Skogforsker. Foreldre: Skogforvalter John Iversen Samset (1888–1974) og Kristi Søfteland (1893–1973). Gift 24.7.1948 med Eva Olaug Benterud (21.2.1922–), datter av disponent Jørgen Benterud (1891–1961) og Thora Aadnesen (1897–2003).

Ivar Samset har gitt viktige bidrag til utvikling av driftsmetodene i skogbruket og til innføring av mekanisert utstyr. Han gjorde sin hovedinnsats innenfor skogforskningen og høyere undervisning, men han har også vært svært aktiv som arrangør av skogdager og som foredragsholder ute i skogdistriktene. Han så det som sin hovedoppgave å bidra til at slitet i skogen ble mindre og at effektiviteten i skogbruket ble bedre.

Samset vokste opp i Skien, der faren var skogforvalter i Grenland skogforvaltning, og han fikk i tidlig alder et forhold til skogen, ikke minst ved å følge faren på hans mange reiser i et distrikt som omfattet store deler av Telemark og Aust-Agder. Etter examen artium 1938 var det naturlig for Ivar Samset å velge skogen som yrkesarena. Først ble det praksis i Siljan hos Treschow-Fritzøe. Her fikk han prøve seg som vanlig skogsarbeider og fikk føle på kroppen det slitet som skogsarbeidet den gangen innebar. Etter skogskole studerte han ved Norges landbrukshøgskole på Ås, der han tok eksamen ved skogbruksavdelingen 1944.

Allerede på denne tiden stod det klart for Samset at det var gjennomføringen av skogsdriften han ville velge som sitt spesialfelt. Utbygging av et moderne skogsbilveinett var påbegynt, og det var klart at etter hvert ville det bli nødvendig å erstatte muskelkraft med maskinhestekrefter. Han la derfor opp til videregående studier ved NTH 1945–47, et spesialstudium som dekket de emnene han følte ville bli sentrale for utviklingen av driften i skogen.

I de første årene etter den annen verdenskrig var det et voldsomt press på skogbruket. Behovet for trevirke i forbindelse med gjenreisingen var stort, og det var også viktig å få fart i treforedlingsindustrien, slik at eksporten kunne skaffe landet verdifull valuta. Kravet om økt avvirkning og økt effektivitet ble tatt alvorlig av landets politiske og faglige myndigheter, og 1947 ble det vedtatt å opprette en teknisk forsøkslederstilling ved Det norske Skogforsøksvesen på Ås. Valget falt på Ivar Samset, og han var knyttet til denne institusjonen frem til han ble pensjonert ved utgangen av 1988. I løpet av disse 41 årene bygde Samset opp et forskningsteam som vakte oppsikt internasjonalt.

1956 ble Samset utnevnt til professor i skogbrukets driftsteknikk ved NLH. Han påtok seg oppgaven med den samme entusiasme som ved oppbyggingen av forskningsvirksomheten. Han utgav en rekke kompendier og annet studiemateriale, og en hel generasjon av norske forstkandidater fulgte hans engasjerte forelesninger. Ikke minst de mange utferdene, praktiske øvelsene og demonstrasjonene har vært en fruktbar symbiose av forskningsformidling og pedagogikk.

Forskningsvirksomheten gav seg utslag i en rekke faglige publikasjoner. Allerede 1950 kom avhandlingen Hogstundersøkelser i norsk granskog. Deretter fulgte en rekke større og mindre arbeider som dekker ulike deler av arbeidsvirksomheten i skogen, slik som traktortransport på snøpakkede veier, mekanisert markberedning, tynning i yngre bestand, vinsj- og taubanesystemer, helikoptertransport m.m.

Ivar Samset har vært en uredd forkjemper for bestandsskogbruket. Spesielt i den første tiden, da mekaniseringen var i sin første fase, møtte han mye motbør blant kolleger som ønsket å bevare den tradisjonelle skogsdriften. Han var en engasjert pådriver for å få introdusert nytt utstyr, og mange bedrifter som har utviklet og produsert utstyr for skogen, har hatt stor glede av de rådene de fikk av ham.

