Orienteringsløper. Foreldre: Verksmester Odd Thoresen (1913–84) og kontorist Solveig Henriksen (1907–82). Gift 17.8.1968 med Åge Hadler (1944–).

Ingrid Hadler var den dominerende kvinnelige orienteringsløperen i Norge da orienteringssporten fikk sitt gjennombrudd som publikumsidrett via TV-skjermen i 1960-årene. Den lyshårede ungpiken personifiserte bildet det norske folk fikk av skogens og kartets idrett.

Ingrid Thoresen fikk sitt store gjennombrudd 1965 da hun ble nordisk mester individuelt i en alder av bare 19 år. Deretter fulgte en rekke topplasseringer. Hun ble verdensmester individuelt 1970 etter å ha tatt sølvmedalje 1968. 1968 ble hun også verdensmester i stafett. I denne øvelsen har hun i tillegg sølv 1974 og bronse 1966 og 1970. Hun ble nordisk mester i stafett 1965 og 1971. I norgesmesterskapene dominerte hun stort og vant 15 senior-NM fra 1964 til 1972. Seirene ble fordelt i ordinær og lang løype, etter at kvinner også fikk anledning til å løpe den sistnevnte distansen, og i stafett, der hun har representert Freidig fra hjembyen Trondheim og BUL fra Oslo. Ingrid Hadler fikk med seg fem kongepokaler i løpet av karrieren.

Ingrid Hadler var en allsidig idrettsutøver, som også deltok i friidretts- og ski-NM. 1964 vant hun Norges første juniormesterskap i langrenn for jenter over fem kilometer, en tittel hun forsvarte året etter. I friidrett vant hun fire kilometer terrengløp 1964. Løpsstyrke var da også en av hennes fremste egenskaper som orienteringsløper.

Orientering er en idrett med et tett miljø; familierelasjoner eksisterer og familiebånd oppstår. Ingrid Thoresen kom fra en orienteringsfamilie der både far og storebror var ivrige utøvere. Det lokale trondheimsmiljøet var sterkt og bidrog til å øke interessen for orientering på stadig høyere nivå. Hun giftet seg med en annen stororienterer, Åge Hadler, og hun har en nevø, Petter Thoresen, som har vært en av 1990-årenes ledende mannlige orienterere.

Ingrid Hadler har vist et klart kvinnepolitisk engasjement innenfor idretten. Hun ble den første kvinnen som løp i det svenske storløpet Tiomila (1969). Dette arrangementet med enorm prestisje i orienteringsverdenen var, om ikke i regelboken, så desto mer i praksis og tradisjon, kun for menn. Ingrid Hadler “snek” seg imidlertid med på en måte som kunne minne om 1970-årenes aksjoner for å få kvinnelig innpass i bl.a. Holmenkollstafetten. Under navnet “Einar Nordås” løp hun en av de mørke nattetappene med sitt lange lyse hår godt tildekket. Da dette ble kjent, ble det gjort formelle regelendringer slik at det året etter ble offisielt forbudt for kvinner å delta. Selv om dette ikke er av de mest kjente idrettspolitiske aksjonene med det siktemål å åpne flere idretter for kvinner, viste Hadlers deltakelse det etter hvert anakronistiske i å nekte kvinner å delta. Datidens innvendinger var nemlig en blanding av estetisk krenkelse ved synet av svette og slitne kvinner, sportslige og helsemessige betenkeligheter over at kvinner skulle utsettes for slike anstrengelser, og organisasjonsmessige innvendinger mot at arrangementene nå ville ta altfor lang tid. Ingrid Hadlers deltakelse slo beina under de fleste slike argumenter. Ingrid Hadler var også med på aksjoner for å få opphevet forskjellsbehandling av kvinner i ski- og friidrettsmiljøet.

Utenom idretten har Ingrid Hadler utdannet seg til og praktisert som fysioterapeut. Hun gikk ut fra Statens Fysioterapihøyskole 1968. Hun var deretter ansatt ved Sophies Minde, Bygdøy Allé fysikalske institutt og Skovbakken fysikalske institutt til hun 1976 etablerte eget firma, Bryn Helsesenter fysioterapi. Hennes helsepolitiske engasjement har vært synlig på flere områder. Hun ble medlem av den komiteen som utarbeidet forslag til Tobakksloven (lov om forbud mot tobakksreklame og merking) allerede 1970.

Hadler utgav 1970 sammen med sin mann boken På tvers av stiene. For sine allsidige idrettsprestasjoner på toppnivå mottok hun 1965 Porsgrunds ærespris. 1970 ble hun tildelt Olavsstatuetten. Hun er æresmedlem av Idrottslaget i Bondeungdomslaget.

  • På tvers av stiene. Med giftering, kart og kompass (sm.m. Å. Hadler), 1970
  • I. og Å. Hadler: På tvers av stiene,se under Verker
  • K. Berglia m.fl. (red.): Orienteringsidretten i Norge gjennom 90 år,1987
  • R. Bryhn og K. A. Tvedt (red.): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon,1990
  • HEH 1994
  • SNL,bd. 6, 1997
  • Aftenp. 24.6.1999
  • samtale med I. Hadler 26.4.2000