Teolog. Foreldre: Sogneprest, senere domprost Sverre Jervell (1882–1955) og Thora Mejdell (1889–1988). Gift 1964 med bibliotekar Kari Lange (3.7.1938–), datter av advokat Tormod Lange (1907–84) og Randi Sauer (1910–91).

Jacob Jervell var prest og professor i teologi ved Universitetet i Oslo 1960–88. Han var omstridt i kirken, men høyt skattet av mange som lærer og forkynner, og en markant personlighet i norsk offentlig debatt.

Jervell vokste opp i Bergen, Stavanger og Hamar. Han tok examen artium på Hamar 1944. Etter et år som lærer på Andøya begynte han 1945 å studere teologi ved Universitetet i Oslo (UiO), der han ble cand.theol. 1951. Etter eksamen var han stipendiat ved UiO et år før han 1953–55 hadde et studieopphold i Tyskland. Da han kom hjem, ble han universitetsstipendiat ved UiO, og 1960 ble han utnevnt til professor i teologi (bibelvitenskap) der, en stilling han innehadde til 1988. Han var dekanus ved Det teologiske fakultet ved UiO og formann i styret for Det praktisk-teologiske seminar 1975–76 og prorektor ved Universitetet i Oslo 1976–80. Han hadde gjestestillinger ved flere utenlandske universiteter (Lund, Sverige 1963–64, Yale, USA 1970 og Århus, Danmark 1973), og etter at han gikk av i Oslo, har han vært professor II ved Universitetet i Tromsø 1997–2000.

Jacob Jervell ble dr.theol. 1959 på avhandlingen Imago Dei, en undersøkelse av hvordan to vers i 1. Mosebok, om skapelsen av mennesket i Guds bilde, tolkes i rabbinske, gnostiske og kristne tekster. Avhandlingen er blitt et standardverk. Senere fikk særlig hans arbeid med de lukanske skriftene hatt internasjonal betydning: Luke and the People of God, The Unknown Paul, The Theology of the Acts of the Apostles og den store kommentaren Die Apostelgeschichte.

Her løper mange tråder i Jervells faglige interessefelt sammen: Jesus, betydningen av jødiske kilder, minoriteter under majoritetspress, urkristendommens historie, og ikke minst Paulus. I motsetning til hva som har vært vanlig i Lukas-forskningen, hevdet han at kirken ikke avløser Israel som Guds folk. De jødiske jesustroende utgjør forankringspunktet for all videre misjon. I en situasjon der de er i mindretall, forsvarer Lukas deres fortsatte rolle og betydning.

Jervells teologiske tilretteleggelse var først og fremst skrifttolkning – preget av stor kunnskap om teksten og tro på den. Det er ikke bare en klar sammenheng mellom hans prekener/andakter og hans mer faglige tekstarbeid, men det siste har ofte en innebygd hermeneutisk driv, en påskyndelse etter at aktuelle spørsmål ber om svar. Dette skjer gjennom en redaksjonshistorisk lesemåte: Evangelistene er teologer som gjennom sin fremstilling av jesustradisjonene taler inn i en bestemt situasjon i urkristendommens historie. Dermed kombineres profilerte posisjoner med pluralistisk åpenhet.

Under oppholdet i Tyskland som ung stipendiat knyttet Jervell sterke bånd til en såkalt kerygmatisk teologi og den kritiske videreføring av tradisjonen fra Rudolf Bultmann, som særlig Ernst Käsemann representerte. Teologen, fortolkeren og forkynneren inngikk en symbiose som var prinsipielt begrunnet og ble personlig karakteristisk. Dette satte sitt preg på de prester Jervell utdannet og på hans populærvitenskapelige formidling til den brede allmennhet. Han har vært en aktiv formidler gjennom radioforedrag og en rekke utgivelser på norsk, bl.a. Den historiske Jesus, Da fremtiden begynte, Ingen har større kjærlighet, Gud og hans fiender og Jomfru Maria. Andakt- og prekensamlingene Ikke bare ruiner og – bare all makt gir et inntrykk av hans omfattende virke som forkynner.

