Lege. Foreldre: Stadsfysikus, brigadelege Jacob Worm Skjelderup Müller (1793–1863; adoptivsønn av Michael Skjelderup, 1769–1852) og Brigitte Ulrica Augusta Stenersen (1799–1860). Gift 5.11.1881 i Kristiania med Aurora Olivia Eleonore Louise Olsen f. Heyerdahl (14.9.1855–7.5.1926), enke etter juveler Harald Bernhard Olsen (1846–78) og datter av underhoffstallmester, rittmester Jens Eilert Heyerdahl (1805–70) og Karen Sofie Pettersen (1824–87). Navneendring til Worm-Müller ved kgl. bevilling 1884. Søstersønn av Andreas Nicolai Hesselberg Stenersen (1809–50; se NBL1, bd. 14); fetter av Laurentius Borchsenius Stenersen (1843–1921; se sst.); far til Jacob Stenersen Worm-Müller (1884–1963); morfar til Ole Jacob Malm (1910–2005); svoger til Amalie Skram (1846–1905).

Jacob Worm-Müller underviste i fysiologi ved universitetet i Christiania i ca. 16 år og bygde opp denne disiplinen til å bli et moderne universitetsfag i Norge.

Hans far og dennes adoptivfar var begge medisinere; sistnevnte var den første professor i faget ved universitetet i Christiania. Etter examen artium 1852 studerte Jacob selv medisin der og ble cand.med. 1860. Under siste del av studiet arbeidet han som kandidat ved fødselsstiftelsen, var sommeren 1860 militær sesjonslege og deretter i et års tid kandidat ved Rikshospitalets hovedavdeling, før han slo seg ned som privatpraktiserende lege i Christiania. Han ble fort meget populær, og hans praksis ble en av byens største.

1865 brøt han imidlertid over tvert. Han bestemte seg for å reise utenlands på egen bekostning for å studere medisinsk vitenskap. De følgende to årene tilbrakte han for det meste ved universiteter i Østerrike og Tyskland, der han især var interessert i øye- og øresykdommer. Balneologien, læren om badebehandling av sykdommer, stod sterkt på 1800-tallet, og Worm-Müller reiste også rundt og studerte virksomheten ved en rekke av de berømte kursteder.

Fra 1867 konsentrerte han seg imidlertid om fysiologien. Han var først i Zürich for å perfeksjonere seg i basalkunnskapene, før han igjen reiste rundt til tyske universiteter, hvor han hadde tidens mest kjente professorer som lærere. 1870 fikk han et adjunktstipend ved universitetet i Christiania. Han reiste da ut igjen etter kort tid, i hovedsak for å videreutdanne seg i fysiologi ved det meget aktive miljøet i Tübingen.

Det var således en meget velskolert vitenskapsmann som ble ekstraordinær professor i fysiologi i Christiania 1873 og utnevnt til ordinær professor 1877. Faget fysiologi var på denne tiden internasjonalt i en rivende utvikling. Selv om det hadde vært et professorat i fysiologi i Christiania helt siden 1840, var faget blitt helt annerledes og fordret blant annet et institutt med tidsmessige laboratoriemuligheter. Det ble en stor oppgave å etablere dette, blant annet på grunn av plassmangel, men 1875 regnes som fødselsåret for Fysiologisk institutt. Samme år hadde Worm-Müller for øvrig vært på en omfattende utenlandsreise til Tyskland, Sveits og Frankrike for å studere nødvendige instrumenter med tanke på innkjøp.

Worm-Müller var meget kunnskapsrik og også meget dyktig som laboratorieforsker. Blant annet la han vekt på å repetere forsøkene for å verifisere resultatene før han publiserte dem. Han arbeidet på en rekke av fysiologiens felter, så som sukkeromsetningen i organismen, blodkretsløp, blodoverføring m.m. Men han var også praktisk: Han undersøkte nærings- og nytelsesmidler, bl.a. øl, med tanke på forurensninger og forfalskninger, og publiserte resultatene i Aftenbladet i serien Hygieniske Meddelelser fra det fysiologiske Institut. Han var ernæringssakkyndig for hæren og arbeidet også med alkoholspørsmål. Sammen med sin assistent Jacob G. Otto (se NBL1, bd. 10) gav han ut en lærebok i medisinsk laboratorieteknikk for studenter og leger, Medicinsk-kemisk Praktikum, og Lærebog i Blodets og Lymfens Fysiologi, der mange av forfatternes egne eksperimenter lå til grunn.

Jacob Worm-Müller var et aktivt medlem av Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1871 (vekselvis formann/viseformann i den matematisk-naturvitenskapelige klasse fra 1884), han var formann i Det Norske Medicinske Selskab 1878–79 og grunnla 1876 tidsskriftet Archiv for Mathematik og Naturvidenskab sammen med G. O. Sars og Sophus Lie. Ved Københavns universitets 400-årsjubileum 1879 ble han utnevnt til æresdoktor i medisin der.

Men selv om det vitenskapelige miljøet var aktivt, ble Worm-Müllers institutt hemmet av sykdom i staben. Han var selv sterkt plaget av astma, fikk blant annet økende problemer med å forelese, og han døde 1889 av lungebetennelse, bare et drøyt halvår etter at hans nære medarbeider Otto også var død.

  • Se også verkliste i NFL, bd. 6, 1908, s. 679–682, og i NL, bd. 5, 1996, s. 693–695

    Et utvalg

  • Untersuchungen über Flüssigkeitsketten. Beiträge zur Physik, Physiologie und Chemie, Leipzig 1869
  • Die Abhängigkeit des arteriellen Druckes von der Blutmenge, i Verhandlungen der Kgl. Sächsischen Gesellschaft der Wissenschaften, bd. 25, 1873, s. 573–664
  • Transfusion und Plethora. Eine physiologische Studie, 1875
  • Hygieniske Meddelelser fra det fysiologiske Institut, i Aftenbladet nr. 85, 87, 89, 100–101, 117–119 og 133/1878
  • Om Diabetes insipidus, i NMfL 1878, s. 367–381
  • Om Ernæring og Forpleining, 1879
  • Medicinsk-kemisk Praktikum (sm.m. J. G. Otto), 1884
  • Lærebog i Blodets og Lymfens Fysiologi (sm.m. J. G. Otto), 1886
  • Selvbiografi i Levnedsbeskrivelser af de ved Københavns Universitets 400-Aarsfest promoverede Doktorer, København 1879, s. 85–87
  • NFL, bd. 6, 1908
  • A. Hauge, J. Jansen jr. og Ø. Larsen: Fysiologisk institutt 1875–1975, 1975
  • C. B. van der Hagen: biografi i NBL1, bd. 19, 1983
  • NL, bd. 5, 1996
  • Maleri (brystbilde) av Jahn Ekenæs, 1880-årene(?); UiO
  • Maleri (etter fotografi) av Wilhelm Holter, 1901(?); Det Norske Medicinske Selskab, Oslo