Prest og eidsvollsmann. Foreldre: Sogneprest Jørgen Darre (1711–91) og Anna Heltberg (død 1763). Gift 24.3.1795 med Louise Caroline Steenbuch (15.7.1773–16.5.1860), datter av sogneprest Hans Steenbuch (1722–1800) og Anne Margrethe Lorentzen (1733–1809). Far til Hans Jørgen Darre (1803–74).

Jacob Darre var sogneprest i Klæbu i 36 år, men fortjener først og fremst å huskes som medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, hvor han kjempet for at det “benefiserte gods” (prestenes embetsgårder og andre jordeiendommer i kirkens eie) skulle bevares for kirken.

Darre tilhørte en gammel embetsmannslekt. Både faren, dennes farfar og Darres egen svigerfar hadde vært prester, og tradisjonen fortsatte da også hans sønn ble prest og senere biskop. Han vokste opp på prestegården i Overhalla og fikk sin utdannelse først i hjemmet og senere ved katedralskolen i Trondheim, hvorfra han 1776 ble dimittert til videre studier ved universitetet i København. Han ble cand.theol. 1784 og ble samme år ansatt som farens personellkapellan, 1792 ble han residerende kapellan i Orkdalen og 1797 sogneprest i Klæbu. I dette embetet satt han til han ble pensjonert og sønnen overtok 1833. Som pensjonist flyttet han til presteenkesetet Torva, hvor han døde 1841.

Ved valget av medlemmer til Riksforsamlingen i 1814 ble sogneprest Darre valgt som den tredje deputerte fra Søndre Trondhjems amt; blant de øvrige representantene fra amtet var også klokkeren i Klæbu, Lars Forseth (1759–1839; se NBL1, bd. 4). Darre tilhørte selvstendighetspartiet på Eidsvoll, og omtales som sterkt nasjonal. Halvdan Koht har karakterisert ham som “... på ein viss måte den mest kavnorske i heile Eidsvollsforsamlinga”. Han deltok sjelden i debattene, unntatt når det dreide seg om fremtiden for det jordegodset som var tillagt kirken og geistlige embeter, det “benefiserte gods”. Darre ville at dette godset skulle bevares som kirkens eiendom, og han mente selv (ifølge dagboken han førte under oppholdet på Eidsvoll) at han hadde mye av æren for at dette godset ikke ble solgt. (Det ble delvis solgt senere, og salgsinntektene dannet grunnlaget for Opplysningsvesenets fond, som ved utgangen av 1998 forvaltet mer enn 1 million dekar pluss en fondskapital på 1,1 milliarder kr.) Etter kongevalget 17. mai 1814 var Darre medlem av den deputasjonen som overbrakte kong Christian Frederik resultatet av valget.

Darre fikk en svært lang periode i samme embete, og han ble aldri forfremmet. Klæbu var heller ikke noe rikt kall, og han satt hele livet i små kår. Det fortelles at han var inderlig knyttet til menigheten, som også satte stor pris på sin sogneprest.

Jacob Darre var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1826. Han hadde, som mange andre av samtidens prester, interesse for topografi og historie, og skrev et par artikler om slike emner. Men noen betydelige spor etter seg som teolog eller forfatter (ut over dagboken fra 1814) har han ikke satt. I Trondheim ble han hedret av katedralskolen ved at hans navn står på en av minnetavlene over berømte elever i skolens vestibyle.

  • Udtog af en authentisk Beretning over det i Nærheden af Throndhjem ved Tillergaardene i Marts 1816 indtrufne Jordfald, i Det norske Nationalblad 1817, s. 119–124
  • Dagbog under Rigsforsamlingen paa Ejdsvold, utg. av C. Thaulow og L. Daae, 1876, også trykt i HT, rk. 1, bd. 4, 1876, s. 392–411
  • en beskrivelse av en runesten fra Klæbu, datert 17.12.1810, er gjengitt i G. Stephens: The Old Northern Runic Monuments of Scandinavia and England, bd. 1, London 1866, s. 267
  • Biografi i Erlandsen/Trondheim, bd. 1, 1844, s. 114
  • Y. Nielsen: Norge i 1814, 1905
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 3, 1926
  • A. Skjånes: Jacob Hersleb Darre 1757–1841, sokneprest – Eidsvollsmann, med trekk fra det kulturelle miljø i en Trøndelags-bygd, DKNVS Skr. 1978 nr. 2, Trondheim 1978

    Kunstneriske portretter

  • Maleri (brystbilde, miniatyr) av ukjent kunstner, u.å.; p.e