Teaterregissør. Foreldre: Disponent Hans Fredrik Varden (1909–84) og Eva Aslaug Kristine Bjaaland (1909–95). Gift 9.7.1966 med forfatter Kate Næss (1938–87); fra 1989 samboer med skuespiller og regissør Birgitte Halling-Koch (30.4.1943–), datter av forretningsmann Robert Percy von Halling-Koch (1914–92) og sekretær Johnny Rasmussen (1914–2001).

Janken Varden er en fremtredende skikkelse blant norske teaterregissører, og han har gjort en stor innsats for teaterutdanningen i både Norge og Danmark gjennom sitt virke som rektor ved Statens Teaterskole i henholdsvis Oslo og København.

Varden vokste opp i Oslo og tok examen artium ved Frogner skole 1957. Etter et år på studentfaglinjen ved Oslo Handelsgymnasium gjennomførte han Befalsskolen for Infanteriet og avsluttet med sersjants grad. Deretter studerte han jus ved Universitetet i Oslo og ble cand.jur. 1966. 1966–67 var han ansatt som førstesekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet.

I studietiden var Varden et ivrig medlem av Studentteatret, hvor han ble regnet som en eksperimenterende regissør. Han debuterte profesjonelt på Riksteatret 1967, og våren 1968 var han elev i et fire måneders forsøkskull for regiutdanning ved Statens Teaterskole.

Varden var ansatt på Nationaltheatret 1968–72. Her kom han særlig i offentlighetens lys da han regisserte Et spill om pugg, Svartkatten og Pendlerne. Disse stykkene ble satt opp som oppsøkende teater og vakte alle en blanding av begeistring og forargelse på grunn av sitt markante politiske innhold. 1972–76 var han ansatt i Fjernsynsteatret, hvor han regisserte flere produksjoner, bl.a. Maksim Gorkijs Nattherberget.

1976–81 var Varden en populær rektor ved Statens Teaterskole. Han ble ansett som en svært dyktig teaterpedagog med en genuin interesse for elevenes behov i forhold til deres teaterfaglige og kunstneriske utvikling. Varden hadde lenge kjempet for opprettelsen av en egen utdanning for teaterregissører i Norge, og 1979 ble det første kullet med regielever tatt inn på Statens Teaterskole til en treårig regiutdannelse. Da Varden gikk av som rektor 1981, fortsatte han som leder for regilinjen inntil det første kullet var ferdigutdannet året etter.

1982 begynte Varden en frilanstilværelse som regissør. Han satte bl.a. opp Shakespeares Hamlet ved Teatret Vårt i Molde, Jacques og herren hans av Kundera ved Det Norske Teatret og Blindgjengere av Erling Pedersen ved Fjernsynsteatret. Fra august 1985 til desember 1986 var han kunstnerisk leder for Teatret på Torshov, sammen med regissør Bjørn Sæter. Her regisserte han Sommergjester av Maksim Gorkij.

1989 ble Varden ansatt som teatersjef ved Oslo Nye Teater. Her startet han en aktiv prosess for å forandre teaterets profil fra et rent komedieteater til et teater med større bredde i repertoaret. Denne snuoperasjonen var i stor grad vellykket, og forestillinger som Hamlet og En midtsommernattsdrøm av Shakespeare, Nattherberget av Gorkij, alle i Vardens egen regi, samt Brødrene Karamasov og Idioten av Dostojevskij ble store kunstneriske og publikumsmessige suksesser. Samtidig hadde Varden en god nese for valg av repertoar til de kommersielle forestillingene han var avhengig av for å sikre teateret en stabil økonomi. Han kunne, med unntak av to sesonger, vise til svært gode økonomiske resultater.

Varden gikk av som teatersjef 1996, og to år senere flyttet han til København sammen med sin danske samboer, teaterpedagogen og regissøren Birgitte Halling-Kock. Her ble han samme år ansatt som rektor ved Statens Teaterskole (Danmark), hvor han med suksess ledet en pedagogisk og administrativ snuoperasjon. Da han gikk av som rektor der 2003, ble han leder for Foreningen av Danske Sceneinstruktører. Samme år ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen for sin innsats som rektor ved teaterskolen. 2004 ble han utnevnt til medlem av det danske Fagutvalg for Teater, og samtidig gikk han av habilitetshensyn av som leder for Foreningen av Danske Sceneinstruktører.

Varden er æresmedlem av Norsk Sceneinstruktørforening, en utnevnelse som ble ham til del bl.a. som følge av et langt og dyktig virke i forbindelse med foreningens lønnsforhandlinger.

  • Red. Gruppe 47 – Tysk etterkrigslitteratur, 1965
  • Samtaler med den biograferte