Faktaboks

Jakob Fjelde
Jakob i USA: Jacob Henrik Gerhard Fjelde
Født
10. april 1859, Ålesund, Møre og Romsdal
Død
5. mai 1896, Minneapolis (Minnesota), USA
Virke
Norskamerikansk billedhugger
Familie
Foreldre: Snekkermester og treskjærer Paul Gerhard Michelet Fjelde (1827–73) og Claudine Tomana Bolette Hinchen (1830–90). Gift 1888 med Margarita (el. Margrethe) Madsen (ca. 1864–1932). Bror av Herman Olaus Fjelde (1866–1918).
Jakob Fjelde
Jakob Fjelde
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Det var under sine opphold i Minneapolis 1887–93 og 1895–96 at Jakob Fjelde særlig markerte seg som kunstner. Han var den best utdannede billedhugger i den unge byen og fikk de fleste av områdets tidlige offentlige bestillinger.

Fjeldes farsslekt kom fra en gård i Hareid på Sunnmøre, men den hadde også noe fransk blod i årene; moren stammet fra en tysk kjøpmannsfamilie. Familien slo seg ned i Ålesund, der Jakob vokste opp. Som treskjærer og snekker verdsatte faren Jakobs begavelse, men da gutten var 13 år gammel, emigrerte faren til Amerika og døde der året etter.

Etter å ha prøvd seg på farens yrker reiste Fjelde 1876 til Christiania og kom som frielev inn på Den kongelige Tegneskole, hvor han fikk Brynjulf Bergslien som lærer. Etter halvannet år der kom han inn på kunstakademiet i København som elev av C. C. Peters og var senere elev av H. V. Bissen. Sistnevnte var da på vei bort fra sin Thorvaldsen-aktige klassisisme til den nyere naturalisme, og Fjelde beholdt noe av begge hele sitt liv. I København utførte han Gutt med kattefamilie, som vakte stor oppmerksomhet i Kristiania høsten 1879 og enda mer i København året etter.

1881 fikk Fjelde bestillinger fra bergenskjøpmannen Christian Sundt på byster av ham og hans frue og på et større verk beregnet for Bergens Billedgalleri. Fjelde reiste nå til Roma, hvor han ble i to år. Der hugde han Sundt-bystene i marmor og laget også to marmorbyster til, en av en romerinne og en av maleren Eilif Peterssens hustru. Stykket til Bergens Billedgalleri, Primavera, ble utført i gips.

Fjelde kom tilbake til Bergen 1884 og bodde der til 1887, med kortere opphold i Ålesund og Molde. Portrettmedaljongen av maleren Mathilde Dietrichson ble til i Molde, noe som også må ha vært tilfellet med bysten av Henrik Ibsen fra samme år (omtalt i et Ibsen-brev fra 1886). I bysten har Fjelde fått frem noe av både det støe og det menneskelige i Ibsen, og han har gitt verket en dramatisk rytme gjennom behandlingen av håret og skjegget. Det har hersket tvil om bysten, som siden 1912 er blitt støpt i bronse flere steder i USA og senere i Norge, egentlig er den som Ibsen nevner. Dato og signatur passer, men i Bergen Kunstmuseum finnes en annen byste, signert av Fjelde 1886, som er blitt kalt Ibsen-bysten, men som ifølge kunsthistorikeren Arne Brenna nok må være av “en annen skjegget person”. I et utklipp fra en ålesundsavis ca. 1900 står det om Fjeldes Ibsen-byste at den “om kort tid vil blive bragt til Amerika”. Det kan godt ha skjedd da Jakobs bror Herman kom tilbake fra en norgestur 1903 med kunstverker og annet påtenkt som begynnelsen til et museum.

1887 emigrerte Fjelde til USA og slo seg ned i Minneapolis. Året etter giftet han seg med den danskfødte Margrethe Madsen, og de fikk etter hvert fire barn, blant dem Paul Fjelde (1892–1984), som gikk i farens fotspor og ble en kjent billedhugger og kunstpedagog i USA.

Jakob Fjeldes første større bestilling i Minneapolis gjaldt en bronsestatue av en lesende kvinne til en nisje over inngangen til byens nye bibliotek. Figuren stod ferdig 1890 og har nå fått plass inne i bibliotekets nyere bygning. Året etter seiret Fjelde i en konkurranse om et monument over regimentet fra Minnesota som var med på slaget ved Gettysburg (1863). Han la frem to skisser, deriblant en med tre soldater som stormer frem. Den vant, men ble forenklet til én soldat før den ble plassert på slagmarken i Gettysburg 1893. Monumentet er moderne i sin naturalisme og dristig i utførelsen, hvor hele figuren hviler på forreste del av én fot.

1892 vant Fjelde en konkurranse om et Hiawatha-monument til Minnesotas paviljong på verdensutstillingen i Chicago 1893. Meningen var at det etterpå skulle få fast plass i nærheten av Minnehaha-fossen i Minneapolis. Dette ble forsinket til 1911, både fordi det manglet penger til å få den støpt i bronse, og på grunn av innvendinger fra byens kunstkommisjon, som fant figurene for europeiske. For Fjelde hadde det vært vanskelig å skaffe indianere som modeller, ettersom indianerne ble utvist fra Minneapolis-området etter indianeropprøret 1862. Kommisjonen gav seg til slutt etter påtrykk fra publikum, og Fjeldes rytmiske, om enn litt søtladne gruppe av Hiawatha som bærer sin kjæreste Minnehaha over en bekk, er blitt et av byens yndlingsmonumenter.

