Fiolinist og komponist. Foreldre: Husmann Søren Erichsen (1792–1868) og Siri Andersdatter Øybakken (1794–1870). Gift, men ektefellens navn og personalia er ikke kjent; ekteskapet oppløst 1859.

Anders Sørensen regnes av mange som Hedemarkens komponist fremfor noen. Han reiste i mange år rundt som konsert- og dansemusiker og huskes i dag først og fremst for de populære dansekomposisjonene Sørensens vals og Sørensens reinlender.

Sørensen ble født på husmannsplassen Løvlien i Romedal, men familien flyttet snart til plassen Øybakken under Gaustad gård. Takket være moren, som tidlig forstod at sønnen var i besittelse av et musikalsk talent, fikk han fiolinundervisning allerede som liten gutt, først av spillemann og smed Jens Skjerve i Romedal og deretter av lærer Hans Guthus i Stange.

16 år gammel satte Anders 1838 kursen mot Christiania og et liv som profesjonell musiker. Han kom inn i militærmusikken, hvor han begynte å spille valthorn, og noe senere spilte han i Christiania Theaters orkester. Også cello var et instrument han lærte seg å beherske. Men det var fiolinist han ville være, og et møte med Ole Bull gjorde at han alltid senere omtalte seg selv som “Anders Sørensen, elev av Ole Bull”.

Etter et noe turbulent liv og et mislykket ekteskap, som endte med skilsmisse 1859, vendte Anders Sørensen storbylivet ryggen, og 1860 reiste han tilbake til Romedal. Det var på denne tiden han komponerte Farvel-valsen – hans kanskje vakreste komposisjon – som et musikalsk uttrykk for oppbrudd fra familie (ektefelle og to døtre som senere utvandret til Amerika) og tilværelsen som profesjonell musiker.

Men Sørensen klarte ikke å slå seg til ro i hjembygda. Han viste seg snart som den rastløse bohemtypen han var, og resten av livet reiste han omkring på Hedemarken, i Østerdalen og Solør for å gi konserter. Den inderligheten han la i sitt spill gjorde sterkt inntrykk hvorhen han kom. Også Sverige la han for sine føtter, og han holdt flere vellykkede konserter i Stockholm. Sommeren 1872 tilbrakte han i København, hvor han spilte cello i Tivolis Symfoniorkester.

Det er som komponist av dansemusikk Anders Sørensen huskes. Hans produksjon er ikke spesielt stor: I overkant av 40 danser kan med stor grad av sikkerhet sies å stamme fra hans hånd. Mens noen av dem er perler i hedmarksmusikkens skattekiste, er andre noe lettvinte leilighetskomposisjoner. De mest kjente komposisjonene – valsen Den ubemerkte og reinlenderen Hilsen til Hamar – har funnet veien langt utover både Hedemarkens og landets grenser og blitt utgitt på en rekke forlag, oftest under titlene Sørensens vals og Sørensens reinlender. Men disse to er på langt nær de eneste av hans komposisjoner som fortjener oppmerksomhet. Farvel-valsen er allerede nevnt som svært uttrykksfull og vakker, og valsen Nyttårshilsen er feiende flott og full av festivitas. Feiende og energisk er også hans Junigallop, og Reinlender i D-dur og masurkaen Erindring fra Nes er noe av det beste vi finner i hedmarksbygdenes rike og særegne dansemusikktradisjon.

Denne oppstod i bygdene rundt Mjøsa og den sørlige delen av Østerdalen på 1800-tallet og betegnes ofte som “storgårdsmusikk”. På de mange og tradisjonsrike storgårdene ble det holdt ball og andre festlige sammenkomster, og danseformer som vals, polonaise og française – hentet fra det europeiske kontinentet – ble svært populære. Lars Hollo (1826–1902) og Oluf Melvold (1843–97) er to andre fiolonist/komponister som sammen med Sørensen i betydelig grad bidrog til å skape denne dansemusikkstilen, sterkt inspirert av wienerkomponister som familien Strauss og dens forløpere.

I motsetning til Hollo og Melvold hadde ikke Sørensen noe eget orkester. Det ser ut til at han foretrakk å spille alene til konsert og med dans som avslutning. Noen ganger hadde han med seg en elev som spilte annenfiolin. En av disse var Ole Evenrudbekken (1874–1964) fra Vallset i Stange, som er en viktig kilde til opplysninger om Sørensen; komponisten bodde i lange perioder hos familien i Evenrudbekken. Ole forteller: “Hit kom'n støtt. Hæin bodde her i vikusvis, og'n far slo døra på vid vegg hår gong'n kom. Det eneste hain far førlangte var at'n skulle lære meg å spelle.” Og han beskrev Sørensen slik: “Hæin var en koselig og bli' kar. Bære en tala væl om'n så var'n så forekommen som det kunne gå an. Men hæin tålte itte at noen gjorde nar ta'n. Hæin var en ærekjær og svak natur på en måte.”

Anders Sørensen nøt stor anerkjennelse som komponist, fiolinist og læremester. Han fikk mange venner og var alltid en velkommen og velsett gjest. Besøk av Sørensen var en begivenhet, og når han holdt konsert, som oftest på en av bygdas gårder, drog folk lange veier for å høre ham spille. Repertoaret bestod mest av norsk musikk samt hans egne komposisjoner. Hans fiolintone betegnes som glansfull og varm. Musikksamleren Even Skogsrud beskriver Sørensens tonespråk slik: “Det er den farende hedemarking som tolker sin kjærlighet til og lengsel etter hjembygda. Dette var Sørensens egenart som komponist og som har gjort ham til den melodiens mester han ble.”

Sitt omflakkende musikerliv skal Sørensen en gang ha kommentert slik: “Den som rett kan stryge sin fiolin, kan vandre all verden omkring. Han trenger hverken slott eller stue.” Men et mangeårig liv så å si fra hånd til munn, tidvis med brennevinet som medspiller, tok etter hvert noe av glansen fra både fiolinspillet og mennesket. Det var derfor en temmelig loslitt og falmet Anders Sørensen som på sin siste ferd ankom sogneprest Asbjørn Olafsen på Kroken gård i Stor-Elvdal, hvor han etter en tids opphold døde i februar 1896. Han ble gravlagt på Romedal kirkegård, men graven kan ikke lenger påvises. En minnebauta, reist av ungdomslag i Romedal og Vallset, er imidlertid fortsatt å se på kirkegården.

    Komposisjoner (et utvalg)

  • “Den ubemerkte”, vals
  • “Nyttårshilsen”, vals
  • “Farvel”, vals, 1859/60
  • “Hilsen til Hamar”, reinlender
  • Reinlender i D-dur
  • “Erindring fra Nes”, masurka
  • Masurka i G-dur
  • “Maiblommen”, polka
  • “Juni-gallop”
  • “Hjemreisen fra Grundset”, galopp
  • E. Ziener: Bygdespillemenn fra Hedmarken og “Hedmarkens komponist”. Anders Sørensen fra Romedal, særoppg. Hamar lærerskole, Hamar 1947 (ny utg. Hedmarksmusikkens klassikere, Hamar 1996)
  • A. Finstad: “Musikktradisjoner”, i Gammelt fra Stange og Romedal, 1972
  • CML, bd. 6, 1980
  • L. Gunhildsberg: Anders Sørensen's danser (med biografi), Ottestad 1984
  • Portrett (hoftebilde) av ukjent fotograf, u.å.; Hedmarksmuseet, Hamar