte tanken ut i livet og gjorde den bærekraftig. Kortest mulig vei mellom lege og pasient var et av hans postulater. For sitt arbeid med opprettelsen av legebemannet ambulanse i Oslo ble han tildelt Astra-prisen.

Moe utgav flere bøker om akuttmedisin og var hovedredaktør for Paramedisinsk håndbok. Mars 2000 tok han initiativet til den medisinske forbrukerorganisasjonen MedFo, hvor hovedideen var å starte en folkebevegelse for et bedre helsevesen. Han tok også initiativet til Forsikringsutvikling AS, en type helseforsikring som skulle gi bedre behandling ved livstruende sykdommer.

Jens Moe var en mann med mange jern i ilden; for mange, mente noen. Sannheten er at han slet seg ut for å hjelpe andre, ofte på en uortodoks måte, men med et hjerte fullt av kjærlighet og omtanke.

  • Red. Paramedisinsk håndbok. Moderne livreddende og skadebegrensende hjelp ved ulykker og akutt sykdom, 1974
  • Akuttmedisin og transport av syke og skadede, 1978
  • I trettende time –. Hverdagsglimt fra arbeidet med akuttmedisinsk hjelp på ulykkesstedet, 1985
  • HEH 1994
  • NL, bd. 4, 1996
  • nekrolog i Aftenp. 14.6.2000
  • nekrolog i Volvat Doktor, sommeren 2000