Psykolog og sosialantropolog. Foreldre: Forfatteren Waldemar Christofer Brøgger (1911–91) og Elin Amalie Thon (1912–). Gift 1961 med Bodil Ore (22.12.1937–), datter av direktør Magne Ore (1904–73) og Astrid Amundsen (1912–67).

Jan Brøgger var professor i sosialantropologi ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) fra 1975, og markerte seg både som fagmann og som en engasjert deltaker i den offentlige debatt.

Med en berømt arkeolog til bestefar og som sønn av en kjent forfatter falt det vel nokså naturlig for Jan Brøgger å velge en akademisk karriere i pennens tegn. Han tok examen artium i Tønsberg 1953, ble cand.psychol. fra Universitetet i Oslo 1961 og dr.philos. samme sted 1970. Allerede under studietiden arbeidet han som generalsekretær i Norsk Landsforening for Mentalhygiene (1959–63), og 1963–64 var han vitenskapelig assistent ved Institutt for kriminologi og strafferett ved Universitetet i Oslo.

Omtrent på denne tiden fattet han interesse for antropologi, og han oppsøkte først det unge fagmiljøet som holdt til på magasinloftet i Etnografisk Museum i Oslo. Da flere av antropologene med Fredrik Barth i spissen drog til Bergen i begynnelsen av 1960-årene, kom Brøgger etter. Det hadde seg nemlig slik at han 1964 ble tilsatt som universitetsstipendiat i psykologi ved Universitetet i Bergen. Samtidig ble han invitert til et opphold som forsker ved Department of Psychology, Cornell University, Ithaca, New York. Her var det på denne tiden et toneangivende antropologisk miljø som fikk avgjørende betydning for hans faglige orientering.

Universitetet i Bergen aksepterte at han fra 1965 ble tilknyttet det nyopprettede Sosialantropologisk institutt som, under Barths ledelse, fikk karakter av et internasjonalt forskningssentrum. Brøgger opptrådte nå som sosialantropolog – dog uten helt å gi slipp på psykologien. Dette fremgår av hans publikasjoner fra denne perioden. De omfatter psykologiske så vel som antropologiske arbeider; noen av dem røper hans interesse for lingvistisk antropologi – en mangesidighet som kom til å prege ham siden.

Brøgger foretok feltstudier i Italia, Etiopia, Portugal og Malaysia. 1969 ble han ansatt som konservator ved Universitetets Etnografiske Museum i Oslo, og 1970–74 var han førstekonservator. I denne perioden hadde han også en gjesterolle ved universitetet i Addis Abeba. 1975 ble han utnevnt til professor i sosialantropologi ved Universitetet i Trondheim, der han bygde opp Sosialantropologisk institutt. Han var dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet 1993–96. Samtidig påtok han seg andre samfunnsoppgaver: Brøgger markerte seg allerede i studietiden som samfunnsengasjert debattant. Han profilerte seg som polemiker i Dagbladet med sitt forsvar av Agnar Mykle. Under studentopprøret 1968 gikk han ut med advarsler om totalitære tendenser på venstresiden i norsk politikk og fikk mange motstandere blant politikere så vel som i akademiske kretser.

Hans ideologiske ståsted er den liberale tradisjon i europeisk sosialfilosofi. 1988 ble han ansatt som generalsekretær i den kriserammede kamp- og opplysningsorganisasjonen Libertas. Under Brøggers ledelse ble Libertas avviklet som kamporganisasjon og de økonomiske ressurser samlet i stiftelsen Liberalt Forskningsinstitutt (Lifo).

På samme tid ble han fast kommentator i Aftenposten og Adresseavisen (Trondheim). I sin faste spalte kom han med polemiske utspill i en rekke kontroversielle spørsmål. Karakteristisk var hans frykt for byråkratisk maktkonsentrasjon og en var årvåkenhet overfor alle former for maktovergrep rettet mot minoriteter og outsidere. Brøgger trakk i gang en rekke debatter. Hans forsvar for en mer human kriminalpolitikk vakte stor oppmerksomhet. Det samme gjorde hans kritikk av den radikale feminismens angrep på familieinstitusjonen.