Jacob Jervell spilte en markant rolle i offentlig debatt i Norge. Allerede i 1959 vakte han oppmerksomhet gjennom sin utleggelse av fortellingen om den fattige Lasarus og den rike mann i Lukas 16. Han hevdet at Lasarus ble frelst fordi han var fattig, og dermed pådrog han seg en debatt om frelseslæren som gjorde ham omstridt i det konservative kristenfolk. En serie radioforedrag og boken om den historiske Jesus gjorde ikke dette forholdet bedre. I internasjonal sammenheng var hans synspunkter ikke spesielt radikale, men i Norge skapte de strid.

Jervell hadde en rekke verv i kristelige og ideelle organisasjoner, bl.a. som formann i Norges Kristelige Studentbevegelse 1958–65, medlem av sentralstyret i Det norske Bibelselskap 1966–75, leder av Sosialministerens referansegruppe mot Aids 1987–93 og formann i Foreningen til fremme av sivilt mot 1998–2000. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1975, ble samme år æresdoktor ved Århus Universitet, og 2000 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Festskriftene Riv ned gjerdene og Mighty Minorities?, som han ble hedret med på henholdsvis 60- og 70-årsdagen, viser bredden i hans engasjement her hjemme og hans betydning som internasjonal forsker i Det nye testamente.

Jacob Jervell ble i den norske offentlighet prototypen på “en moderne teolog”, som ikke underslo de kritiske spørsmål og var villig til å gi nye opplyste svar. Han ble et motsigelsens tegn, forhatt av noen og elsket av andre. Hans intense engasjement og evne til spissformulering, men også hans eksistensielt orienterte teologi, som fikk enkeltmennesker til å kjenne seg hørt og sett, ga ham en betydning som langt overgår de formelle posisjoner han innehadde. Ved to anledninger var han nominert til bispevalg, og han ville ha blitt utnevnt til Tunsberg 1978 om han ikke til slutt hadde sagt nei. I senere år rettet hans offentlige engasjement seg mer mot kirkepolitiske utspill, ved siden av at han reiste etiske utfordringer til norsk næringsliv og helsevesen, ikke minst til bioteknologiens ekspansjon.

  • Imago Dei. Gen.1, 26f. im Spätjudentum, in der Gnosis und in den paulinischen Briefen, dr.avh., Göttingen 1960
  • Den historiske Jesus, 1962 (3. utvidede utg. Historiens Jesus, 1978; eng. utg. 1965)
  • Da fremtiden begynte. Om urkristendommens tro og tenkning, 1967 (2. utg. 1976)
  • Ikke bare ruiner, 1967
  • Luke and the people of God. A new look at Luke-Acts, Minneapolis (USA) 1972
  • Gud og hans fiender. Forsøk på å tolke Romerbrevet, 1973
  • – bare all makt, 1975
  • Ingen har større kjærlighet –. Fra Johannesevangeliets Jesusbilde, 1978 (dansk utg. 1995)
  • The Unknown Paul. Essays on Luke-Acts and Early Christian History, Minneapolis 1984
  • Det moralske Norge. Om samfunnsmoral, 1991
  • red. Jomfru Maria, fra jødepike til himmeldronning, 1996
  • The Theology of the Acts of the Apostles, Cambridge (Storbr.) 1996
  • Die Apostelgeschichte, Göttingen 1998
  • R. Berg m.fl. (red.): Riv ned gjerdene! Festskrift til Jacob Jervell på 60-årsdagen 21. mai 1985, 1985
  • biografi i Prester i Den norske kirke, 8. utg., 1990
  • HEH 1994
  • D. Hellholm m.fl. (red.): Mighty minorities? Minorities in Early Christianity – positions and strategies. Essays in honour of Jacob Jervell on his 70th birthday 21 May 1995, 1995
  • H. Moxnes, T. K. Seim og R. Aasgaard: “Fortolkning og forkynnelse. Det nye testamente ved Universitetet i Oslo i det 20. århundre”, i NTT 2000, s. 33–51
  • T. K. Seim: “Den egentlige historien om Jesus. En analyse av Jacob Jervells fagprosa”, i Ki&K nr. 3/2001, s. 219–227
  • Tegning (skulderbilde) av Gösta Hammarlund, 1959; gjengitt i Dagbl. 19.12.1959