Faktaboks

Jacob Dybwad
Født
20. juli 1823, Vækerø i Aker (nå Oslo)
Død
4. september 1899, Kristiania
Virke
Bokhandler
Familie
Foreldre: Fullmektig, senere kjøpmann Jacob Erasmus Dybwad (1792–1854) og Christiane Lange (1795–1885). Gift 1) 7.6.1853 med Anna Margrethe Grøntvedt Aabel (16.3.1831–22.12.1873), datter av sogneprest Peter Pavels Aabel (1795–1869) og Margrethe Engelke Magdalene Leigh (1800–63); 2) 21.10.1876 med Ingeborg Krog (20.10.1850–1930), datter av sogneprest Lorentz Ditlev Krog (1811–72) og Anne Margrethe Lund. Far til Peter Dybwad (1859–1921; se NBL1, bd. 3) og Vilhelm Dybwad (1863–1950).
Jacob Dybwad

Maleri

Jacob Dybwad
Av /※.

Jacob Dybwad var en av grunnleggerne av forlags- og bokhandelfirmaet Dybwad A/S (1852–1987). Han gjorde en stor innsats for norsk skole ved å utgi Nordahl Rolfsens leseverk; som bokhandler var han en foregangsmann og påvirket utviklingen av norsk bokbransje.

Jacob Dybwad tok examen artium 1844, som privatist fra Møllers Institut. Det stod klart for ham at han ville bli bokhandler. Året etter var han med på det første store nordiske studentmøte i København, og derfra reiste han videre til Tyskland for å utdanne seg. Etter et par år i Berlin og senere i Leipzig, drog han til Paris. En eldre bror, Christopher Andreas Dybwad (1810–92), hadde åpnet egen forlagsforretning i Christiania 1844, og Jacob kom snart i gang med å utføre oppdrag for brorens firma. I Paris fikk han også oppleve februarevolusjonen på nært hold.

1848 overtok broren Guldberg & Dzwonkowskis forlag og sortimentsbokhandel, og han fikk Jacob til å komme hjem for å bli kompanjong. Bokhandelen gikk meget godt, men i 1852 trakk broren seg ut. Forlaget ble solgt, men Jacob overtok bokhandelen alene, og skapte ny vekst. Solid forretningsførsel, språkmektighet, allsidig erfaring og gode forbindelser i utlandet skaffet ham stadig nye kundegrupper. Dybwad kom i nær kontakt med universitetsmiljøet, og ble 1858 kommisjonær for skriftene fra det nystiftede Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi). Fra 1870 ble han leverandør til Universitetsbiblioteket.

De første årene drev han en beskjeden forlagsvirksomhet, men omfanget økte allerede fra midten av 1850-årene. Faglig litteratur spilte en vesentlig rolle, men både eventyr, humor og billedkunst fant sin plass blant utgivelsene. Han utgav lærebøker og religiøs litteratur i store opplag, og ble 1877 utgiver av den norske almanakk. Både Bjørnson og Jonas Lie var innom hans forlag før de havnet i Danmark.

Dybwad nøt stor respekt som en dyktig og arbeidsom, rettskaffen og uegennyttig forretningsmann og personlighet. Uredd satset han på verdier han trodde på. 1890 gjorde han en enestående innsats for norsk skolelitteratur: Nordahl Rolfsen hadde lagt planer for sitt store og epokegjørende leseverk, og for å kunne gjennomføre arbeidet søkte han Kirkedepartementet om et stipend i tre år. Departementet støttet planen, men etter tre dagers debatt i Stortinget fikk Rolfsen avslag. Da grep Dybwad inn. Han garanterte Rolfsen det beløpet Stortinget hadde sagt nei til. Det ble en stor, men fornuftig og kulturelt ytterst verdifull investering. Leseverket ble stående sentralt i skolen i tre kvart århundre.

Høsten 1894 ble Universitetsbiblioteket på grunn av spesielle økonomiske problemer tvunget til å si opp sitt abonnement på ca. 220 utenlandske tidsskrifter hos Dybwad. For at ikke biblioteket skulle få mangler i sin tidsskriftrekke, spanderte Dybwad et års abonnement vederlagsfritt.

Dybwad var mer opptatt av sin egen forretning enn av offentlige verv, men han spilte en sentral rolle da Den norske Bokhandlerforening ble stiftet 1851, var medlem av styret 1853–96 og påvirket på mange måter utviklingen i norsk bokbransje. Han var den første større norske bokhandler som skaffet seg grundig utdannelse utenfor Norden, og mange yngre bokhandlere gikk i lære hos ham.

Jacob Dybwad var en munter, energisk og høyt repektert mann. Han var dyktig og arbeidsom, rettskaffen og uegennyttig både i sitt virke og i dagliglivet. Han var opptatt av friluftsliv, og hans store familie (12 barn i to ekteskap) skilte seg fra de fleste ved at både gutter og jenter gikk på ski.

Han ble ridder av St. Olavs Orden 1897.

Kilder og litteratur

  • J. G. Tanum: biografi i NBL1,bd. 3, 1926
  • V. Dybwad: Bokhandler Jacob Dybwad,1942
  • H. B. Nielson: Jacob Dybwad 125 år,1977
  • H. Tveterås: Den norske bokhandels historie,bd. 3, 1986
  • N. J. Ringdal: Kardinaler og kremmere. Norske forleggere gjennom hundre år. Den norske forleggerforening 1895–1995,1995
  • NBO, Klipparkivet

Portretter m.m.

  • Maleri av Andreas Bloch, 1886; gjengitt i V. Dybwad, 1942