Filolog, skolemann og lærebokforfatter. Foreldre: Snekkermester Ole Olsen Løkke (1799–1866) og Johanna (“Hanna”) Jakobsdatter Bugge (f. 1797). Gift 2.1.1856 i Christiania med Inger Marie Birgitte Hald (13.5.1830–5.3.1913), datter av sogneprest Nils Christian Hald (1808–96) og Maren Otte Fürst (1808–92).

Jakob Løkke var i hele sitt yrkesaktive liv knyttet til den høyere skolen, de siste 20 årene ved katedralskolen i Christiania. Han utviklet også et bredt filologisk forfatterskap, og hans grammatikker og lesebøker i norsk, engelsk og tysk kom i en rekke utgaver; noen av dem var i bruk i skolen frem til 1970-årene.

Løkke tilbrakte de første barneårene i Trondheim, men flyttet som 10-åring med familien til Tromsø, der han gikk på den daværende Tromsø middel- og realskole. Han tok examen artium 1848, og etter filologistudier ved universitetet i Christiania ble han cand.mag. 1852. I studietiden kom han inn i det miljøet som ble kalt “det lærde Holland” og som bl.a. omfattet Henrik Ibsen, Paul Botten-Hansen og Michael Birkeland. 1854 ble han ansatt som lærer (fra 1855 adjunkt) ved Lillehammers skole. Ved siden av lærergjerningen drev han bokhandel i byen fra 1856 og var 1855–59 redaktør av avisen Kristians Amtstidende; 1856–59 var han medlem av formannskapet og vekselvis ordfører/varaordfører. 1861 flyttet han tilbake til Christiania, da han ble utnevnt til adjunkt ved katedralskolen der. Året etter ble han overlærer ved skolen og samtidig dens sekretær, og begge stillinger innehadde han til sin død.

Som lærer har Løkke vært karakterisert ulikt; noen oppfattet ham som streng og stivbent, mens andre fremhevet hans praktisk orienterte undervisning. Sikkert er det at både hans språksyn og hans pedagogiske ideer var sterkt preget av hans forkjærlighet for de klassisk-humanistiske dannelsesidealer. Han ble i samtiden oppfattet som konservativ, og han gikk sterkt ut mot de ulike forslag til reformer i skolevesenet som ble gjennomført i 1850- og 1860-årene.

Det var først og fremst som lærebokforfatter Løkke kom til å sette varige spor etter seg. Han begynte med morsmålet (Modersmaalets Formlære i udførlig Fremstilling, 1855, Modersmaalets Grammatik til Skolebrug og Kort Omrids af Modersmaalets Grammatik, begge 1865); her viste han at han stod på P. A. Munchs linje i språkstriden. Grammatikkbøkene kom i en rekke utgaver og opplag i Løkkes levetid, men ble akterutseilt av språkutviklingen. Han utgav også en Læsebog i Modersmaalet for Middelskolen (1879) sammen med sin overlærerkollega ved katedralskolen, Christian Schive.

Løkkes lærebøker i engelsk og tysk skulle vise seg å være langt mer levedyktige. Allerede 1856 utgav han sin første tyske grammatikk, og hans Kortfattet Tydsk Grammatik (1868) var i bruk i skolen i hundre år og kom i 31. utgave 1965! Engelsk Grammatik til Skolebrug fra 1867 og Kortfattet engelsk Grammatik (1870) kom også i en rekke utgaver frem mot 1900. De ble senere etter tur revidert av August Western, Sigurd Høst, Kristian Smidt og Einar Brydøy, og sistnevnte ble trykt i nytt opplag så sent som 1977. Løkke utgav også lesebøker i engelsk og tysk.

Jakob Løkke var medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1867 og ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden 1878. Han døde plutselig 1881 i Berlin på vei hjem fra et kuropphold i Karlsbad.

  • Fullstendig oversikt over Løkkes forfatterskap i NFL, bd. 3, 1892, s. 594–597

    Et utvalg

  • Modersmaalets Formlære i udførlig Fremstilling, 1855
  • Tydsk Grammatik (Formlære), 1856 (2. utg. 1865)
  • Kort Omrids af Modersmaalets Grammatik, 1865 (17. opplag ved D. F. Knudsen, 1882, fra 28. opplag: Norsk grammatikk, 1921, 37. opplag 1961)
  • Modersmaalets Grammatik til Skolebrug, 1865 (7. utg. 1879)
  • Om Expeditionschef H. Nissens forestaaende nye Ordning af vort høiere Skolevæsen, 1865
  • Engelsk Grammatik til Skolebrug, 1867 (6. utg. 1881, ny utg. Engelsk grammatikk med rettskrivningsregler (på grunnlag av 12. opplag (1952) og A. Western: Engelsk grammatikk til skolebruk, 8. opplag, 1946) ved E. Brydøy, 1957)
  • Kortfattet Tydsk Grammatik, 1868 (31. utg. ved M. Østlid, 1965)
  • Tydsk Grammatik til Skolebrug, 1868 (7. utg. 1883)
  • Kortfattet engelsk Grammatik, 1870 (4. utg. ved A. Western, 1883, ny utg. ved S. Høst 1902, ny utg. ved K. Smidt 1946)
  • Læsebog i Modersmaalet for Middelskolen (sm.m. C. Schive), 2 bd., 1879
  • NFL, bd. 3, 1892
  • F. Ording: “Overlærer Jakob Løkke”, i Skole og samfund nr. 3/1925
  • E. Aas: Kristiania katedralskole i det nittende århundre, 1935, s. 208–210
  • D. A. Seip: biografi i NBL1, bd. 8, 1938
  • E. Høigård: Oslo katedralskoles historie, 1942, s. 350–352 og 358–359
  • Xylografi (skulderbilde) av H. C. Olsen; gjengitt i Ny illustreret Tidende nr. 42/1881
  • Portrett (skulderbilde) av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i Høigård 1942 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 351