Offiser og arkitekt. Foreldre: Kaptein og kompanisjef Ole Jørgen Rawert (1721 el. 1722–1795) og Anne Mogensdatter Lund (død senest 1795). Gift 23.8.1784 med Anna Maria Krieger (11.8.1758–3.4.1826), datter av orlogskaptein, senere viseadmiral Johan Cornelius Krieger (1725–97) og Sophia Magdalena Arff (1733–1816).

Jørgen Henrik Rawert var blant de få norske arkitektene med en fullverdig utdannelse fra Kunstakademiet i København som virket i Norge på 1700-tallet. Han var lærer ved Den militære og matematiske Skole i Christiania, senere stadskonduktør i København og professor ved Kunstakademiet der.

Rawert begynte som underoffiser i farens kompani som 15-åring og ble kadett fra Den militære og matematiske Skole i Christiania 1773. To år senere ble han utnevnt til dessinatør ved Ingeniørkorpset i København. 1776–78 studerte han arkitektur under Caspar Frederik Harsdorff ved Kunstakademiet i København, der han ved avsluttende eksamen 1778 fikk både den store og den lille sølvmedalje. 1779 og 1781 deltok han i konkurransen om akademiets store gullmedalje, som ville gi statlig reisestipend, men uten å nå opp.

Rawert var sekondløytnant ved Ingeniørkorpset 1778–86, fra 1783 titulær professor. 1786 kom han tilbake til Christiania som lærer i matematikk ved Den militære og matematiske Skole. Hans befatning med norsk arkitektur var stort sett begrenset til det korte tidsrom han var bosatt i Christiania, årene 1786–90, men han leverte også senere tegninger til norske bygninger, og hans lærebøker kom også norske studenter til gode. Mulighetene til arkitektoppdrag i Norge var svært begrenset, i hvert fall offentlige oppdrag som har nedfelt seg i skriftlige kilder, og blant hans dokumenterte arbeider dominerer – ved siden av prekestolalteret i Skiens kirke – gravmæler og minnesteiner. Han deltok imidlertid i utbyggingen av Fredriksvern (nå Stavern) fra 1786.

Fra 1790 var Jørgen Henrik Rawert tilbake i København som stadskonduktør, en stilling som innebar at han utarbeidet Københavns nye matrikkel og sammen med stadsbyggmester Peter Meyn ledet gjenoppbyggingen etter bybrannen 5. juni 1795. Han hadde også ansvaret for gjenoppbyggingen etter bombardementet 1807. 1790–1800 foreleste han i militær landmåling ved Garnisonen i København.

Som professor i matematikk ved Kunstakademiet fra 1800 fikk Rawert en viktig posisjon i dansk arkitektur, og 1802–07 var han medlem av bygningsadministrasjonen under Rentekammeret. 1808–15 var han lærer i sivil bygningskunst ved Ingeniørkorpset. 1807 skaffet han seg rangtittelen justisråd, og da han året etter kunne smykke seg med tittelen av generalkrigskommissær, er det tydelig at hans økonomiske stilling var god. 1811–12 var han intendant ved Brolægningsvæsenet i København. Posisjonene i Danmark bedret uten tvil hans sosiale stilling, og gjennom ekteskapet med Anna Maria Krieger fikk han i tillegg en sjøhelt til svigerfar, en admiral som ble adlet 1797.

Blant Rawerts senere oppdrag i Norge er det kjent at han 1800 leverte utkast til hovedbygningen på Ulefoss hovedgård, som han utarbeidet i samarbeid med Niels Aall; utformingen ble senere endret. Både dette og utførelsen av interiørene i Det dramatiske Selskabs Teater i Grændsehaven i Christiania året etter kan rimeligvis knyttes til hans økte posisjon og prestisje. Det er sannsynlig at Rawert også hadde andre private oppdrag i Norge på denne tiden, men det er ikke dokumentert.

Rawerts arkitektur avspeiler den klassisismen han tilegnet seg på Kunstakademiet gjennom professor Harsdorff. Stilen kjennetegnes av markerte pilastre og tannsnitt, med bruk av fremrykkede veggpartier på fasaden (risalitter) og en forkjærlighet for horisontale fuger i sokkeletasje og risalitter.

    Trykte verker

  • Forelæsninger over den geometriske, trigonometriske og militære Landmaaling, København 1793
  • Plan og Forslag til et forbedret Anlæg for den afbrændte Deel af Staden (sm.m. P. Meyn), København 1795
  • Udførlig Beretning om den Plan, der blev lagt og udført i Anledning af den store Ildebrand i Kiøbenhavn 1795, København 1800
  • Fuldstændige Forelæsninger over Bygningskunsten, København 1800
  • De fem Søileordner, efter Vignola, København 1814

    Arkitektoniske verker i Norge

  • Prekestolalter, Skiens kirke, 1783, brent 1886
  • minnestein over generalkrigskommissær P. B. Prydz, Akershus festning, 1786
  • Fredriksvern (medarb.), fra 1786
  • gravkapell for Peder Holter, Skjeberg kirke, 1786–90
  • gravmæle over generalauditør O. C. Wessel, sst., 1794
  • utkast til Ulefoss hovedbygning, 1800
  • interiør, Det dramatiske Selskabs Teater, Christiania, 1801
  • F. Thaarup i Fædrenelandsk nekrolog, 1823, 1842, s. 225–230
  • DBL 1, bd. 13, 1899
  • F. Meldahl og P. Johansen: Det kongelige danske kunstakademi, 1904
  • F. Weibach: C. F. Harsdorff, 1928
  • C. Elling: Det klassiske København, 1944
  • A. Nygård-Nilssen: Norsk jernskulptur, bd. 2, 1944
  • S. Grieg: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • K.-E. Jessen: Genopbygningen af København efter Branden 1795, København 1958
  • K. Voss: Bygningsadministrationen i Danmark under enevælden, København 1966
  • E. Salling: Kunstakademiets guldmedaille konkurrencer 1755–1857, København 1975
  • Danmarks arkitecture, bd. Byens huse, byens plan, København 1979; bd. Magtens bolig, København 1980
  • S. Cedergreen Bech: biografi i DBL3, bd. 12, 1982
  • E. Sørensen: biografi i NKL, bd. 3, 1986
  • Silhuett av C. Limprecht; Det Kgl. Bibliotek, København
  • Maleri (med familie) av ukjent kunstner; Københavns bymuseum
  • Maleri, antakelig av Hans Hansen; Estruplund