Teolog. Foreldre: Skolebestyrer Nils Asheim (1895–1966) og Magnhild Asheim (1896–1988). Gift 1957 med Tora Raastad (14.7.1927–), datter av lektor Haakon Hansen (1899–1993) og lærer Kirsten Raastad (1900–85).

Ivar Asheim var professor i religionspedagogikk og senere etikk ved Menighetsfakultetet fra 1970 til han gikk av med pensjon 1994.

Asheim vokste opp på Valdres folkehøgskole på Leira. Hans far, som var styrer på skolen, stod for en kombinasjon av pietistisk lekmannstradisjon og folkehøgskolens kulturåpenhet. Som teologisk student ved Menighetsfakultetet kom Asheim i kontakt med Bjarne Hareide, leder av Institutt for Kristen Oppseding, og i sin tid som stipendiat ved fakultetet (1954–62) hørte han med i den nærmeste kretsen rundt Hareide.

Asheims interesse for oppdragelsesspørsmål ble bestemmende for hans valg av emne til doktorgraden. I Glaube und Erziehung bei Luther (1961) gjelder interessen ikke bare spørsmålet om Luthers bidrag til pedagogisk tenkning, men om den plassen det pedagogiske har innenfor rammen av hans teologi som helhet. Asheim viser hvordan Luther ved hjelp av toregimentslæren (som skiller mellom Guds åndelige og verdslige makt) definerte oppdragelsen som en samfunnsoppgave, begrunnet i skapelsesteologi og naturrettstenkning. I dette perspektivet er det dermed tale om en klar avgrensning mellom teologi og pedagogikk. Men Asheim finner hos Luther også holdepunkt for en konstruktiv forbindelse mellom de to, ikke minst på kristendomsundervisningens område.

På dette sentralt lutherske grunnlaget har Asheim selv etablert religionspedagogikk som akademisk disiplin i Norge. Den har sin plass innenfor den teologiske fagkretsen, men som en “dialogisk-kooperativ” virksomhet står den likevel i nær kontakt med andre pedagogiske fagmiljø og har i prinsippet samme faglige omfang som den allmenne pedagogikken. Ut fra en overbevisning om at kristentroen gjør krav på hele menneskelivet, har Asheim ikke villet avgrense religionspedagogikken til et bestemt emneområde, men ser dens begrensning i en synsvinkel og en behandlingsmåte som er betinget nettopp av dens teologiske utgangspunkt.

Asheim ble utnevnt til dosent i religionspedagogikk ved Menighetsfakultetet 1963, men allerede to år senere tiltrådte han stillingen som direktør for den teologiske avdeling i Det lutherske Verdensforbund i Genève. 1970 kom han tilbake til Menighetsfakultetet, nå som professor i religionspedagogikk, og fra 1979 innehadde han professoratet i etikk samme sted. Etter oppnådd pensjonsalder 1994 var han ansatt som seniorforsker ved Norges Forskningsråd til 1997.

Selv om Asheim både som religionspedagog og som etiker har behandlet et vidt spektrum av temaer, ligger tyngdepunktet for hans innsats i begge fagene innenfor diskusjonen om grunnlagsspørsmålene. I begge de to lærebøkene i etikk som ble utarbeidet av lærere på Menighetsfakultetet henholdsvis i 1980- og 1990-årene, har Asheim skrevet den prinsipielle delen. Her betoner han Bibelens betydning som eneste legitime normgrunnlag for kristen etikk. Men Asheim har også vist både evne og vilje til samtale med talsmenn for utenomteologiske grunnposisjoner i samtidens etiske debatt. I Øyet og horisonten har han drøftet det bidraget som kristen etikk med basis i luthersk toregimentstenkning kan gi på ulike etiske felt, mens han i Hva betyr holdninger? har søkt å reformulere dydsetikken som fellesskapsforankret holdningsetikk og å påvise dens rett som én av flere gjensidig utfyllende tilnærminger til moralske problemer.

Gjennom sin sentrale posisjon i lærerkollegiet på Menighetsfakultetet var Asheim blant dem som i særlig grad kom til å prege utviklingen av fakultetet i 1970- og 1980-årene. I tillegg til sin lærergjerning har han medvirket i flere offentlige og kirkelige utvalg. Han var den første formann i Den norske kirkes læreutvalg (1981–85) og dets etterfølger, Den norske kirkes lærenemnd (1987–91), og har også spilt en betydelig rolle i internasjonale teologiske samarbeidsorganer. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi siden 1980 og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1995.

  • Glaube und Erziehung bei Luther. Ein Beitrag zur Geschichte des Verhältnisses von Theologie und Pädagogik(dr.-avh.), Heidelberg 1961
  • Religionspedagogikk. En innføring, 1976
  • “Innlednings- og grunnlagsspørsmål”, i A. Smith (red.): På skaperens jord. En innføring i kristen etikk, 1984
  • Religionspedagogikk. Tolkning, undervisning, oppdragelse (sm.m. S. D. Mogstad), 1987
  • Øyet og horisonten. Grunnproblemer i aktuell etikkdebatt, 1991
  • Mer enn normer. Grunnlagsetikk, 1994
  • Hva betyr holdninger? Studier i dydsetikk, 1997
  • S. D. Mogstad og L. Østnor: “Troen og virkeligheten. Hovedlinjer i Ivar Asheims forfatterskap”, i d.s. (red.): Forankring og forandring. Verdier for det nye Europa. Festskrift til Ivar Asheim på 65-årsdagen den 5. august 1992, 1992