Fagområdet som Samset valgte å kalle “skogbrukets driftsteknikk”, var ikke nytt, men det hadde ikke så lange røtter. Det var derfor naturlig å søke kontakt med andre miljøer, bl.a. i Mellom-Europa, i de øvrige nordiske land og i USA og Canada. Ivar Samset ble fort en sentral person i det internasjonale samarbeidet innen sitt felt. Sin største innsats gjorde han for International Union of Forest Research Organisations (IUFRO), hvor han var visepresident 1967–71 og president 1971–76 og avsluttet med å være vert for IUFROs 16. verdenskongress i Oslo.

Selv om Samset var internasjonalt engasjert både i organisasjoner og som konsulent for ulike lands regjeringer, var det den norske skogbrukeren som stod ham nærmest. Mye av hans tid gikk med til å delta i skogdager og holde foredrag i skogeierlag, på skoler og i andre fora. Han bygde opp forsøksskoger i Hurdal og i Kviteseid, og her var det stadig besøk av folk som ville se den siste utviklingen på området. Samset var oftest til stede for selv å redegjøre for nytt utstyr og nye metoder. Også etter at han ble pensjonist, har han vært faglig aktiv; han har skrevet flere bøker og har fortsatt å reise rundt og holde foredrag.

Ivar Samset er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1968 og av skogbruksakademier i Sverige, Finland, Italia og USA. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Sveriges Lantbruksuniversitet 1977 og fikk samme år Det norske Skogselskaps gullmerke.

  • Oversikt over Samsets publikasjoner frem til 1988 finnes i Meddelelser fra Norsk institutt for skogforskning, bd. 41, 1988, s. 44–51

    Et utvalg

  • Hogstundersøkelser i norsk granskog, i Meddelelser fra Det Norske skogforsøksvesen, bd. 10, 1950, s. 397–593
  • “Tømmertransport med hest og traktor på snepakkede veier”, ibid., bd. 13, 1956, s. 593–600
  • Skogsdrift i yngre tynningsbestand, ibid., bd. 16, 1960, s. 361–597
  • Tømmertransport med Bell 204–B helikopter i fjellterreng, ibid., bd. 19, 1964, s. 189–284
  • Terrain classification of forest areas in the Greek mountains, ibid., bd. 22, 1967, s. 574–631
  • Hogstundersøkelser i norsk gran- og furuskog (sm.m. R. Strømnes og T. Vik), ibid., bd. 26, 1968, s. 293–607
  • Skogterrengets tilgjengelighet og terrengforholdenes innflytelse på skogtilstanden i Norge, ibid., bd. 32, 1975, s. 1–92
  • Krefter og effekter i vinsj- og taubanesystemer, i Meddelelser fra Norsk institutt for skogforskning, bd. 35, 1979, s. 23–211
  • “Vinsj- og taubanesystemer i norsk skogbruk”, ibid., bd. 37, 1981
  • “Skogsdrift i bratt og vanskelig terreng”, Rapport fra Norsk institutt for skogforskning nr. 13/83, Ås 1983
  • Winch and cable systems, Dordrecht/Boston 1985
  • 150 år i forsøksskogen, Ås 1995
  • Norske forstkandidater 1853–1953, 1954
  • Stud. 1938, 1963
  • HEH 1984
  • I. Aavatsmark: “Ivar Samset, forsker og praktiker. Driftsteknisk forskning innen norsk skogbruk”, i Ivar Samset. Festskrift til ære for professor dr. h.c. Ivar Samset, Meddelelser fra Norsk institutt for skogforskning, bd. 41, Ås 1988, s. 11–43
  • Maleri av Tore Juel, 1997; p.e
  • Fotografisk portrett av Kristian Bjor, 1990-årene; gjengitt i Festskrift til Ivar Samset s. 5 (se ovenfor, avsnittet Kilder)