Faktaboks

Jørgen Garnaas
Jørgen Christensen Garnaas
Død
27. november 1798, Bergen
Levetid - kommentar
Født 1723 (døpt 18) i Nes, Buskerud
Virke
Billedskjærer og postrider
Familie
Foreldre: Bonde Christen Garnaas og hustru Olaug. Gift 1) 11.11.1761 med Judithe Andersdatter Foss (1742–29.3.1782); 2) 29.10.1786 med enken Margaretha Berge (ca. 1744–14.5.1795).

Jørgen Garnaas er først og fremst kjent for sine påkledde dukkefigurer av tre og figurer skåret i elfenben som fremstiller en norsk bondestand på midten av 1700-tallet, særlig miniatyrfigurene i elfenben som har vært forelegg for skulpturene i parken Nordmandsdalen i Fredensborg Slotspark i Danmark.

Garnaas slo seg ned i Bergen en gang mellom konfirmasjonen 1742 og 1751, da han sa fra seg arven i farsgården Garnos i Hallingdal. I verket Dansk, Norsk, og Svensk, Kunstner-Lexicon (1829) ble det skrevet om Garnaas at “han havde særdeles Talent til at udklæde Dukker, som norske Bønder, skar ogsaa Billeder i Træ […] Omendskjøndt vandfør paa Hænder og Fødder, gjorde han allehaande kunstige smaae Sager og Billeder, forestillende norske Bønder, som modtoges i det Kongelige Kunstkammer i Kjøbenhavn”. Ifølge Journal for Kunstkammeret i København 1771 ble det registrert 56 påkledde dukkefigurer (ca. 23 cm) laget av Garnaas, samt en mann i kamp med bjørn av elfenben, en elg og et hus som viste et bryllupsmåltid. Bergens Museum eier i dag 44 påkledde dukker. De antas å utgjøre en av flere serier dukker iført lokale samtidsdrakter som er tilskrevet Jørgen Garnaas.

Fremstillingen av slike dukkefigurer kan ha eksistert både forut for og samtidig med produksjonen av miniatyrfigurene i elfenben og hvalrosstann. De fleste elfenbensfigurene (ca. 10 cm) viser lokale draktskikker med attributter for lokale næringer, på samme måte som de påkledde dukkefigurene. Med forelegg i elfenbensfigurene av Garnaas laget hoffbilledhugger Johann Gottfried Grund i 1760- og 1770-årene 61 sandsteinsskulpturer til parken Nordmandsdalen i Fredensborg Slotspark. Parken ble anlagt etter initiativ fra kong Frederik 5, og den skulle vise “Indbyggerne” i kongeriket Norge med skattlandene Island, Grønland og Færøyene. To bevarte brev viser at Garnaas var i København 1764 og 1766, og han har fått utbetalt 100 riksdaler i årlig lønn av kongen mellom 1764 og 1771 for sine draktfigurer av elfenben.

Etter avsluttet oppdrag med elfenbensfigurene bad Garnaas selv om å få en stilling ved post- og tolletaten i Bergen, en stilling som gav ham kallenavnet “Jørgen postrider”.

Figurer som fremstilte det “enkle” og “primitive” folket var knyttet til samtidens interesse for det eksotiske og fremmedartede, samtidig som det representerte opplysningstidens engasjement i å dokumentere naturen. En kan også si at figurene representerte en begynnende interesse for nasjonenes etniske røtter.

Elfenbensfigurene har også vært laget i flere serier, og de har vært samlerobjekter blant samtidens øverste sosiale sjikt. Da Den kongelige Danske Porcelainsfabrik 1777–1814 laget sin Nordmandsdals-serie i porselen, hadde også de utgangspunkt i figurene til Garnaas. Det antas at hans ferdighet i å skape små “Positürer” ble oppdaget gjennom en lokal embetsmann, som så har knyttet kontakten med kong Frederik 5. En gruppe elfenbensfigurer som Vindhund, signert “Jørgen Christensen Garnaas Fecit 1758”, den Norsche Biørn 1758 og Løve 1758, kan representere starten på produksjonen av miniatyrene. Elfenbensfigurene Tront Suendsens kamp med en bjørn og Postjæger til hest, som i likhet med draktfigurene ikke er signert eller datert, kan derimot tilhøre en senere periode.

Verker

    Garnaas' verker finnes i

  • Bergens Museum, Bergen
  • Norsk Folkemuseum, Oslo
  • Kunstindustrimuseet i Oslo
  • Vitenskapsmuseet i Trondheim
  • Nationalmuseet i København
  • Rosenborg Slot, København
  • Herzog Anton Ulrich-Museum, Braunschweig

Kilder og litteratur

  • L. Dietrichson: Den norske elfenbensskjærer Magnus Berg. Et bidrag til den norske kunsts historie i baroktiden,Kristiania/København 1912
  • E. Lexow: “Jørgen Garnaas og Nordmandsdalen”, i Bergens Museums Aarbok1915–16, s.1–77
  • V. P. Christensen: “Nordmandsdalen og dens figurer”, i Kunstmuseets Aarsskrift,København 1917, s. 171–173
  • O. Andrup: “Om Nordmandsdalens Figurer”, i Fra Arkiv og Museum,serie 2, bd. 1, København 1925, s. 78–86
  • K. Uldall: “De Garnaasske Figurer”, i Fra Arkiv og Museum,serie 2, bd. 2, København 1927, s. 31–38
  • E. Lexow: biografi i NBL1,bd. 5, 1929
  • H. Grevenor m.fl.: Benskulptur og hornarbeider i Norge og på Island ca. 500–1850,katalog, Kunstindustrimuseet i Oslo, 1930
  • C. Scherer: Die Braunschweiger Elfenbeinsammlung. Katalog der Elfenbeinbildwerke des Herzog Anton Ulrich-Museums in Braunschweig,Braunschweig 1931
  • R. Rasch-Eng: “Jørgen Garnaas”, i Dølaminne, Årbok for Hallingdal1974, s.12–20
  • Aa. Noss: Statuane i Nordmandsdalen,1977
  • d.s.: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • A. Oxaal: Drakt og nasjonal identitet 1760–1917,dr.avh. (upublisert), 2000, s. 33–47