Gullsmed. Foreldre: Gullsmed Arthur David-Andersen (1875–1970) og Helene Sofie Hirschholm Bentzen (1881–1966). Gift 1928 med Bergljot Haldor-Larsen (18.8.1903–30.12.1990), datter av Jørgen Haldor Larsen og Anna Spiehlmann.

Ivar David-Andersen var aktiv som formgiver og bedriftsleder i gullsmedfaget i mer enn 50 år, og gjorde også en betydelig innsats i fag- og bransjeorganisasjonene.

David-Andersen tok examen artium 1921 og Krigsskolens nederste avdeling året etter. Han gjennomgikk sin læretid på farens verksted fra 1922 og avla svenneprøve som sølvarbeider 1926. Samtidig gikk han på gullsmedlinjen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS), som ble ledet av Jacob Prytz. Undervisningen var nettopp blitt lagt om etter nye og moderne prinsipper, og mange av dem som kom til å dominere norsk gullsmedkunst fra 1930-årene og frem til 1960-årene, var studenter der samtidig med Ivar David-Andersen. Vintrene 1927 og 1928 oppholdt han seg i Paris, der han studerte tegning og modellering, bl.a. hos billedhuggeren Ossip Zadkine.

Det var i denne tiden, fra han gikk ut av SHKS og til begynnelsen av 1930-årene, at han var mest aktiv som formgiver. Han overtok ledelsen av firmaets verksted 1929, og omtrent samtidig ble tre av hans venner fra SHKS, Thorbjørn Lie-Jørgensen, Guttorm Gagnes og Harry Sørby, ansatt som tegnere i firmaet. Dette ble innledningen på en blomstringsperiode i firmaets historie. Disse formgiverne gjorde stor suksess på flere utstillinger i utlandet i 1930-årene. Det var nyklassisismens idealer som først dominerte arbeidene, etter hvert kom funksjonalismens formspråk til å dominere.

Ivar David-Andersen tegnet også selv flere fine gjenstander i disse årene. Hans arbeider er strengt komponert med utgangspunkt i rene geometriske former. Fremheves må et sølv kaffeservise fra 1928, som eies av Kunstindustrimuseet i Oslo. I emaljearbeidene, som etter hvert var blitt en av firmaets spesialiteter, brukte han sterke, rene farger.

1935 løste Ivar David-Andersen håndverksbrev, og utover i 1930-årene viet han seg stadig mer til administrativt arbeid i firmaet og til organisasjonsarbeid. Han var spesielt opptatt av rasjonaliseringsarbeid innen gullsmedfaget. 1945 fikk han Polyteknisk Forenings sølvmedalje for sin besvarelse av prisoppgaven Hvordan bør jeg rasjonalisere? Denne besvarelsen skrev han mens han sammen med andre norske offiserer satt i krigsfangenskap i Tyskland 1943–45, og den ble utgitt som bok 1947. Han skrev også en bok om varekunnskap i gullsmedfaget.

Ivar David-Andersen ble kompanjong i familiefirmaet 1946, og 1952 overtok han ledelsen av bedriften. Som øverste leder satte han sitt preg på produksjonen med sine estetiske og håndverksmessige vurderinger. Han hadde et skarpt syn og bestemte meninger. Han fikk også tid til å tegne enkelte arbeider selv, men det var arbeidet for faget og firmaet som dominerte. Han var opptatt av fagets fremtid, særlig med bakgrunn i erfaringer i eget firma, der han opplevde rekrutteringsproblemer og maskinenes stadige fremmarsj. 1959 gjorde han bedriften om til et aksjeselskap med seg selv som styreformann. 1972 overlot han den daglige ledelsen til sønnen Jon David-Andersen, men fortsatte selv å arbeide i firmaet.

Akkurat som sin far kom Ivar David-Andersen til å spille en viktig rolle i håndverksorganisasjonene og gullsmedfagets organisasjoner. Han deltok i stiftelsen av Polyteknisk Forenings rasjonaliseringsgruppe, der han var nestformann 1946–60. Han var nestformann i Norges Gullsmedforbund 1947–52 og formann i Gullsmedfagets Rasjonaliseringsselskap GULLRA 1959–65. Han var formann i Gull- og Sølvvareleverandørene 1958–63 og 1965–67. I Oslo Håndverks- og Industriforening var han medlem av hovedstyret 1945–51 og samtidig formann i foreningens utstillingsutvalg. Han ble medlem av styret for SHKS 1949 og var styremedlem ved Kunstindustrimuseet i Oslo 1949–76. Han var også medlem av Norges Industriforbunds hovedstyre 1964–68 og medlem av rådet i Norsk Designsentrum 1965–72.

Som takk for sin innsats for gullsmedhåndverket i Norge fikk Ivar David-Andersen Norges Gullsmedforbunds hederstegn 1972, og han ble æresmedlem 1976. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1973.

    Bøker

  • Hvordan bør jeg rasjonalisere? En orientering om spørsmål av betydning for en vellykket rasjonalisering, særlig av bedrifter med variert produksjon, 1947
  • Litt om hva en butikkdame i gullsmedfaget bør vite, 1954 (ny utg. Litt varekunnskap for butikkpersonalet i gullsmedfaget, 1965)
  • Stud. 1921, 1971
  • HEH 1979
  • J.-L. Opstad: David-Andersen 100 år i norsk gullsmedkunst. Gullsmedkunst og stilhistorie 1876–1976, 1976
  • T. Hagberg: “Kunsthåndverkerne og David-Andersen”, i Kunsthåndverk nr. 4/1996