Fotballspiller og journalist. Foreldre: Garver Ole Martin Juve (1881–1961) og Marie Pøhner (1886–1910). Gift 1) 11.11.1932 med Erna Riberg (25.12.1910–27.3.1997), datter av verksmester Johan Riberg (f. 1883), ekteskapet oppløst; 2) med psykolog Eva Røine (11.12.1928–), datter av tannlege Thorbjørn Sverre Røine (1896–1962) og Sigrid Bergliot Lund (1894–1962).

Jørgen Juve hørte til landets fremste fotballstjerner i 1930-årene, med 33 scoringer i 45 landskamper, og var kaptein på det norske bronselaget under OL i Berlin i 1936. Han var også kjent som journalist i Dagbladet og utgav en rekke bøker, de fleste om idrett.

Juve vokste opp i Porsgrunn, hvor han startet sin fotballkarriere i Urædds Ballklub. Her kom han på A-laget allerede som 16-åring og viste at han var i besittelse av spesielle kvaliteter som fotballspiller. Han tok examen artium ved Skiens offentlige skole i 1925. Året etter flyttet han til Oslo og ble Lyn-spiller, men han hadde også flere studieopphold utenlands. I 1931 tok han juridisk eksamen i Basel i Sveits.

Jørgen Juve debuterte på landslaget i 1928 som høyreback i en kamp mot Finland, hvor Norge vant 6–0. Året etter ble han satt til å spille senterforward, noe han takket for ved å score tre mål i en kamp mot Nederland. Seks dager senere scoret han tre nye mål i et oppgjør mot Finland, og innen sesongen 1929 var over, hadde Juve scoret 11 landskampmål. I de tre første kampene året etter var han dessuten mann for åtte nye mål. Hans målteft brakte ham tittelen «Nordens senter», men det forteller nokså meget om hans allsidighet at han etter å ha fått fotballforbundets ettertraktede gullklokke i 1933 og spilt 22 kamper som senterforward, igjen ble plassert som høyreback. Men plassen hindret ham ikke i å komme på scoringslisten, og det var som senterhalf han i 1937 scoret sitt 33. og siste landskampmål, denne gangen på straffespark.

Den siste delen av landslagskarrieren var Juve senterhalf, og det var som kaptein og senterhalf han spilte en viktig rolle under OL-kampene i Berlin. Sin siste landskamp spilte han 1937, ni år etter debuten. Som klubbspiller spilte han i cupfinalen i 1928, men her led Lyn nederlag for Horten-laget Ørn. Selv om han ikke vant gull og laurbær som klubbspiller, regnes Jørgen Juve likevel som en av Lyns aller fremste fotballspillere gjennom tidene.

Utenom fotballbanen fikk Jørgen Juve et betydelig navn som skribent. Han var sportsredaktør i Dagbladet i tidsrommet 1928–34 og i Tidens Tegn fra 1934 til 1940, og fra 1945 var han igjen journalist i Dagbladet. Her ble han spesielt kjent for sine portretter sammen med tegneren Gösta Hammarlund.

I begynnelsen av den annen verdenskrig startet Juve ukebladet Bragd, men tidsskriftet falt ikke i spesielt god jord hos de tyske makthaverne, og i 1941 drog han til Stockholm. Her ble han ansatt ved regjeringens informasjonskontor som redaktør av Norges-Nytt, men allerede i 1942 reiste han videre til London og senere til New York.

Ved siden av den olympiske bronsemedaljen var Jørgen Juve innehaver av Norges Fotballforbunds gullmerke, den høyeste utmerkelse en norsk fotballspiller kan få.

  • Alt om fotball, 1934
  • Norsk fotball, 1937
  • Ullevål stadion 1926 – 26. september – 1951, 1951
  • red. Nordmenn i eventyr og virkelighet, 1952
  • red. Riksvei 50 = Highway 50 Oslo – Trondheim – Kirkenes, 1953
  • Jeg spiller fotball, 1956
  • red. Ole Reistad. Skildret av venner, 1959
  • red. Våre menn i Gaza, 2 bd., 1965–66
  • Øyeblikk, 1978
  • F. Amundsen (red.): Lyn gjennem 40 år, Drammen 1936
  • Stud. 1925, 1950
  • E. Grønnevold-Olsen og O. Veie-Rosvoll: Lyn i 100. Ski- og fotballklubben Lyn 1896–1996, 1996
  • forfatterens eget arkiv