Samisk politiker, lærer og folkelivsgransker. Foreldre: Gårdbruker og handelsfaktor Per (Peder) Sabasen (Sabbasen) (1832–1900) og Bigi (Britha) Henriksdatter Aikio (1834–1908). Gift 8.1.1905 med jordmor Marie Gunneva Hansdatter Holm (2.5.1876–28.10.1961), datter av gårdbruker og sagmester Hans Holm Olsen (f. 1833) og Marit Gulbrandsdatter (f. 1836).

Isak Saba ble som første same valgt inn på Stortinget 1906. I årene som fulgte, var han den fremste representanten for den samiske befolkningen i Finnmark. Gjennom sitt virke som folkeminnegransker gjorde han også en stor innsats for å fremme og bevare samisk kultur.

Saba var født på Reppen i Nesseby, innerst i Varangerfjorden. Han var av ren samisk ætt, eller som han selv beskrev det “en blanding av sjøfin, fjeldfin, enarefin og skoltefin”. Allerede på folkeskolen viste han evner utenom det vanlige. I årene etter konfirmasjonen arbeidet han som handelsbetjent i Vadsø og Kiberg. Våren 1896 fikk han friplass på Tromsø Seminar, der han 1898 tok en god lærereksamen.

Samme vår ble han ansatt som lærer i Landersfjord, Ifjord og Storfjord kretser i Lebesby. Under oppholdet i Lebesby hadde han fri to år for å utdanne seg videre. 1900 tok han middelskoleeksamen i Kristiania, og 1902–03 leste han til artium i Tromsø. Målet var å bli prest, men pengemangel satte en stopper for artiumsstudiene. 1905 var han tilbake i Nesseby som lærer og kirkesanger. Ved siden av var han fast kirketolk. Han ble valgt inn i herredsstyret og var varaordfører 1907–10.

Det var en allianse av sosialister og sameaktivister som 1906 brakte Saba inn på Stortinget som representant for sosialdemokratene i Øst-Finnmark krets. Samene var på denne tiden utsatt for et sterkt press fra myndighetene, som med mange midler forsøkte å få dem til å oppgi sin kultur, sitt språk og sitt levesett. Forslaget om en egen samisk stortingsrepresentant kom som en reaksjon mot den harde fornorskningspolitikken. Saba var en flittig bidragsyter i sameaktivistenes avis Sagai Muittalægje, og det var krefter knyttet til denne avisen som kjempet frem hans stortingskandidatur.

Før valget hadde Saba utgitt et eget program, “Samenes særprogram”, der han tok opp saker som berørte alle de store samegruppene. I tiden på Stortinget la han frem alle de programfestede sakene og andre spørsmål som angikk samer. Av de ikke-samiske sakene han tok opp, dreide de fleste seg om lokale forhold i Finnmark. Som person var Saba beskjeden og tilbakeholden og forsøkte å unngå strid om han kunne det. Det kan ha gjort sitt til at han fikk svært lite igjennom av de sakene han la frem.

Saba ble gjenvalgt 1909, men tapte stortingsplassen ved valget 1912. At Sagai Muittalægje, hans fremste støtte i valgkampene, gikk inn 1911 kan ha bidratt til dette. Motstandernes agitasjon mot Saba var også blitt mer rasistisk. Den viktigste årsaken var likevel den sviktende valgdeltakelsen, som gjorde at sosialistene i Øst-Finnmark tapte stemmer.

Fra 1916 og til sin død 1921 var Saba lærer i Vardø. Blant hans elever her var den senere kjente samiske kunstneren John Savio. Det var Saba som gav Savio den første undervisning i frihåndstegning og oppmuntret ham til å bli kunstner.

“Ethvert folkeslag som ikke skal bli oppslukt av andre folkeslag, må ivareta sine folkemelodier, eventyr og sagn sammen med morsmålet og fedrenes skikker og seder”, skrev Saba 1905. Selv gav han viktige bidrag til bevaringen av samisk kultur gjennom sitt virke som folkeminnesamler.

Saba kjempet hele sitt liv for samenes sak. Han forsøkte å vekke den norske befolkningen til å ta ansvar for den kulturelle undertrykkingen av samene. Samtidig engasjerte han seg like sterkt for at samene selv skulle ta kampen opp mot uretten og undertrykkingen.

I ettertid er Saba kanskje mest kjent for å ha skrevet Sami soga lávlla, eller Samefolkets sang, som ble vedtatt som samenes felles nasjonalsang på Samekonferansen 1986. Diktet er i seg selv en programerklæring. Et av versene lyder slik: “Våre fedre før har seiret – over dem som urett øvet. La oss også motstå brødre – dem som vil oss underkue! Solens sønners seige avkom! Aldri skal du overvinnes, om det gyldne språk du vokter, husker dine fedres tale: Sameland for samene!”

  • Om sammensatte lappiske stedsnavn, Tromsø museums årshefter 1919 nr. 5, Tromsø 1920
  • Sāme-sogâ lāwlâ el. Samefolkets sang, i Sagai Muittalægje nr. 7/1906 (fotostatkopi Tromsø 1993)
  • Ufullendt selvbiografi (frem til 1903), finnes i Etnografisk Institutt, UiO
  • Social-Demokraten 4.10.1909 og 4.6.1921
  • HEH 1912
  • Lindstøl, bd. 1, 1914
  • K. Nissen: biografi i NBL1, bd. 12, 1954
  • E. Lockert: Fra gjennombrudd til konsolidering. Stortingsvalget i Tromsø Amt og Tromsø by 1906, h.oppg. UiO, 1974
  • L. Eriksen: Isak Saba, stortingsmannen, h.oppg. UiO, 1975
  • Pax Leksikon, bd. 5, 1980
  • Ø. Bjørnson: På klassekampens grunn (1900–1920), bd. 2 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 2, 1990
  • R. Jernsletten: Samebevegelsen i Norge. Idé og strategi 1900–1940, Tromsø 1998
  • Litteraturliste finnes også i Nissens artikkel i NBL1 og i L. Eriksens hovedoppgave (se ovenfor)
  • Fotografisk portrett og gruppebilde i AAB, Oslo