Operasanger. Foreldre: Manufakturhandler Anton Olaf Andresen (1863–1926) og Augusta Olsen (1870–1959). Gift 1920 med Greta Maria Westlin (23.7.1899–1.10.1985), datter av disponent Pär Westlin (1860–1933) og Hedvig Melander (1867–1942). Morbror til Thorvald Stoltenberg (1931–).

Ivar Frithjof Andresen var regnet som en av 1920- og 1930-årenes beste bassangere og var særlig kjent som Wagner- og Mozart-tolker.

Han vokste opp i Kristiania som den tredje av fem søsken. Foreldrenes manufakturforretning på Grünerløkka gav etter hvert familien et bra utkomme. Etter endt skolegang arbeidet Ivar her som ekspeditør, og det hendte at han imponerte kolleger og kunder med sin klangfulle sangstemme. En av kameratene var Ole Flagstad, Kirstens bror, og under besøk hos Flagstads på Vinderen ble sanginteressen stimulert. Her ble han definert som bass og skolert deretter. Aslaug Rein forteller i sin Kirsten Flagstad-biografi (1967) at i et juleselskap hos Flagstads 1918 fremførte Kirsten og Ivar en scene fra Tosca – det var vel første og siste gang disse to opptrådte sammen; denne forestillingen overbeviste foreldrene om at han hadde en fremtid som operasanger.

Tenorstudier i Kristiania ble en blindgate, men fremgangen kom da han 1919 drog til Stockholm og studerte med dr. Gillis Bratt, Kirsten Flagstads lærer. Andresen debuterte på Stockholmsoperaen 25. oktober 1919 som kongen av Egypt i Aïda, og flere større og mindre bassroller fulgte. 1920 giftet han seg med svenske Greta Westlin – visstnok etter å ha fridd under deres første møte. Hun var musikalsk, og ble hans reisefelle og beste kritiker. 1923 ble sønnen Thorolf født.

Flere utenlandske scener viste interesse, og 1925 takket Andresen ja til engasjement ved Dresden-operaen. Her ble Wagners og Mozarts bassroller kjernen i hans repertoar, men han bidrog også til Verdi-renessansen i Dresden, bl.a. som Padre Guardiano i Franz Werfels Verdi-bearbeidelse Die Macht des Schicksals under dirigenten Fritz Busch. Han var populær som Abul Hassan i Cornelius' Barberen fra Bagdad og som Plumkett i Flotows Martha.

På invitasjon av Siegfried Wagner kom Andresen til Bayreuth 1927. Her sang han hvert år frem til 1936 under dirigenter som Toscanini, Richard Strauss og Karl Elmendorff. Han sang Wagner ved Covent Garden-operaen i London 1928–31 og på Metropolitan, New York, 1930–32. Deretter ble Berlin hans faste tilholdssted, først Städtische Oper 1932–34 og deretter Staatsoper 1934–38. Han sang Sarastro (Tryllefløyten) og Osmin (Bortførelsen fra Seraillet) ved Glyndebourne-festspillene 1935–36, og medvirket ved Wagner-festspillene i Zoppot ved Danzig (nå Sopot, Polen) 1935–37. Hjemme i Norge holdt han konserter 1922, 1929, 1932 og 1934, og var Kong Marke i Nationaltheatrets Tristan og Isolde 1932.

Andresen ble gjerne titulert svensk hovsångare og tysk Kammersänger, men var ikke utnevnt til noen av delene. 1930 ble en annerledes ære ham til del. Fetteren Olaf Larsen, eier av sjokoladefabrikken Asola, fikk låne hans initialer, portrett og anbefaling til markedsføringen av den nye halspastillen IFA.

Andresens stemme kan høres på en rekke grammofoninnspillinger fra årene 1922–30. Den er en svært vakker bass, varm og voluminøs, imponerende kompakt og mørk i klangen. Tidvis blir stemmen for tung og “rett”, og tonale usikkerhetsmomenter antyder kanskje at Andresens teknikk ikke var perfekt utviklet. Men som Wagners kong Marke (Tristan og Isolde), Hagen (Götterdämmerung) og Gurnemanz (Parsifal), og som Verdis Banquo (Macbeth) og Padre Guardiano (Skjebnens makt), viser han fin fraseringskunst og innforlivelse.

Karrieren tok slutt på et tidspunkt da en bass vanligvis innleder sine beste år. En årsak var vel nazistenes maktovertakelse; Berliner Staatsoper var kommet under Hermann Görings administrasjon. Men hovedårsaken var helseproblemer. Andresen var en kosmopolitisk bonvivant med et betydelig forbruk av fet mat, alkohol og sigaretter, og overvekt og hjertesykdom begynte å sette grenser for hans sanglige og sceniske ytelser. 1939 vendte han hjem til Sverige og bosatte seg med familien i Askersund ved Vättern. Han kunne ikke lenger leve av sangen, og deltok bare i noen få lokale konserter. Han forsøkte seg uten hell som parfymegrossist. Andresen døde i Stockholm av et hjerteattakk den 26. november 1940. Han er gravlagt i Askersund.

    Innspillinger

  • Ivar Andrésen Preiser Lebendige Vergangenheit, 1990
  • Ivar Andrésen II Preiser Lebendige Vergangenheit, 1996
  • Avisartikler, leksikonartikler, intervjuer med familien