På to industriustillinger i Minneapolis 1889 og 1890 stilte Fjelde ut 18 byster og relieffportretter, bl.a. marmorbyster av de to første rektorene ved Augsburg Seminary, Sven Oftedal og Georg Sverdrup. Terrakottabysten av skuespilleren Didi Heiberg hadde han nok med seg fra Norge. På verdensutstillingen i Chicago 1893 hadde han, i tillegg til Hiawatha-gruppen, en byste av den norskamerikanske politikeren Knute Nelson, et portrettrelieff av kunstneren Burt Harwood og en statue av fiolinisten Claude Madden. Alle var i gips og er formodentlig gått tapt.

1893 reiste Fjelde med kone og tre barn til Danmark og Norge og ble der i over ett år. Da han kom tilbake, fikk han fra University of Minnesota bestilling på 24 demirelieffer i gips av de forskjellige kunstarter og av de vitenskapelige fag til forsalen i det nye bibliotek. Disse godt bevarte, men lite kjente verkene er det beste bevis man har på Fjeldes allsidighet, fantasi og kunstneriske kompetanse.

I sine siste leveår laget Fjelde en byste av universitetets rektor W. W. Folwell og gipsbyster av fire dommere. Han håpet å få bestillinger på disse i marmor eller bronse til byens nye rådhus, men ingen kom. Hans venn og viktigste støttespiller, advokaten John W. Arctander, sa at “pengene gikk vel helst til spyttebakke”.

Det av Fjeldes verker som tiltrakk seg mest oppmerksomhet, var nok statuen av Ole Bull. Dette skyldtes like mye omstendighetene omkring tilblivelsen som verket selv. Minneapolis hadde ingen offentlige monumenter da Nordmennenes Sangforening sommeren 1895 kastet frem ideen om et minnesmerke over Ole Bull og satte ned en komité for å samle inn penger. Blant tiltakene som ble satt i verk, var en konsert med Bulls sønn Alexander som fiolinsolist og komponistens enke Sarah ved flygelet, og komiteen klarte i løpet av kort tid å skaffe de 8000 dollar som trengtes.

Fjelde fikk bestillingen på statuen i august 1895, og i mars 1896 stod modellen ferdig. Mens den ble innkledd i gips for å lage en avstøpning, falt et stykke av statuens ansikt av. Fjelde var nå alvorlig syk, men han fortsatte med arbeidet til reparasjonen var ferdig, og han døde 5. mai 1896. Da modellen ble avslørt under et møte i industriutstillingsbygningen 17. mai samme år, var det ikke bare en feiring av Bull, men også en minnemarkering av Fjeldes altfor korte liv. Mer enn 4000 mennesker var til stede – flere skandinaver, er det sagt, enn det noen gang før hadde vært under ett tak i Amerika. På dagen ett år senere ble statuen avslørt i byens sentrale Loring Park. I mange år var det samlingsstedet for områdets feiring av 17. mai. Ole Bull-statuens styrke ligger i dens enkelhet. Bull er fremstilt i konsertantrekk og spiller med et drømmeaktig, melankolsk uttrykk.

Verker

    Skulpturer

  • Gutt med kattefamilie (gruppe, terrakotta), 1879
  • Christian Sundt (byste, marmor), 1882, BKM
  • Jacoba Sundt (byste, marmor), 1882, BKM
  • Primavera (kvinnefigur, gips), 1882, BKM
  • Mathilde Dietrichson (relieffmedaljong, marmor), 1885, NG
  • Henrik Ibsen (byste, gips), 1885 (kopier i bronse i Wahpeton (North Dakota) og St. Paul (Minnesota) 1912, Tacoma (Washington) 1913)
  • Georg Sverdrup (byste, marmor), 1889–90, Augsburg Seminary, Minneapolis
  • Sven Oftedal (byste, marmor), 1889–90, sst.
  • Muse of History (også kalt Minerva) (kvinnefigur, bronse), 1889–90, Minneapolis Public Library, Minneapolis
  • W. W. Folwell (byste, marmor), ca. 1891, Minnesota Historical Society, St. Paul (Minnesota)
  • staten Minnesotas Gettysburg Monument (mannsfigur, bronse), 1891–93, Gettysburg (Pennsylvania)
  • Hiawatha and Minnehaha (gruppe, gips), 1893, støpt i bronse 1911; Minnehaha Park, Minneapolis
  • Ole Bull, (statue, helfigur), 1895–96 (støpt i bronse 1897), Loring Park, Minneapolis

Kilder og litteratur

  • L. L. V. Baldwin: “Minneapolis Artists and the World's Fair”, i Literary Northwest, januar 1892, s. 151–157
  • nekrologer i The Minneapolis Journal 5.5.1896 og The Minneapolis Tribune 10.5.1896
  • “Fjelde's models are placed in the Public Library”, i The Minneapolis Times 15.6.1902
  • A. N. Nilssen: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • K. Lassen: “Om billedene”, i Henrik Ibsen: Samlede verker, bd. 20, 1930, s. 50–51
  • C. C. O. Hansen: My Minneapolis, Minneapolis 1956, s. 159–165
  • A. Brenna: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • D. A. Wood: “An Artist's Odyssey”, i Twin Cities, mars 1986, s. 69–76