Forretningsmann og politiker. Foreldre: Gesell og høker Tollak Michelsen Havsøen (1782–1861) og Madsi Magdalena Eide (1792–1829). Gift 20.6.1855 i Bergen med Caroline Sophie Erastine Kjerschow (20.9.1827–20.1.1902), datter av biskop Peter Christian Hersleb Kjerschow (1786–1866; se NBL1, bd. 7) og Johanne Benedicte Collett (1802–51). Far til Christian Michelsen (1857–1925); svoger til Christian Collett Kjerschow (1821–89; se NBL1, bd. 7).

Jacob Michelsen var en særdeles aktiv samfunnsborger gjennom mer enn 50 år. Han var kjøpmann, politiker og børskommissær i Bergen, samtidig som han innehadde en rekke verv i byens næringsliv, bankvesen og kulturliv.

Michelsens bakgrunn er interessant. I motsetning til svært mange andre toneangivende bergensere på 1800-tallet var han ikke innflytter fra et annet europeisk land. Faren var av bondeætt fra Rogaland, men drog til Bergen og tok borgerskap 1806. Han bygde opp en større handelsvirksomhet, som sønnen tok over etter å ha fullført utdannelsen. I hovedsak var dette en praktisk orientert utdannelse, men den inneholdt også flere utenlandsopphold, blant annet i Storbritannia. Michelsen tok handelsborgerskap 1847 og overtok familiebedriften året etter.

Det var forbindelsene han hadde bygd opp med britiske handelshus, som gjorde Michelsen til pioner i kornhandelen til Norge. Vanligvis importerte kjøpmennene korn fra Danmark eller Østersjøen, men fra slutten av 1840-årene tok Michelsen til med å kjøpe korn i havner ved Svartehavet, særlig Odessa. Handelen var organisert av britiske handelshus, men også bergenske skip deltok etter hvert i den innbringende trafikken. En rekke bergenske kjøpmenn kastet seg inn i handelen med svartehavsrugen. Michelsens initiativ kom til å danne et viktig grunnlag for ekspansjonen i mølleindustrien i bergensområdet.

Det kan umiddelbart synes merkelig at Michelsen 1870 gav opp den blomstrende kjøpmannsforretningen. Den viktigste grunnen var nok at han på dette tidspunkt overtok to tunge og innflytelsesrike stillinger i det bergenske næringliv. For det første var det stillingen som børskommissær i Bergen, en stilling han hadde til sin død. Børskommissæren i Bergen hadde stor innflytelse. I tillegg til at han hadde overoppsynet med den daglige virksomheten på børsen, var det også hans oppgave å levere en rekke uttalelser og betenkninger om ulike forhold i næringslivet. Det kunne gjelde saker vedrørende handel, skipsfart og fiskerier, men også angående konsulatvesen, tollvesen og post- og telegrafvirksomheten. Børsen i Bergen hadde en omfattende virksomhet, særlig etter at den 1862 flyttet inn i den nye og staselige bygningen på Vågsallmenning.

Den andre stillingen Michelsen overtok, var som administrerende direktør i Bergens Sparebank. Sparebanken var på denne tiden en viktig bank i byen, både for enkeltpersoner og næringslivet, og Michelsen blir karakterisert som en ryddig banksjef, om enn noe forsiktig i sine disposisjoner. Som direktør i en bank som hvert år gav betydelige midler til kulturelle og sosiale formål i byen, befant den kulturinteresserte Michelsen seg nå i en gunstig påvirkningssituasjon. Hans sterke kulturelle interesser gav seg også utslag i en rekke verv i byens kulturinstitusjoner. I særlig grad gjaldt dette scenekunsten. Allerede 1848 satt han i direksjonen til Det dramatiske Selskab, og han ble medlem av styret i Ole Bulls Norske Theater 1850. En mannsalder senere var han ordfører i representantskapet i Det dramatiske Selskab, og 1894 forfattet han en omfattende jubileumsberetning for selskapet til dets 100-årsjubileum.

Michelsen deltok også i det politiske liv, både lokalt og på nasjonalt nivå. Han satt i bystyret i Bergen 1855–82, derav en periode som varaordfører og to perioder som ordfører (1865–66 og 1876–78). Han var representant fra Bergen på Stortinget 1868–69 og 1871–73. Michelsen tilhørte Høyre, men var ikke noen utpreget partipolitiker, og han blir karakterisert som en liberal og fordomsfri politikertype.

Jacob Michelsen hadde også en rekke andre verv i det bergenske nærings- og samfunnsliv. 1869–75 var han varamedlem i styret for Norges Banks avdeling i Bergen. Fra 1885 var han formann i den nasjonaløkonomiske avdeling i Selskabet til Videnskapelighedens Fremme, og han var medlem av direksjonen for Det Bergenske Dampskibsselskab 1861–62 og medlem av representantskapet i Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1865 og var kommandør av den spanske Isabellas orden og ridder av den svenske Nordstjärneorden.

Rundt 1850 overtok familien Michelsen det staselige huset Torgallmenning 5 (14. rode nr. 29). Huset var bygd på midten av 1700-tallet og er avbildet på mange bergensprospekter. Her vokste Christian Michelsen opp. Huset gikk med i den store bybrannen 1916.

  • Om Minoritetens Udtrædelse af det Norske Theaters Bestyrelse, i Bergenske Blade nr. 361/1851
  • Aabent Brev til Bergenspostens Redaktion fra Hattemager Hermann, Bergen 1859
  • Dramatiske Selskab i Bergen 1794–1894, Bergen 1894
  • NFL, bd. 4, 1896
  • W. M. Schjelderup: Bergen Børs og dens Mænd 1813–1913, Bergen 1913
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • A. M. Wiesener: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • E. Ertresvaag: Et bysamfunn i utvikling, bd. 3 i Bergen bys historie, Bergen 1982
  • J. Lekve og A. B. Fossen (red.): Vestlandsreise, utg. av Sparebank1Vest til bankens 175-årsjubileum, Bergen 1998