Han var redaktør for Norsk Antropologisk Tidsskrift 1990–92 og fra 1992 redaktør for kvartalskriftet Kulturelt perspektiv.

Brøgger utgav en rekke bøker siden den første, Forelesninger i psykologi, utkom 1969. 1976 utgav han Roller og rollespill, og sammen med Ivar Bjørgen reviderte han Harald Schjelderups Innføring i psykologi 1977. Blant hans sosialantropologiske arbeider bør nevnes doktoravhandlingen Montevarese. A Study of Peasant Society and Culture in Southern Italy (1970), Belief and Experience among the Sidamo (1986), Pre-Bureaucratic Europeans (1989), Social Anthropology and the Lonely Crowd og Kulturforståelse (begge 1993). De siste arbeider fra hans hånd innenfor dette feltet var læreboken Innføring i sosialantropologi (1998) og Psykologisk antropologi (1999).

Brøgger utgav også debattbøker om venstresidens ideologier, Maktmennesket (1975), Lederskapskrise og grasrotrevolt (1976) og Frihetens banemenn (1977). I boken Forsvarstale for mannen (1995) befestet han sin posisjon som engasjert deltaker i den offentlige debatt på et solid faglig grunnlag. En usedvanlig arbeidskapasitet, parret med stor skarpsindighet og formuleringsevne, gjorde ham til en aktiv og synlig intellektuell – en forsvarer av humanistiske verdier. Selv ville han vel regne seg som “verdikonservativ” i den beste mening av ordet; et ståsted som neppe innebar en simpel forutsigbarhet i hvilke emner han tok opp og hvilke standpunkter han landet på.

Brøggers faglige innsats er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt, og han ble hedret med Dag Hammarskjöld Achievement Award 1994 og First Special Award in Social Anthropology fra Third World Association for Anthropological Diplomacy, Politics and Society 1985.

  • Linguistics and Social Anthropology, i Ethnos 1–4, Stockholm 1966
  • Status og ressurser i en ungdomsgjeng, i Tidsskrift for Samfunnsforskning nr. 1/1968
  • Forelesninger i psykologi, 1969
  • Montevarese. A Study of Peasant Society and Culture in Southern Italy, dr.avh., 1970
  • Maktmennesket. Om venstresosialismen og friheten, 1975
  • Roller og rollespill. Innføring i atferdsanalyse, 1976
  • Lederskapskrise og grasrotrevolt. Debatt om den manipulerte grasrot og kampen mellom den demokratiske og den autoritære elite, 1976
  • Frihetens banemenn. Om eurokommunismen og antihumanismens gjennombrudd, 1977
  • H. Schjelderup: Innføring i psykologi, 5. utg., rev. av J. Brøgger og I. A. Bjørgen, 1977
  • Belief and Experience among the Sidamo. A Case Study towards an Anthropology of Knowledge, 1986
  • Pre-Bureaucratic Europeans. A Study of a Portuguese Fishing Community, 1989
  • Kulturforståelse. En nøkkel til vår internasjonale samtid, 1993
  • Synd, makt og frihet i Norge, 1993
  • Forsvarstale for mannen, 1995
  • Innføring i sosialantropologi, 1998
  • Psykologisk antropologi, 1999
  • Epidemier. En natur- og kulturhistorie, 2002
  • Folk uten land. Europeiske skjebner, 2004
  • Hekseprosess. Bjugn-saken i et juridisk og kulturhistorisk perspektiv (sm.m. C. Wiig), 2003
  • Opplysninger fra Jan Brøgger 1998
  • HEH 1994
  • H. Aspen m.fl. (red.): The Family. Anthropological approaches. Festschrift to Professor Jan Brøgger, Trondheim 1995