Gullsmed. Foreldre: Arkitekt og gullsmed Torolf Prytz (1858–1938) og Hilda Nicoline Marie Tostrup (1861–1947). Gift 25.4.1912 med Ingerid Juel (23.11.1888–1962), datter av direktør Julius Christian Juel (1853–1930) og Adelgunde Margrethe Jacobsen (1864–1935). Sønnedatters sønn av Jacob Tostrup (1806–90); far til Grete Prytz Kittelsen (1917–2010).

Jakob Prytz var en av de toneangivende personene i det norske kunsthåndverks- og designmiljøet i mellomkrigstiden. Han var en entusiastisk forkjemper for funksjonalismen og viste dette både gjennom sitt virke som lærer og rektor ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) i Oslo, som mangeårig leder av Foreningen Brukskunst og som kunstnerisk leder av gullsmedfirmaet J. Tostrup i Oslo.

Prytz ble født inn i gullsmedfaget. Faren var leder av gullsmedverkstedet J. Tostrup, et av Norges fremste, og moren var barnebarn av firmaets grunnlegger. Etter examen artium 1904 ble Prytz elev ved Den kgl. Tegneskole (nå SHKS), samtidig som han fulgte Lorentz Dietrichsons forelesninger i kunsthistorie ved universitetet og gikk i gullsmedlære i familiefirmaets verksted. Etter avlagt svenneprøve 1908 studerte han et år ved Königliche Zeichenakademie i Hanau og hadde deretter et års studieopphold i Paris som hospiterende elev ved École des Beaux-Arts. Etter studier ved museer i London kom han hjem 1912 og gikk inn i familiefirmaet som kunstnerisk leder.

Prytz' gjennombrudd ble Tostrup-firmaets kolleksjon på jubileumsutstillingen i Kristiania 1914 med arbeider som viser sammensmelting av art nouveau og nybarokk. Fra rundt 1920 viser hans arbeider et stadig enklere formspråk med rene, strenge former, ofte bygd opp med utgangspunkt i enkle geometriske former. Fra slutten av 1920-årene er gjenstandene klart modernistiske med enkel, men utsøkt dekor, ofte i emalje. Prytz hadde stor suksess på en rekke internasjonale utstillinger. Hans mest populære arbeider ble sølvbestikkene Månesølv (1935) og Parisersølv (1937), som har enkle, klare og udekorerte former med myk linjeføring. Parisersølv er fortsatt i produksjon.

Jakob Prytz' virksomhet som designer og bedriftsleder var betydelig, men sin største innsats gjorde han kanskje som lærer og som mangeårig leder av brukskunstbevegelsen i Norge. Han var overlærer i gullsmedklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Kristiania/Oslo fra 1914 og fikk som den første på skolen innført verkstedsundervisning ved siden av tegneundervisningen og den teoretiske instruksjonen. Fra 1934 var han skolens direktør (med tittelen rektor fra 1945) til han gikk av ved oppnådd aldersgrense 1956. Han arbeidet hardt for å gjøre SHKS til en virkelig høyskole i formgivning og startet prosessen med å omdanne skolen fra tegneskole til verkstedskole. Mange av de viktigste kunstnerne innen gullsmedfaget har vært elever av Prytz. 1919 utgav han plansjeverket Norsk ornamentik sammen med overlærer T. L. Wilberg og konservator Gisle Midttun.

1918 tok Prytz initiativ til dannelsen av Foreningen Brukskunst, og han forble en ledende skikkelse der i mange år. Han var foreningens formann 1920–46 og formann i Landsforbundet Norsk Brukskunst 1946–48 (æresmedlem 1948). Foreningens formål var å bringe god, funksjonell formgivning ut til alle lag av folket, og under Prytz' ledelse arrangerte foreningen tallrike utstillinger og foredrag, utgav tidsskrift og knyttet kontakter mellom produsenter og kunstnere. Prytz fikk ordnet faste utstillinger for brukskunst i Kunstnernes Hus i Oslo fra 1930, og han deltok i en rekke utstillingskomiteer i inn- og utland. Han var formann i Oslo Håndverks- og Industriforenings utstillingsutvalg 1927–32 og styremedlem i Kunstindustrimuseet i Oslo 1919–58. Prytz ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1931 og fikk Jacob-prisen 1957.

    Trykt materiale (et utvalg)

  • Norsk ornamentik (sm.m. T. L. Wilberg og G. Midttun), 1919
  • Teknikk og kunst, 1952
  • 16 artikler, 1956
  • The interplay of art and craft, 1957
  • Stud. 1904, 1929, 1954
  • T. Kielland: Om gullsmedkunst i hundre år. J. Tostrup 1832–1932, 1932
  • E. Høstmark: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • K. Ekholm, Å. H. Huldt og Å. Stavenow: Jacob Prytz: 12. juni 1886–1956, Göteborg 1956
  • HEH 1959
  • J.-L. Opstad: Ny norsk gullsmedkunst, 1983
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 3, 1986