Faktaboks

Jacob Neumann
Født
13. juli 1772, Strømsø (nå Drammen), Buskerud
Død
25. januar 1848, Bergen, begr. på Mariakirkens kirkegård
Virke
Biskop
Familie
Foreldre: Kjøpmann, senere tolloffisiant Hans Neumann (1745–89) og Annechen Johanne Blom (1754–73). Gift 1.2.1800 i København med Justine Marie Agnete Bruun (20.6.1780–16.12.1838), datter av apoteker Wilhelm Carl August Bruun og Catharine Caroline Christine Meese. Sønnesønn av Jakob Hansen Neumann (1721–77); fetter av Gustav Peter Blom (1785–1869) og Gustava Kielland (1800–89); tremenning av Christian Blom (1782–1861); morfar til Henrik Mohn (1835–1916), Jakob Mohn (1838–82), Kristofer Janson (1841–1917) og Emanuel Mohn (1842–91).

Jacob Neumann var biskop i Bergen i 26 år. Han var en rikt utrustet personlighet som gjennom hele sin embetstid virket i opplysningstidens ånd.

Neumann var elev ved cand.theol. Christian Kølles institutt på Snarøya ved Christiania 1781–85 og ved Helsingør skole 1785–87. Han studerte teologi ved universitetet i København og tok embetseksamen 1796. Ved siden av teologien studerte han engelsk og italiensk og var dessuten huslærer i flere år. Som ung cand.theol. fikk han 1798 universitetets prisbelønning for en teologisk avhandling, og 1799 tok han den filosofiske doktorgrad på en kirkehistorisk avhandling. Samtidig var han på ny huslærer, nå for barna til kjøpmann og geheimekonferensråd Constantin Bruun i hovedstaden. Han giftet seg senere med Bruuns brordatter.

Neumann ble utnevnt til residerende kapellan i Asker 1799, og 1805 ble han sogneprest samme sted, fra 1819 dessuten prost i Drammen prosti. 1822 etterfulgte han Claus Pavels som biskop i Bergen. Neumann var fjerde representant for Akershus på det overordentlige Storting 1814 og første suppleant for Bergen 1824.

Som teolog regnes Neumann sammen med Nicolai Wergeland blant de siste representanter for rasjonalismen i Norge. 1811 utgav han en sterkt bearbeidet versjon av Luthers lille katekisme, men etter innstilling fra Det teologiske fakultet i København ble den nektet godkjennelse av myndighetene. Neumann kom til å stå i sterk opposisjon til de nye strømninger i kirkelivet. Han angrep haugianerne, som han hevdet udbredte “Formørkelse over vort Land”. Senere modererte han seg noe i synet på dem, men han forble hele livet en motstander av vekkelser og nyortodoksi, noe vi ikke minst ser i hans harde angrep på prost Lyder Brun, da denne 1847 hadde holdt en mektig vekkelsespreken i Bergens domkirke. Neumann var en energisk motstander av dissenterloven og stemte også mot opphevelsen av konventikkelplakaten.

Jacob Neumann nedla et livslangt arbeid i folkeopplysningens tjeneste, en virksomhet som ikke minst skjedde gjennom Det nyttige Selskab i Bergen. Han benyttet seg av sin stilling som biskop til å fremme selskapets interesser i landdistriktene. Han lot ofte selskapets bekjentgjørelser og skrifter distribuere tjenesteveien via prostene til sogneprestene, slik at de nådde frem til alle deler av stiftet. Samtidig bad han prestene om å gjøre notater i ministerialbøkene om historiske hendelser i sognene. Neumann tok seg av bondegutter som ville bli lærere, og han ble begeistret da autodidakten Ivar Aasen besøkte ham 1841 med manuskripter om sunnmørsdialekten.

Sammen med sine gode venner W. F. K. Christie, Wollert og August Konow, Frederik Meltzer og Lyder Sagen var Neumann gjenganger i mange samfunnsgagnlige institusjoner og foreninger. Han stod sentralt i opprettelsen av Bergens Sparebank (1823), der han var en av direktørene fra starten av. Det er vel eneste gang at opprettelsen av en bank er blitt støttet i form av et hyrdebrev lest opp fra alle prekestoler i en by, med en sterk oppfordring fra biskopen til menighetene om å bruke banken. Neumann var blant stifterne av Bergens Museum 1825, han satt i direksjonen for Tegneskolen (åpnet 1824) og i direksjonen for Landhusholdningsselskabet for Bergen By og Stift i hele dets virketid 1831–48, likesom han tok initiativet til opprettelsen av Bergens Barneasyl 1840. Han var også medutgiver av tidsskriftet Urda.

Jacob Neumann ble ridder av Dannebrogordenen 1811, geistlig medlem av den svenske Nordstjärneorden 1815 og kommandør (nå storkors) av samme orden 1826.

Verker

    Et utvalg

  • Utg. Danske Reiseiagttagelser, 2 bd., København 1798–99
  • Historia primatus Lundensis, dr.avh., København 1799
  • Ræsonneret Plan for den i Aaret 1802 nyorganiserte Skole paa Bærums Jern-Værk, i Egeria, bd. 2, hf. 2, 1804, s. 235–319
  • John Colletts Landbrug paa Ullevold, et Bidrag til Norges Agerdyrkningshistorie, København 1804 (først trykt i Landvæsens Magazin 1802)
  • utg. Norske Landvæsens-Samlinger, 2 bd., 1809–12 (ny utg. av bd. 2, Oeconomiske Blandinger, 1814)
  • Doctor M. Luthers lille Katechismus, tilligemed et Udvalg af bibelske Sententser, 1811
  • utg. Kongeriget Norges (første) overordentlige Storthings Forhandlinger i Aaret 1814 (sm.m. F. J. Bech og A. Arntzen), 1815
  • Historisk Beretning om den af Norges Riges Storthing, efter Foreningen med Sverige, i Aaret 1814, udvalgte Deputations Reise til Stockholm, i Saga 1819, s. 139–204
  • Til Menighederne i Bergens Bye, hyrdebrev, Bergen 1824
  • Prædikener og Taler, 2 bd., Bergen 1825–26
  • Varselsord til de udvandringslystige Bønder i Bergen Stift. Et Hyrdebrev fra Stiftets Biskop, Bergen 1837
  • medutg. Urda, Bergen 1837–47
  • Se også bibliografi i NFL, bd. 4, 1896, s. 246–250

Kilder og litteratur

  • C. N. Schwach: Jacob Neumann, biografisk skildret, Bergen 1848
  • Lampe, bd. 1, 1895, s. 34–36
  • NFL, bd. 4, 1896
  • H. H. Neumann: Familien Neumann, 1903
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • H. Nilsen: Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift i biskopene Pavels og Neumanns tid, Bergen 1919
  • d.s.: Kirke- og skoleforhold i Bergen i biskop Jacob Neumanns tid, 1948
  • A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
  • K. L. Espelid: Til Medborgernes sande Vel. Det nyttige Selskab 1774–1974, Bergen 1975
  • E. Molland: Norges kirkehistorie i det 19. århundre, bd. 1, 1979

Portretter m.m.

  • Maleri (helfigur) av tysk kunstner, 1835; BKM
  • Maleri (brystbilde) av Johan Görbitz, 1837; kopi utført av Frantz Diderik Bøe, UiB; gjengitt i Espelid 1975 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 257