Som journalist arbeidet Jacob Hilditch i Christiania Intelligentssedler i årene 1886–90. Senere var han vesentlig i Dagbladet, Morgenbladet og Aftenposten. Hans forfatterskap rommer flere samlinger folkelige fortellinger som knytter an til en realistisk tradisjon. Mest kjent er han i dag for Trangviksposten, en parodi på en småbyavis som gikk som føljetong i Aftenpostens lørdagsutgave årene 1900–29.
Hilditch vokste opp i Stavanger og Sarpsborg, hvor han tok middelskoleeksamen. Deretter flyttet han til Kristiania. Hilditch var i sine unge år stadig på reisefot. Han vandret over Alpene og gjennom Nord-Italia 1884, 1885–86 var han i Amerika, og senere besøkte han flere av Europas storbyer. Etter hvert forente han reisingen med journalistisk virksomhet. 1898 oppsøkte han Emile Zola, naturalismens far, i Paris og skrev om dette i Dagbladet. 1899 var han i Moskva og hadde en samtale med Leo Tolstoj. Også dette møtet fant veien til Dagbladets spalter.
Som forfatter debuterte Hilditch 1889 med en samling fortellinger, Under norsk Flag. I de følgende årene fulgte bøkene med fortellinger tett på hverandre. Stoff hentet han fra norsk folkeliv på sjø og land. Særlig bygdene på Østlandet danner bakgrunn for fortellingene. Han skildrer livet nederst på samfunnsstigen. Det er gjerne småfolket og livets stebarn som utgjør persongalleriet. Husmenn, fattige, husløse og omstreifere fant sin dikter i Hilditch. Om Hilditch var påvirket av Zola, så delte han ikke dennes pessimistiske menneskesyn. Hans enkle personer er ofte i besittelse av en sinnets storhet som gir dem mot til å trosse skjebnen. Fortellingene har en munterhet i seg som peker ut over naturalismen og realismen. Han virker mer som en forløper for Oskar Braaten og Alf Prøysen. Blant de viktigste bøkene regnes Bande-Lava (1890), Fremmede (1893), Sjø og sjøfolk (1895), Fjeld og fjære (1905), Fortellinger fra Folkelivet (1908). 1921 skriver han om sitt eget liv i Unge aar. En fortælling om unge sind og viljer. En del av hans avisartikler ble samlet i Kristiania-portrætter (1895).
Hilditchs navn forbindes i dag først og fremst med fenomenet Trangviksposten, en parodi på en småbyavis. Den gikk som lørdagsføljetonger i Aftenposten fra 1900 til 1929. Føljetongene ble etter hvert samlet i bokform og er frem til i dag utkommet i stadig nye utgaver. Trangvik er et oppdiktet sted. Små og store hendelser i byen, menneskenes gjøren og laden er stoffet som går igjen i avisen. Sporadisk bringer den også nyheter fra utlandet. Avisen har til og med hovedstadskorrespondent. Så langt ligner den enhver småbyavis. Parodien oppstår i redaktørens bestrebelser på å skape en avis à la Aftenposten. I redaktør Syvertsens øyne er Trangviksposten på høyde med verdenspressen. Men redaktøren er en selvbedrager av rang. Han vil være, og tror han er, et jovialt, kultivert, mondent menneske og en stor skribent. Straks han tar til orde, fremstår han som et intrigant, kunnskapsløst, vulgært menneske og en ubehjelpelig skribent. Hilditch spiller suverent på misforholdet mellom storslagent selvbedrag og grell virkelighet. Med Trangviksposten har han skapt en parodi det ikke finnes maken til. De første årgangene ble illustrert av Olaf Gulbransson, senere overtok Theodor Kittelsen og Øyvind Sørensen. Ikke minst tegningene har bidratt til å bringe storheten i dette litterære dokumentet for en dag.
Hilditch var med å stifte Den norske Forfatterforening 1893. Han var formann i foreningen i to perioder, 1896–1900 og 1908–10.