Felespiller. Foreldre: Tjenestegutt Ole Hansen Traastad og tjenestejente Sigrid-Marit Jakupsdatter Bruheim (f. 1790; gift 1828 med Ole Larsen Dagsødegaard, Jostedal). Gift 14.5.1848 i Skjåk med Anne Pedersdatter (4.3.1818–16.2.1897), datter av tjenestegutt Peder Larsen Skanser (f. 1793) og Kari Iversdatter Grimstad.

Jakup Lom var en av landets fremste spillemannsprofiler på 1800-tallet og fikk stor betydning for utviklingen av felespillet i den nordlige delen av Sør-Norge. Han komponerte slåtter, gav eldre slåtter sitt personlige preg, innførte et mer teknisk spill og brakte mange eldre og nyere slåtter, særlig den nyere runddansmusikken, med seg rundt om i landet.

Jakup var født utenfor ekteskap og kom alt i 7–8-årsalderen på legd på gården Hjeltar. Han skulle gjete, men hadde liten interesse for annet enn å spille på en selvlaget fele. Husbonden skjulte ikke sin misnøye med legdgutten, og Jakup rømte over fjellet til Lesja og videre til Trondheim, der han ble gjenfunnet på sykehuset. Han ble sendt tilbake, og fattigkommisjonen måtte dekke sykehusutgiftene. Allerede på den tiden var han regnet som en habil felespiller til dans. Etter konfirmasjonen kom han i skredderlære, men gav snart opp og forsøkte å livberge seg som spelmann.

Jakups første læremester var Syver Larsson (Gammel-Sjugurd) fra Skjåk. Senere lærte han også mange slåtter og spill av Ola Skaar (el. Skaarin) fra Lalm. Men den som nok fikk mest å si for hans utvikling, var den omreisende felespilleren Karl Fant (Fant-Karl). I årene 1843–45 reiste de rundt i Romsdal, Nord-Østerdal og trøndelagsbygdene og deltok blant annet under Romsdalsmarkedet, hvor de spilte i dansebuene. Senere drog Jakup 13 år på rad til markedet sammen med spillemannen Per Kringelhaugen (Per Spelmann) fra Lom, og 1870 holdt han konsert der sammen med Anders Sørensen.

Omkring 1845 var Jakup tilbake i Skjåk. Han hadde nå fått et navn som felespiller og fikk forespørsler fra en rekke bygder om å spille i brylluper, på auksjoner og ved andre sammenkomster. 1848 giftet han seg med Anne Pedersdotter fra Skjåk, og de slo seg ned på en plass de kalte Felodda, like nord for Nordberg kirke i Skjåk. Anne gikk for å være svært flink, og de to levde godt sammen. De fikk fem barn, tre jenter og to gutter, men Jakup var nok lite skikket som forsørger. Selv om han tjente bra med penger, ble mye sløst bort på drikking og festing. Det var særlig om somrene han reiste rundt og spilte, om vinteren holdt han seg mest hjemme i Skjåk.

I 1850- og 1860-årene var han flere ganger i Røros-traktene, i Oppdal og ikke minst på Sunnmøre. Her møtte han kjente spellmenn som Per M. Bolstad fra Stryn og Ola Kjellstad fra Sunnylven. I Breim i Nordfjord møtte han omkring 1870 Anders Reed, som i likhet med Kjellstad og Bolstad lærte mange slåtter av ham. Ola Kjellstad skrev om da han som nybegynner spilte sammen med Jakup i et bryllup: “[...] Så langt som hans musikk kunde høres fikk alt en høiere farve. Han spillede særskildte marser eller slåtter til de særskildte personer, og disse tilegnede sig denne oppmærksomhet som en høitidelig indvielse til den forestående bryllupsglede. Som undermand hørte jeg ikke nogen dårlig bemærkning fra mesterspilleren [...] Jakob spillede nogen trioler i stakkato så teknisk og klangfuldt fuldkomment at alle stod fortapt i beundring. Slåtten var en polka-masurka.”

Ifølge muntlige kilder traff Jakup både Myllarguten og Ole Bull. Bull skal han ha truffet i forbindelse med en konsert denne gav under Trondheimsmarkedet. Da Jakup oppsøkte ham etter konserten, fikk han spille for Bull, som etterpå uttrykte stor beundring for det han hadde hørt og sa at det var en ulykke at landet ikke kunne gi slike som Jakup en utdannelse.

Jakup Lom ble kjent over store deler av Sør-Norge. Han fikk ulike tilnavn som “Felguten”, “Loms-Jakup” og “Dølguten”. I Røros-distriktet finnes det en pols etter ham, som kalles Dølgutleken. Også i andre bygder finnes det en rekke slåtter som kan føres tilbake til Jakup. Mange av dem er teknisk krevende, blant annet flere springleiker som spilles i posisjon. Flere av slåttene bærer hans navn, men om de virkelig er laget av Jakup, er vanskelig å si. Det er imidlertid liten tvil om Jakup Loms betydning for utviklingen av felespillet i den nordlige delen av Sør-Norge på 1800-tallet.

Ingen av barna hans førte feletradisjonen videre. Yngstejenta var regnet som et stort talent, men faren syntes ikke at et spellmannsliv var noe for henne.

Jakup Lom døde 1876 etter et lengre sykeleie, bare 55 år gammel. Han ble gravlagt på Nordberg kirkegård. Stuen fra Felodda ble flyttet litt lenger vest og oppsatt slik den opprinnelig var. Den er nå fredet. 1922 ble det reist en bautastein over ham i Skjåk.

  • I. Kleiven: Lom og Skjåk. Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, 1915 (opptrykk 1973)
  • O. M. Sandvik: Folke-musik i Gudbrandsdalen, 1919
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • R. Myklebust: Femti år med folkemusikk, 1982
  • R. Sevåg og O. Sæta (red.): Norsk folkemusikk. Serie 2: Slåtter for vanlig fele, bd. 1 og 2, 1992
  • E. og J. Kjøk: Ei spelmannsoge. Spelmenn, spel og dans i Ottadalen, Otta 1995
  • A. Bjørkum, M. Myhren og B. Aasland: Folkemusikk og folkemusikkutøvarar i Noreg, bd. 2, 1996