Arkitekt. Foreldre: Departementssekretær Bernhard Dunker (1847–1914) og Anna Cathrine Ottesen (1861–1948). Gift 1922 med Minda Juel Hvoslef (30.8.1898–16.6.1984), datter av major Ragnvald Hvoslef (1872–1944) og Ingeborg Helene Gulbranson (1875–1963). Sønnesønn av Bernhard Dunker (1809–70).

Jens Dunker var slottsforvalter ved Det Kongelige Slott i Oslo fra 1938 til 1962, med avbrudd 1942–45, da han var avsatt av Nasjonal Samling. På Slottet og som lærer ved Statens Arkitektkurs i Oslo fikk han vist sine egenskaper som kunsthistoriker. Som arkitekt står han bak arbeider i forfinet klassisisme, etter hånden utviklet til ren funksjonalisme.

Jens Dunker ble utdannet ved Den kongelige Tegneskole 1910–11 og fullførte sin utdannelse til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden 1911–14. Etter eksamen var han ansatt som assistent ved arkitektkontorer i Kristiania, bl.a. hos Morgenstierne & Eide, Arnstein Arneberg og Harald Hals. 1919 opprettet han egen arkitektpraksis. Hans gjennombrudd som arkitekt kom samme år med 1. premie i arkitektkonkurransen om Det Nye Teater (i dag Oslo Nye Teater), som han vant sammen med Gudolf Blakstad. Det nyklassisistiske prosjektet var planlagt for Uranienborgveien 11, men ble reist i Rosenkrantz gate (1929). Teateret er et av Oslos første funksjonalistiske byggverk, men symmetrien i fasaden og enkelte detaljer bærer ennå med seg klassisismen.

Dunkers interessere for møbler, innredningsarkitektur og utstillinger ledet til hans arbeid med brukskunst. Hans møbler fra 1920-årene er skapt innenfor det klassisistiske formspråket. Han var sekretær for Foreningen Brukskunst 1921 og deltok der i arbeidet med flere utstillinger.

I Oslo er Dunker arkitekt for boliger oppført i karakteristisk funksjonalisme: villaen Uranienborg terrasse 1 og rekkehusene Gange-Rolvs gate 2 og Nobels gate 1, alle fra 1932 – rekkehusene sammen med Nicolai Beer. Han var også arkitekt for en rekke leiegårder i Oslo-området; Myrahagen på Bjølsen og Niels Juels gate 15 (begge 1934) fremviser også sikker funksjonalisme, utført i ubehandlet tegl. Begge anlegg ble tegnet i samarbeid med Georg Rohde.

Restaureringsarbeider kom til å bli en vesentlig del av Dunkers virksomhet, og sentralt står arbeider i interiørene på Slottet. I 1945–49 utførte Dunker restaureringsarbeider i Fåvang kirke sammen med Finn Krafft, dessuten i Hvaler kirke 1951–52 og på Oscarshall på Bygdøy i Oslo i 1950-årene.

Dunker var aktivt med i arkitektenes organisasjoner, som styremedlem og viseformann i Oslo Arkitektforening og som visepresident i Norske Arkitekters Landsforbund gjennom flere perioder. Han var også en meget god bidragsyter til tidsskriftet Byggekunst.

Dunker var en dyktig tegner. En samling fine pennetegninger, i hovedsak med arkitekturmotiver fra mange Italia-reiser, befinner seg i Norsk Arkitekturmuseum.

  • Oslo Nye Teater, Rosenkrantz gate 10, Oslo, 1929 (1. premie i arkitektkonkurranse 1919 sm.m. G. Blakstad)
  • villa Uranienborg terrasse 1, Oslo, 1932
  • rekkehus Gange-Rolvs gate 2, Oslo, sm.m. N. Beer, 1932
  • rekkehus Nobels gate 1, Oslo, sm.m. N. Beer, 1932
  • Centralteatret, Akersgaten 38, Oslo, ombygging, 1934
  • boligblokker Myrahagan, Bentsebrugaten 16–18, Oslo, sm.m. G. Rohde, 1938
  • boligblokk Niels Juels gate 15, Oslo, sm.m. G. Rohde, 1938
  • Pennetegninger i Norsk Arkitekturmuseum, Oslo
  • Byggekunst,1919–62
  • A. Evang: biografi i NKL,bd. 1, 1982
  • Tegning av Øyvind Sørensen, 1962