Teolog og skolemann. Foreldre: Sogneprest Jacob Rosted (1703–72) og Giertrud Petronelle Schmidt f. Hofgaard (1719–74). Gift 23.7.1783 i Køge, Danmark med sin kusine Anna Elisabeth Lovise Rosted (13.5.1759–16.5.1834), datter av amtsforvalter, kammerråd Jens Rosted (1701–82) og Catharine Reiersen (1723–96).

Jacob Rosted var konrektor og senere rektor ved katedralskolen i Christiania i mer enn 50 år. Han virket i en tid da de lærde skolene i Danmark-Norge ble fullstendig omorganisert med nye fag og ny tenkning om utdanningens innhold og formål. Som en av de første morsmålslærerne i den omorganiserte lærde skole var Rosted opptatt av at også morsmålet skulle kunne ha en dannende funksjon på linje med de klassiske språkene. I ettertid er han særlig kjent for sin lærebok i retorikk.

Rosted vokste opp i Høland. Han fikk sin første undervisning av faren, men som 14-åring kom han i huset til farens svoger, presten Andreas Reiersen i Mou ved Ålborg, som to år senere dimitterte ham til examen artium ved Københavns Universitet. Etter eksamen vendte han tilbake til Mou og forberedte seg gjennom selvstudium til teologisk embetseksamen, som han avla 1770. Etter noen år som huslærer hos hoffpredikant, senere biskop i Christiania, Christen Schmidt (som var sønn av Rosteds mors første ektemann), og deretter et par år som hører ved latinskolen i Christiania, reiste Rosted tilbake til København og tok den filologiske magistergrad 1780. Samme år ble han utnevnt til subrektor og året etter til konrektor ved katedralskolen i Christiania. Han ble forbigått av Niels Treschow da det skulle utnevnes ny rektor etter Søren Monrads død 1788, men da Treschow 1803 ble utnevnt til professor ved universitetet i København, etterfulgte Rosted ham som rektor og ble sittende i denne stillingen til sin død 1833. Fra 1805 var han dessuten titulær professor.

Skolen i Christiania ble Rosteds arbeidsplass i til sammen 55 år. Som rektor hadde han ord på seg for å være pålitelig og grundig, med stor vilje til å utvikle skolen faglig og til å løse de økonomiske problemer som ikke minst ble prekære under Napoleonskrigene. Men siden han ble sittende til han var over 80 år gammel, etter hvert med svekket syn og hørsel, var det ikke til å unngå at undervisning, disiplin og administrasjon ble skadelidende mot slutten av hans lange karriere. Det gjorde heller ikke saken bedre at skolen etter 1814 måtte tilbringe en del år som nomader, etter at Stortinget hadde lagt beslag på skolebygningen til sine møter, og at det nyopprettede universitetet kom til å bli en alvorlig konkurrent om de gode lærerkrefter.

En av rektors oppgaver var å forfatte “skoleprogrammer”, dvs. mindre avhandlinger som ble utgitt sammen med de årlige beretninger om skolens virksomhet. Her finner vi en rekke artikler fra hans hånd om skoleundervisningens formål og innhold. Hans viktigste faglige arbeid er Forsøg til en Rhetorik (1810), en lærebok i skriftlig og muntlig veltalenhet, oversatt og bearbeidet etter en tilsvarende bok av skotten Hugo Blair. Boken uttrykker et nyhumanistisk dannelsesprogram, der språkbeherskelse skal tjene fornuft, smak og moralsk oppdragelse. I likhet med nyhumanistene hevdet Rosted at all språkoppdragelse tjener dannelsen: “Det er ved Sproget at Mennesket saa at sige bliver Menneske.” De klassiske språkene står i en særstilling både på grunn av tekstenes estetiske og etiske verdier og fordi selve språkets formverk er så utviklet. Gjennom språklæringen utvikles åndsevnene (formaldanningsteorien).

Jacob Rosted hadde også en rekke oppgaver innenfor kulturlivet i sin samtid. Han satt i komiteen som 1793 arbeidet for opprettelse av et norsk universitet og var blant initiativtakerne til Det kongelige Selskab for Norges Vel 1809 og formann i selskapets topografisk-statistiske klasse 1810–14. Han var redaktør for Topographisk Journal for Kongeriget Norge 1792–1808 og for det allmennkulturelle tidsskriftet Hermoder 1797–1800. Han var dessuten bibliotekar ved Deichmanske Bibliotek 1781–1832 og fra 1800 ved katedralskolens bibliotek. 1786 utgav han en beskrivelse av Aslak Bolts bibel, et fransk 1200-tallsmanuskript som var det største klenodiet i Deichmans samling. Rosted var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1820. Han ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen 1811, av den svenske Vasaorden 1825 og av Nordstjärneorden 1832.

    Et utvalg

  • Beskrivelse over den paa Pergament skrevne Bibel, som forvares i det offentlige Deichmanske Bibliothek i Christiania, 1786
  • Physisk og oeconomisk Beskrivelse over Alunværket ved Opslo, i Topographisk Journal for Kongeriget Norge, hf. 3, 1793, s. 1–74 (faksimileutg. Trondheim 1980)
  • Forsøg til en Rhetorik, i et Udtog af Hugo Blairs Forelæsninger over Rhetoriken, med Hensyn til Underviisningen i de lærde Skoler, 1810
  • en rekke skoleprogrammer, bl.a. Underviisningen i Modersmaalet som en meget vigtig Del af den studerende Ungdoms Underviisning i Skolerne (1806), Om de gamle Sprogs Rigdom paa Former og Fordelen deraf (1814), Vigtigheten av Smagens Dannelse for Underviisningen i de lærde Skoler (1820) og Om Forholdet mellem Staten og Opdragelsen (1826)
  • Se også bibliografi i NFL, bd. 4, 1896, s. 619–621

    Etterlatte papirer

  • En del brev fra Rosted til Christopher Blix Hammer finnes i Gunnerus-biblioteket, UBT
  • NFL, bd. 4, 1896
  • E. Aas: Kristiania katedralskole i det 19. århundre, 1935
  • E. Høigård: Oslo katedralskoles historie, 1943
  • E. Boyesen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • F. H. Blædel: “Den dansk-norske slægt Rosted”, i PHT, rk. 16, bd. 1, 1973, s. 43–67
  • L. Aase: Norskfaget blir til, 2002
  • Maleri (brystbilde) av Jacob Munch, 1816; Oslo katedralskole
  • Kobberstikk (etter ovennevnte maleri) av A. Flint, u.å