Teolog og skolemann. Foreldre: Bonde Olav Jensen Øen (1896–1927) og butikkansatt Kristine Ludviksdatter Eikås (1895–1972). Gift 29.8.1953 i Oslo med førskolelærer Grethe Elisabeth Nilsson (18.3.1931–), datter av sporveisansatt Fredrik Emanuel Nilsson (1897–1942) og barnepleier Martha Karoline Johansen (1892–1963).

Jens Øen var først og fremst folkehøyskolemann. Han bygde opp og ledet baptistenes folkehøyskole i Bærum gjennom vel 20 år og avsluttet sin karriere som statens tilsynsmann for folkehøyskolene i Norge.

Øen kom fra beskjedne kår. Faren omkom i en drukningsulykke da Jens var bare 2 år, og moren flyttet da til Sørbøvåg, hvor Jens vokste opp. Han var flink på skolen, fikk muligheter til videre skolegang og tok examen artium som privatist ved det toårige gymnaset på Nordfjordeid 1944. Samme høst begynte han å studere ved Baptistenes Teologiske Seminar i Oslo, hvor han ble uteksaminert 1948. Deretter begynte han på magistergradsstudiet i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og ble mag.art. 1957.

Da Jens Øen kom til Baptistenes Teologiske Seminar, var det med tanke på å bli misjonær. Det Norske Baptistsamfunn arbeidet imidlertid på denne tiden med konkrete planer om å starte en folkehøyskole, og Øen ble snart sett på som den naturlige leder. For å knyttes til baptistenes skolearbeid var han – mens han ennå studerte – tilsatt som lærer ved Baptistenes Teologiske Seminar 1951–57.

1957 begynte Jens Øen på det som skulle bli hans livsoppgave, arbeidet innen folkehøyskolen. Han ble tilsatt som rektor ved baptistenes Holtet kristelige Ungdomsskole (nå Holtekilen Folkehøgskole). Dette var en privatskole som etter en tid fikk godkjenning som folkehøyskole. Skolen var den første frikirkelige folkehøyskole i Norge. Da det kristelige folkehøyskolelaget ytret visse betenkeligheter med å gi baptistenes skole medlemskap, tok Øen skolen inn i det frilynte Noregs Folkehøgskulelag. Dette var også mer i tråd med hans baptistiske kristendomssyn og syn på kultur og samfunnsliv. Skolen åpnet 1958, og Øen var rektor i 20 år. Med stor energi og forståelse for folkehøyskolens egenart og muligheter bygde Øen opp en skole som realiserte folkehøyskoletanken om å være like mye en dannelsesinstitusjon som en utdannelsesinstitusjon, tuftet på en kristen humanisme.

Da staten 1968 opprettet Informasjonskontoret for folkehøgskolen, ble Øen ved siden av sin rektorgjerning bedt om å bygge opp og lede dette kontoret. Det gjorde han til 1978, da han ble utnevnt til tilsynsmann for folkehøgskolen i Norge, en stilling han hadde til sin død 1986.

Jens Øen var også sterkt engasjert og mye benyttet i kirke- og organisasjonsliv. I sitt eget kirkesamfunn forfektet han en demokratisk ledelsesstruktur og ivret for tros- og samvittighetsfrihet i enhver sammenheng og for ethvert menneske. Han var landsleder i Norske Baptisters Ungdomsforbund 1957–62, leder i Det Norske Baptistsamfunns hovedstyre 1972–74, medlem av eksekutivkomiteen/General Council i Baptist World Alliance (BWA) 1965–80, medlem av BWAs pedagogiske komité 1965–75 og dens kommisjon for menneskerettigheter og trosfrihet 1975–80, styreleder i Norsk Litteraturselskap A/S 1964–73 og i Norges Frikirkeråd 1975–78, leder av styret for Norges Sykepleiehøgskole 1968–74, medlem av Statens Ungdomsråd 1959–69, derav to år som leder av lederutdanningskomiteen, og medlem av det offentlige stat-kirke-utvalg (Sivertsenkommisjonen) 1971–73.

Øens politiske oppfatninger endret seg over årene; fra å være Høyre-velger i sin ungdom beveget han seg via Venstre til Arbeiderpartiet, og han representerte partiet i Oslo bystyre fra 1980 til sin død. I forbindelse med stortingsvalget 1977 var han med i det som ble kalt “Velgeraksjonen” for Arbeiderpartiet. På denne tiden var kampen om ny abortlov på sitt heteste, og det vakte stor oppsikt at en prominent kristenleder og styreleder i Norges Frikirkeråd rykket offentlig ut med støtte til et parti som arbeidet for fri abort. Reaksjoner fra ulike hold innenfor og utenfor Baptistsamfunnet gjorde at Øen valgte å gå av som rektor. Samtidig var stillingen som tilsynsmann for folkehøgskolene blitt ledig, og i den oppgaven kunne Øen fortsette å arbeide for det skoleslag og den skolefilosofi han hadde viet sitt liv til.

  • Ungdommens yrkesvalg. En undersøkelse i folkehøgskolen i forbindelse med yrkesønsker og yrkesvalg, mag.avh. UiO, 1957

    Etterlatte papirer

  • En samling artikler, foredrag, prekener, brev m.m. fra Øens hånd finnes i Norsk Baptist.Historisk Selskaps arkiv, Stabekk
  • Opplysninger fra Øens enke Grethe Øen, 2004
  • Norsk Baptist-Historisk Selskaps arkiv, Stabekk