Myntgravør og medaljør. Foreldre: Lærer og kirkesanger Iver Throndsen (1816–52) og Cathrine Christophersdatter (1820–1903). Gift 30.3.1880 med Inga Marie Josefine Hansen (22.2.1856–26.10.1926), datter av restauratør og gårdeier Niels Hansen (1820–59) og Inger Gurine Olsdatter Svindal (1815–69).

Med Ivar Throndsen fikk landet en myntgravør og en medaljekunstner som gjorde slutt på den dominans som utenlandske kunstnere lenge hadde hatt innen norsk mynt- og medaljefremstilling. I Throndsens omfattende medaljeproduksjon er nasjonale overtoner til stede i rikt monn.

1870 kom Throndsen i gravørlære hos juveler Jacob Tostrup i Christiania. I læreårene gikk han også på Den kgl. Tegneskole, der han modellerte under Julius Middelthun. Da læretiden var slutt og han hadde arbeidet et år hos gravør Wiken i Christiania, fikk Ivar Throndsen 1877 et offentlig stipend på 300 kroner for å utdanne seg til medaljør i utlandet. Han drog først til København, der han arbeidet hos ordensjuveler Carl Michelsen. Etter et års tid anbefalte denne ham til den franske medaljekunstner Ernest Paulin Tasset.

Mens Throndsen var elev av Tasset i Paris, ble han 1879 ansatt som stempelskjærer (tittelen ble endret til myntgravør 1900) ved Den kgl. Mynt på Kongsberg. Det var på offentlig oppfordring at han hadde søkt stillingen. Både Tostrup og Middelthun, som selv var sønn av en tidligere stempelskjærer på Kongsberg, hadde anbefalt ham på henvendelse fra administrasjonen for Sølvverket og Mynten på Kongsberg. Throndsen betinget seg enda et studieår i Paris, noe han fikk innvilget. Man ville også at Throndsen skulle tilbringe en tid hos medaljøren Wilhelm Kullrich, sjefgravør ved den kongelige prøyssiske mynt i Berlin. Kullrich hadde utført de daværende norske myntstempler.

Ved Mynten på Kongsberg var Ivar Throndsen virksom fra 1880 til han tok avskjed 1926. Han graverte stemplene til de aller fleste norske myntene fra disse årene. Blant disse er minnetokronene for unionsoppløsningen 1905 og minnetokronen til grunnlovsjubileet 1914.

Ved siden av arbeidet med myntstemplene fikk Ivar Throndsen en ganske generøs anledning til privat å arbeide som gravør og medaljør. Hans produksjon her omfatter ca. 500 arbeider – medaljer, plaketter, sjetonger og merker. Dels var dette bestillingsarbeider, dels var det arbeider han selv fikk ideen til, og som han så utførte og utgav på eget initiativ. Blant disse siste må særlig nevnes Ivar Throndsens 17. mai-medaljer, en lang serie som strakte seg, med årvisse utgivelser (unntatt 1918), fra 1884 til 1920. Disse småmedaljene med nasjonale fyndord, bilder av nasjonale minner, norske personligheter og norsk natur hadde en bred, folkelig appell. De fikk stor utbredelse, ikke minst i de årene da unionskampen raste som verst.

Ivar Throndsen arbeidet ofte i det ganske lille format. Hans omfattende produksjon må sies å være av vekslende kvalitet. Som et av hans beste arbeider fremheves gjerne portrettet av Oscar 2 på medaljen til landbruksmøtet i Trondheim 1902. Han var representert ved internasjonale medaljeutstillinger i Brussel og New York, begge 1910.

På Kongsberg var Throndsen aktiv også på andre måter. Han var formann i Kongsberg Arbeidersamfund 1883–88, bystyremedlem for Venstre 1899–1904 og medlem av Kongsberg Sparebanks direksjon 1906–26. Han spilte en fremtredende rolle i byens forenings- og selskapsliv, der han fikk vise sine talenter som amatørskuespiller og deklamatør.

Ivar Throndsen ble tildelt kong Oscar 2s fortjenstmedalje i sølv 1896 og kong Haakon 7s kroningsmedalje i sølv (som han selv hadde gravert) 1906.

    Et utvalg

  • 17. mai-medaljer, 1884–1917, 1919 og 1920
  • Minnetokrone, 1905
  • Minnetokrone, 1914
  • ca. 500 medaljer, plaketter, sjetonger og merker, beskrevet og avbildet i Støren og Holst 1937 (se nedenfor, avsnittet Kilder)
  • HEH 1930
  • R. Støren: Biografiske efterretninger om noen Romeriksslekter, 1932
  • R. Støren og H. Holst: Myntgravør Ivar Throndsens medaljer, sjetonger og merker, 1937
  • C. S[varstad]: “Myntgravør Ivar Throndsen 1853 – 29. mars – 1953”, i Gullsmedkunst 1953, s. 41–42
  • E. Lindberg: “Om norskt i mitt medaljskåp”, i Nordisk Numismatisk Årsskrift 1963, s. 180–190
  • K. Skaare: biografi i NBL1, bd. 16, 1969
  • A. Aaserud og B. R. Rønning: biografi i NKL, bd. 4, 1986
  • Maleri av Vilhelm Peters 1898; dep. NG
  • Relieff (bronse, brystbilde) av Ragnvald Støren, 1934; Den kgl. Mynt, Kongsberg
  • Portrettmedalje (sølv og bronse) av Øivind Hansen, 1953