Geelmuyden skulle være assistent hos bokholder Hartvig Jentoft ved Håpets Koloni (Godthåb) på Grønland, og tok snart aktivt del i misjonskoloniens handelstokter. Fra 1724 skulle han være kjøpmann og bokholder for et nytt, stort anlegg på øya Nipisat i Amerdloqfjorden, og ta opp konkurransen med den nederlandske handelen. Men etter bare ett år måtte anlegget oppgis på grunn av utilstrekkelige forsyninger, og Geelmuyden ble i stedet beskikket til kjøpmann og bokholder for Håpets Koloni. Hans handelstokter for kolonien er senere omtalt som «dristige og velutførte».
Geelmuyden er kjent for å ha bidratt til å berge kolonien gjennom flere kritiske perioder. Da skipene fra Bergen uteble lenge i 1726 og forsyningssituasjonen ble vanskelig, tok Geelmuyden på seg å seile til kontinentet for å utnytte handelskontakter han hadde i Nederland. Reisen kunne ha ført til politiske komplikasjoner, fordi Nederland hadde vært den dominerende fangstnasjonen ved Grønland fra 1600-tallet, da hval og hvalross ble etterspurte varer i Europa. Reisen ble imidlertid avlyst, da det likevel kom skip til kolonien.
I 1727 ble en kongelig kommisjonær sendt til Grønland for å undersøke handelen og misjonen, og for å se om det lot seg gjøre å fortsette kolonien etter at bergenskompaniet da hadde oppgitt Grønland. Geelmuydens innsats denne gang var å overbevise om at kolonien burde bestå av hensyn til misjonen, som Hans Egede og hans kone Gjertrud Rasch hadde startet i 1721. Da Geelmuyden i 1728–1729 var i København for å tale Grønlands sak, fikk han til støtte for saken trykt Egedes skrift Det gamle Grønlands nye Perlustration, et lite hefte som ble forløperen for det senere verket av samme navn.
I 1729 ble Geelmuyden beskikket til kjøpmann og bokholder i den gjenopprettede kolonien på Nipisat, der han ble inntil en kongelig ordre kalte alle europeere hjem fra Grønland i 1731. Koloniseringen var dermed foreløpig oppgitt. Han deltok i de følgende forhandlingene i København om å gjenopprette den grønlandske handelen og misjonen, men da dette skjedde i 1733, var Geelmuyden ikke blant grønlandsfarerne. Hans tid på Grønland var over, men han hadde gitt sitt bidrag til at vestkysten av Grønland ble dekket av fangst-, handels- og misjonskolonier, slik at Grønland reelt sett ble en del av av det dansk-norske riket.
Halvbroren Niels Christian Geelmuyden (1706–1770) var fra 1730-årene ansatt i den grønlandske handelen og anla i 1742 kolonien Frederikshaab (Paamiut).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.