Ingeniør og geværkonstruktør. Foreldre: Lensmann Jens Peter Jarmann (1773–1862) og Maren Elisabeth Hiorth (1775–1835). Gift 2.9.1860 med sin brordatter Karen Birgitte Jarmann (23.5.1831–8.11.1891), datter av urmaker Morten Lauritz Jarmann (1802–62) og Anne Engebretsdatter Vålen (1800–84).

Jacob Jarmann var ingeniør og konstruktør av Jarmann-geværet, forløperen for det magasingevær som 1884 ble antatt som norsk infanterigevær. Han grunnla også Nylands Mekaniske Verksted.

Han var født på gården Øien i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. Opprinnelig tenkte han å slå inn på en militær løpebane og gikk 1840 opp til offiserseksamen som privatist. Han fikk imidlertid så dårlig karakter i tysk at han oppgav dette. Fra ungdommen av hadde han drevet med tekniske oppfinnelser, og nå kastet han seg inn i iherdige tekniske studier og eksperimenter.

Omkring 1838 skal Jarmann ha konstruert et enkeltskudd bakladningsgevær for enhetspatroner i papp, som på tross av rosende omtale aldri ble innført i armeen, fordi det hadde en skuddhastighet på 13 skudd i minuttet og dermed et for den tid enormt ammunisjonsbehov. Dette gjorde at Jarmann la geværkonstruksjonene bort en periode. Arbeidet kom likevel til nytte, for det var utvilsomt denne konstruksjonen som lå til grunn for det kammerladninggeværet som den norske hær antok 1840.

Jarmann slo nå inn på en ny løpebane, dampmaskiner. For å skaffe seg førstehånds kjennskap til dampmaskiner og maskinteknikk tok han hyre som maskinst på flere av statens dampskip. Teorien lærte han seg utelukkende som selvstudium. 1853 drog han ut som førstemaskinist på dampkorvetten Nidaros på tokt i Middelhavet. Etter hjemkomsten startet han sammen med ingeniør Prosper Nørbech et lite mekanisk verksted med trehøvleri i Christiania. 1857 ble selskapet Jarmann, Nørbech & Comp. omdannet til aksjeselskap under navnet Nylands Mekaniske Verksted, men Jarmann og Nørbech fortsatte som ledere helt frem til 1878, da de begge trakk seg tilbake. 1881 ble selskapet reorganisert som Nylands Verksted.

Verkstedet bygde dampskip og maskiner til teknisk bruk. Men direktør Jarmann arbeidet i ledige stunder også med geværkonstruksjoner. 1870 hadde han ferdig en enkeltlader, forløperen til et 10,15 mm repetergevær med 8 patroner i et langsgående rørmagasin i skjeftet. Dette geværet ble etter mange inngående prøver med datidens beste europeiske og amerikanske geværmodeller antatt som armégevær i Norge ved kgl. resolusjon av 28. mars 1881. Jarmann fikk 24 000 kroner for arbeidet, og hans navn ble kjent over hele landet og ikke minst i utlandet. For sine geværkonstruksjoner ble Jarmann dessuten utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1881 og av den svenske Vasaorden året før.

Jarmann var en ivrig forkjemper for jernbaneutbyggingen og var medlem av flere komiteer som arbeidet med Nordbane-planene. Like før han døde, fikk han oppleve at Stortinget bevilget de nødvendige midler til bygging av Nordbanen. Fra 1869 til han døde var han dessuten medlem av den kongelige kommisjon for besiktigelse av passasjerdampskip, hvor han gjorde et utmerket arbeid.

På det tekniske området var Jarmann usedvanlig dyktig, men han var beskjeden og tilbakeholden og gjorde ingen ting for å henlede oppmerksomheten på seg selv. Sin store private geværsamling skjenket han til universitetet.

  • Nordbanen. Trasévalg Kristiania–Lillehammer over Hadeland og Gjøvik, 1875
  • L. Kiærland: biografi i NBL1,bd. 6, 1934
  • Delphin Amundsen,1947
  • K. Fasting og O. Maaland: Nylands verksted 1854–1954,1954