Offiser, motstandsmann og næringslivsleder. Foreldre: Oberst Oswald Fredrik Wilhelm Nordlie (1881–1954) og Anna Margrethe Holtermann Carlsen (1882–1959). Gift 1) 1938 med Grete Stephanson (15.3.1914–19.2.2002), datter av kontorsjef Robert Stephanson (1887–1968) og Mathilde Røed (f. 1893), ekteskapet oppløst 1946; 2) 29.4.1946 med sekretær Lise Ringberg (15.4.1914–6.3.2003), datter av bankdirektør Otto Johannes Fredrik Ove Ringberg (1884–1922) og Johanne Elisabeth Frigast (1884–1975).

Jens Henrik Nordlie var engasjert i den militære motstandskampen i Norge og Storbritannia under den annen verdenskrig, og han var aktiv i den hemmelige beredskapen etter krigen. I det sivile liv ledet han utviklingen av Narvesens Kioskkompani til en bredspektret servicebedrift.

Etter examen artium 1928 gikk Nordlie på Krigsskolen og ble offiser 1932. En kort periode i 1930-årene var han medlem av NS. 1938 fullførte han sin militære utdannelse ved Den militære høyskole. Samme år ble han aspirant og løytnant i Generalstabens mobiliseringsavdeling. Under felttoget i Norge 1940 tjenestegjorde han som kaptein i Hærens Overkommando. 1941 ble han ansatt som kontorsjef i Narvesens Kioskkompani.

Nordlie ble tidlig involvert i motstandskampen mot de tyske okkupantene. Som kaptein ble han tilknyttet Sentralledelsen (SL) i Milorg gjennom den såkalte Militærkomiteen. Her utarbeidet han sammen med Rolf Rynning Eriksen Direktiv nr. 1 for SL, som i ettertid er kalt “Milorgs bibel”.

Under en “inspeksjonsreise” til kioskene i Halden tidlig i 1943 reiste Nordlie over til Sverige. Derfra kom han seg videre til London, der han sluttet seg til de norske styrkene. Etter hvert ble han major og sjef for operasjonskontoret i Forsvarets overkommando, IV. kontor. Her arbeidet han med saker relatert til Milorg/Hjemmestyrkene, fra 1944 som major.

Etter krigen ble han militær sekretær for Den sivile undersøkelseskommisjonen av 1945, og han skrev kommisjonens bilag om felttoget 1940. Senere var han også medarbeider i bokverket Norges krig 1940–45 og i Otto Ruges bok Krigens dagbok. Annen verdenskrig i tekst og bilder. 1946 gjennomførte han Senior Office School i Storbritannia, og 1946–47 var han hovedlærer ved Krigsskolen. 1949 ble Nordlie på grunn av sitt arbeid i FO IV under krigen utpekt av forsvarsminister Jens Chr. Hauge til leder for den del av den norske okkupasjonsberedskapen (Stay behind) som fikk benevnelsen Roc (eg. Rocambole). Her var han spesielt sentral de første årene.

Nordlie gjenopptok stillingen som kontorsjef i Narvesen 1947 og ble samme år disponent i selskapet. 1957 ble han administrerende direktør i Narvesen, en stilling han fratrådte 1975. Han var medlem av selskapets styre 1957–82 og styreformann i to perioder, 1976–78 og 1980–82.

Nordlie betydde svært mye for Narvesens vekst og utvikling. Under hans ledelse vokste bedriften fra et selskap med hovedsakelig aviskiosker til en landsomfattende servicebedrift med et mangesidig tilbud. Han styrket Narvesens anseelse innenlands og gjorde selskapet respektert også utenfor landets grenser. Han var aktiv i stiftelsen av den internasjonale bransjeorganisasjonen Distripress og var dens visepresident i mange år.

Nordlies mål var å gjøre bedriften samfunnsnyttig og til en god arbeidsplass. Innad var han en foregangsmann for et reelt bedriftsdemokrati. Utad stod han konsekvent vakt om det frie ord. I pakt med sitt syn på Narvesens rolle i samfunnet arbeidet han i mange år med tanken om å gjøre selskapet om til en selveiende bedrift. Han var drivkraften i arbeidet som førte til opprettelsen av Institusjonen Fritt Ord og til institusjonens overtakelse av selskapet og deretter fusjonen med Norsk Spisevognselskap AS.

Jens Henrik Nordlies syn på informasjonsfrihet som en grunnleggende menneskerettighet satte sitt preg på Institusjonen Fritt Ords formål og det arbeid han utførte som styremedlem og tidvis styreformann der frem til 1981.

  • Et oversjøisk angrep. Tyskernes erobring av de baltiske øyer, oktober 1917, tilleggshefte til Norsk Militært Tidsskrift nr. 11/1939
  • Kort oversikt over kampene i Norge våren 1940, i Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945, Bilag bd. 1, 1946, s. 73–116
  • medarb. i O. Ruge: Krigens dagbok. Annen verdenskrig i tekst og billeder, 3 bd., 1946–47
  • medarb. i S. Steen (red.): Norges krig, 3 bd., 1947–50

    Etterlatte papirer

  • Nordlies rapporter og annet materiale fra krigen finnes i Norges Hjemmefrontmuseum (privatarkiv nr. 120)
  • Stud. 1928, 1953
  • HEH 1979
  • I. Kraglund og A. Moland: Hjemmefront, bd. 6 i Norge i krig, 1987
  • F. Skedsmo: Narvesen. Vindu mot verden i 100 år, 1993
  • opplysninger fra Nordlies barn og fra Gunnar Rustgaard, Reitan Handel, 2003