Møbelprodusent. Foreldre: Gårdbruker Elling Sivertsen Ekornes (1878–1966)og Berte Jensine Jensdatter Vik (1884–1968). Gift 1933 med Petrine Elida Tomasdatter Riksheim (7.8.1910–), datter av gårdbruker Tomas Pettersen Riksheim (1884–1912) og Hanna Ellingsdatter Hole (1879–1931). Farbror til Jens Petter Ekornes (1942–).

J. E. Ekornes var en av pionerene i den sunnmørske møbelindustrien. Fra produksjon av møbelfjærer gikk han tidlig over til å lage madrasser, bl.a. Svane-madrassen, og virksomheten vokste i løpet av etterkrigstiden til å bli en av de største møbelprodusentene i Skandinavia.

Ekornes vokste opp på slektsgården Ekornes på vestsiden av Sykkylvsfjorden. Etter folkeskole og handelsskole begynte hans livslange tilknytning til møbelindustrien, som fra en sped start i begynnelsen av 1900-tallet hadde vokst til å bli en viktig næringsgren i flere sunnmørsbygder i 1920- og 1930-årene. Allerede som 20-åring ble han ansatt som disponent for Ørsta Lenestolfabrikk, som den to år eldre broren Sigurd var medeier i. Men Ekornes ønsket å drive noe for seg selv. Han så mulighetene for å bli underleverandør til møbelindustrien og grunnla 1934 J. E. Ekornes Fjærfabrikk i hjembygda Ikornnes.

Virksomheten begynte i det små, med tre ansatte og maskiner importert fra Tyskland. Fabrikken skulle produsere metallfjærer til stoppede møbler og madrasser, men Ekornes begynte raskt å interessere seg for selve madrasskonstruksjonen, og 1937 lanserte han Svane-madrassen, der madrassinnlegget bestod av en kombinasjon av stålspiraler og stålfjærer. Produksjonen vokste raskt, og etter at Ekornes hadde hatt et studieopphold i USA 1946, ble virksomheten utvidet til å omfatte produksjon av møbeldeler i tre, etter hvert også stoppede møbler.

1955 opprettet firmaet en fabrikkavdeling i Bodø, og 1959 begynte Ekornes å produsere skumplast, i første omgang for bruk i firmaets egen madrass- og møbelproduksjon, men etter hvert også for salg til andre produsenter. 1962 åpnet Ekornes en ny fabrikk i Fetsund i Akershus (dit madrassproduksjonen ble flyttet noen år senere), og samme år kom Ekornes' brorsønn Jens Petter Ekornes inn i bedriften som salgssjef. Han fikk snart følge av brødrene Jostein og Einar, og i løpet av 1960-årene stod de for en dramatisk omlegging av firmaets markedsføringsstrategi, som i løpet av få år la grunnlaget for en ikke mindre dramatisk økning av produksjon og salg.

1966 begynte Ekornes å produsere salongmøbler. Som den første møbelprodusent i landet sendte firmaet samme år ut en informasjonsbrosjyre om sine produkter til alle landets husstander. Mot slutten av 1960-årene overtok Ekornes produksjonen av to konkurrerende madrassprodukter, Nirvana og Paradis, og firmaet begynte dessuten produksjon av nålefilttepper.

I 1970-årene kom det store gjennombruddet for stoppede salongmøbler med hudkledsel på det norske markedet. Ekornes hadde produsert sine første hudsalonger 1969, og året etter lanserte firmaet hvilestolen Stressless, som ble en av de største suksesser i norsk møbelindustris historie.

J. E. Ekornes overlot etter hvert mer og mer av styringen av Ekornes-gruppen til nevøen, og 1974 overdrog han og hustruen Petrine 75 % av aksjene i eierselskapet til en stiftelse “til fremme av utviklingshjelp gjennom Det Norske Misjonsselskap”. (Aksjene ble kjøpt tilbake av familien 1982/83.)

J. E. Ekornes hadde en rekke tillitsverv i det lokale næringslivet, og var bl.a. styreformann i Sykkylven kommunale Kraftverk og Sykkylven Sparebank. Han var også politisk engasjert, og var varaordfører i Sykkylven 1948–52 og ordfører 1953–56. Fra 1967 var han medlem av hovedstyret i Norges Industriforbund. 1971 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Ekornes døde 1976.

  • E. Hoffstad (red.): Illustrert norsk næringsleksikon, bd. 3, 1940
  • HEH 1973
  • A. Møller og L. Thorseth: Jens fra Ekornes, 1974
  • K. Giske og H. Grytten: Jens Petter Ekornes. Mannen og bedriften, 1987